10.4.1 Årsberetning
Innledning
Stavanger natur- og idrettsservice KF ble opprettet 1. januar 2006.
Foretakets formål er presisert i §3 i vedtektene slik:
Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.
Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.
Foretaket skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, dersom dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.
Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.
Eierstyring kommunale foretak
Stavanger bystyre er foretakets øverste myndighet (eierorgan). Bystyret er således direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør foretakets generalforsamling. Bystyret fastsetter rammene for styrets myndighet og foretakenes virksomhet gjennom vedtektene.
Bystyret oppnevner 4 medlemmer med varamedlemmer, samt styrets leder og nestleder. Valgperioden er 4 år og følger kommunevalgperioden. Styremøtene holdes for åpne dører. 1 medlem med varamedlem velges blant de fast ansatte.
Stavanger kommune ivaretar en rekke roller overfor de kommunale foretakene. Kommunen er bl.a. bestiller, myndighetsutøver og eier av foretakene. Det er således hensiktsmessig å rendyrke og ansvarliggjøre eierrollen overfor foretakene. Stavanger kommune har derfor utarbeidet eierstrategi for Stavanger natur- og idrettsservice KF, jmf. vedtak i bystyret den
20. september 2010 i sak 86/10 – ”Forslag til eierstrategier for kommunale foretak (KF)”. Dette arbeides det tett med mellom administrasjonen i Stavanger natur- og idrettsservice KF og ledelsen i hhv avdeling Park og vei og Idrettsavdelingen i Stavanger kommune. Andre områder i kommunen, kan der mulig og formålstjenlig, benytte leveranser fra Stavanger natur- og idrettsservice KF. Plan og anlegg og Stavanger eiendom er gode eksempler på det.
Foretakets formål og visjon
Foretakets driftsområder
Park, vei og anlegg er delt inn i seks hovedavdelinger.
Park har ansvar for grønt miljø rundt offentlige og private uteområder, parker, badestrender og friområder. Avdelingen er organisert i to grupper der den største har ansvar for parkområder i kommunen og den andre er etablert med spesielt ansvar for Hinna bydel. Vei har ansvar for drift og vedlikehold av trafikkarealer dvs. veivedlikehold sommer og vinter, renhold i sentrum, trafikksikkerhet, god fremkommelighet, miljø og service. Barns uterom leverer tjenester innen etablering, rehabilitering og vedlikehold av lekeplasser og barnehager. Anlegg har ansvar for opparbeidelse av grøntanlegg, lekeplasser og turstier, og opparbeidelse og rehabilitering av infrastruktur. Prosjektgruppen ivaretar spesialområder som fri sikt, friområder og andre. Verkstedet er også underlagt denne avdelingen og har blant annet teknisk vedlikehold og reparasjoner av maskiner og utstyr.
Bad og idrett har ansvar for drift, vedlikehold og tilsyn av kommunens svømmehaller, idrettshaller og kombinert bygg.
Ansatte i avdelingen foretar forefallende vedlikehold, følger opp brukere av anleggene og besørger generelt orden og låsing. En viktig oppgave for ansatte i Bad og idrett er sikkerhet og trygghet i og utenfor anleggene og det stilles høye krav til personalet med hensyn til livredning, årvåkenhet og forebyggende opplæring. Av den grunn kreves det av operatørene kompetanse og erfaring innen livredning, konfliktløsning og risikovurdering. Det stilles også krav til kompetanse om byggrelaterte risikoforhold for å ivareta brukeres sikkerhet all den tid de oppholder seg i bygget eller i uterommet.
I tillegg har Bad og idrett en avdeling Uteidrett har ansvar for uteområder rundt idrettsanleggene. Det er grøntområder til forskjønning av området eller baner og arenaer som er i daglig bruk.
Begivenheter og utfordringer i løpet av året
Nye Gamlingen ble kåret til årets idrettsanlegg i 2018, og vant prisen i konkurranse med en rekke nye idrettsanlegg. Juryen la vekt på anleggets innbydende og gjennomtenkte arkitektur, og fremhevet også at miljøaspektet var forankret i hele prosessen med bla.a. oppvarming fra 26 energibrønner.
Nye Hetlandshallen, som er en dobbel idrettshall med kunstgressbane på Kristianlyst, ble åpnet i september 2018. Prosjektet hadde en kostnadsramme på 86 millioner kroner.
Beredskapsarbeidet
Som trenden de siste år viser var også 2018 et år med store og små kriser. Beredskapen ble testet på både brøyting og islagte veier. Foretaket oppnådde enda bedre og tettere samarbeid
med både nødetater og oppdragsgivere. Gevinsten av det gode samarbeidet er raskere responstid, bedre utstyr og generelt tryggere by for besøkende og innbyggere i Stavanger. Takket være lærevillige ansatte og ledere kombinert med god innsats ble krisene i 2018 håndtert med begrensede materielle ødeleggelser. Forbedring og utvikling innenfor beredskapsområdet fortsetter i 2019 og nytt og enda bedre utstyr er forhåpentligvis på god veg.
Foretaket har et bredt ansvarsområdet innen beredskapsarbeidet og i tillegg til vintervedlikehold kan blant andre nevnes:
- Forebygging og skadebegrensning ved springflo eller overvann
- Skadebegrensning og oppsamling av oljesøl i sjø og på land
- Fjerning av rotvelt og opprydding etter storm og uvær
- Varsling og avstenging i Stavanger ved kriser i samarbeid med politi, brannvesen, kommune og andre etater
- Utrykning og behandling av alvorlige saker innmeldt via VOF som f.eks hull i vei, ras eller lekkasje i vann og avløp.
Miljøfremmende tiltak
Foretaket økte i 2016 elektriske enheter fra 1 til 8. Elektrifiseringen har fortsatt i 2017 og 2018 med henholdsvis ytterligere 3 og 2 enheter. Det er fortsatt ønskelig å bytte flere kjøretøy som drives av fossilt brennstoff over til el-kjøretøy og det forventes at dette arbeidet fortsetter i 2019. I 2018 ble det også bygget ladestasjoner for el-biler, med kapasitet til å lade 6 biler samtidig.
Fokuset på miljø holdes også i valg av metoder og tjenesteutførelse. I den forbindelse startet foretaket i slutten av 2016 et prosjekt som heter «Fra avfall til ressurs». Dette prosjektet er videreført i 2018 og er forventet å bidra stort i vårt foretak mht Co2 fangst. Organisk materiale blir omgjort til flis for oppvarming med bruk av BIO kull ovner. Foreløpig er det bare Sandnes kommune som har denne energiløsningen, men det forventes at foretaket kan levere også til Stavanger kommune i fremtiden. I 2018 ble det signert kontrakt med Bane Nor for leie av areal, hvor denne flisproduksjonen skal finne sted. Arbeidet med å utvikle tomten og legge til rette for flisproduksjon fortsetter i 2019. Planen er å komme i gang med flisproduksjon allerede i 2019.
Konseptet med «Bare vann» ble også opprettholdt i 2018. Stavanger kommune er fortsatt eneste kommune som har innført totalforbud mot kjemiske sprøytemidler og vi behersker bedre og bedre ugressbekjempelse ved bruk av bare vann. Målet om å lykkes 100% innen 2020 står fast.
På tvers av kommunegrenser
I 2018 har NIS økt antall tjenesteleveranser til Finnøy og Rennesøy kommune. I en overgang frem mot Nye Stavanger 2020 har denne tilnærmingen stor betydning for å unngå «unødvendig» investering i kompetanse- og kapitalkrevende ressurser. Foretaket har god dialog med både Finnøy og Rennesøy og det forventes at aktiviteten øker hvert år frem mot 2020. Strategi og aktiviteter koordineres også med prosjektleder i Nye Stavanger.
Flere driftsenheter fra andre kommuner har tatt kontakt med mål om å dele erfaringer i driftstekniske spørsmål eller organisatoriske spørsmål. På den måten fordeles både gode og dårlige erfaringer. Den gjensidige kompetanseoverføringen har vist et behov for å etablere en felles arena som tar opp spørsmål på regionalt nivå. Målet er at kommunale tjenesteytere innen våre arbeidsområder mest effektivt kan tjene innbyggerne, gjerne uavhengig av kommunegrenser.
Etikk
Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med « Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at vi skal ha en høy etisk standard. Åpenhet og redelighet skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for tillit mellom kollegaer og forholdet til våre brukere som er Stavangers innbyggere.
Høy etisk standard krever en kontinuerlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer blir ivaretatt. Slike prosesser er viktige for å styrke og utvikle den etiske standarden som skal kjennetegne foretaket som er en del av Stavanger kommune.
Likestilling
Styret bestod i 2018 av 3 kvinner og 2 menn, styreleder er mann ved utgangen av 2018. Ansattes representant var kvinne i 2018.
Daglig leder av foretaket er mann. Det er 1 kvinne i ledergruppen. Foretaket har en kjønnsfordeling blant ansatte med ca. 20 % kvinner og 80 % menn.
Hovedverneombud er mann og verneombudene består av en mann og en kvinne. Plasstillitsvalgte var ved utgangen av 2018 fra to fagforeninger og er hhv mann og kvinne.
Det er ikke funnet nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å ivareta likestilling da det er godt forankret i foretaket at menn og kvinner har like rettigheter og samme muligheter. Ved
rekruttering vil kvalifikasjon og personlig egnethet være gjeldende og det er like sjanser for å få arbeid uavhengig av kjønn. Ved lik kvalifikasjon og personlig egnethet kan foretaket beslutte å la kjønn bli vektlagt dersom det er store skjevfordelinger av kjønnssammensetninger hos laget/ avdelingen som har behov for arbeidskraft. Det er også en bevissthet rundt at kjønn ikke skal påvirke hvilket lønnsnivå man skal ha – her er det kun kvalifikasjoner og ansiennitet som er rådende elementer i denne vurderingen. I tillegg til likhet og likebehandling for de ulike kjønn gjelder overnevnte også forhold som f.eks. religion, legning og etnisitet m.m.
Alle personalprosesser i forbindelse med arbeidstakers rettigheter og plikter er i tråd med arbeidsmiljøloven og arbeidstakere blir behandlet på lik linje uavhengig av kjønn eller andre forhold.
Foretaket skal utøve respekt for ulikhet, slik at mangfold og inkludering viser igjen. Vi skal forholde oss på en måte som ikke krenker menneskeverdet eller menneskerettigheter.
Inkludering
Foretaket etterlever IA avtalen og er opptatt av sitt samfunnsansvar når det gjelder ivaretakelse av mennesker som lett kan falle utenfor arbeidslivet. Vi har også i 2018 opprettholdt 10 arbeidsplasser for ulike former av arbeidstrening i samarbeid med NAV og andre instanser. Hovedfokuset er på unge-voksne, eldre arbeidstakere og ansatte med innvandrerbakgrunn. Dette viktige samarbeidet fortsetter i 2019.
Helse, miljø og sikkerhet
Foretaket har eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU), som er sammensatt av tre representanter fra arbeidsgiver og tre representanter fra arbeidstakerne. Arbeidstakere har hatt ledervervet i 2018. Fra kommunens HMS-avdeling møter faglig rådgiver som observatør. Det var 5 AMU-møter i 2018.
Synergi
Det er registrert totalt 54 synergiavvik i 2018 for Stavanger natur- og idrettsservice KF. Dette har i hovedsak vært mindre alvorlige hendelser. Til sammenligning ble det registrert totalt 72 avviksmeldinger for 2017, og 90 avviksmeldinger for 2016.
Ansatte har avviksblokker for avviksrapportering og disse legger til rette for at det skal være enklere å registrere uhell, nestenulykker og utilfredsstillende forhold.
Foretaket har fokus på ansattes og brukeres sikkerhet ved utførelse av arbeid. Skader, nestenulykker og utilfredsstillende forhold meldes inn og tiltak vurderes.
Seksjonsleder og arbeidsleder går rutinemessig gjennom innmeldte saker med innmelder/arbeidssted, HMS gruppa og VO, med tanke på å finne egnede tiltak for å unngå gjentakelse (forebygge) og rette opp feil (skadebegrensende).
Statistikken for innmeldte saker for hele 2018 viser at det ble meldt inn 54 avvik.
| Kvartal | 1 | 2 | 3 | 4 | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| 2018 | 16 | 12 | 10 | 18 | 56 |
| 2017 | 31 | 11 | 19 | 10 | 71 |
| 2016 | 17 | 27 | 27 | 19 | 90 |
Det er verd å merke seg at av disse sakene har 19 avvik, eller 34% av alle registrerte avvik i 2018, oppstått som følge av brukere eller andre som ikke er ansatt i NIS. Slike saker gjelder f.eks drukningsrisiko, livreddende arbeid, tyveri og andre slike situasjoner som våre ansatte har håndtert og rapportert som avvik.
Økonomisk resultat 2018
| Avdeling | Regnskap 2018 | Budsjett inkl. endring | Regnskap 2017 | Avvik budsjett | Årsbudsjett 2018 | stabskost | Verksteds kost | justert for felleskost |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stab og felles | 22 590 379 | 22 777 000 | 16 394 275 | 186 621 | 22 777 000 | -22 590 379 | 0 | 0 |
| Anlegg | -1 938 299 | -3 054 000 | -3 283 091 | -1 115 701 | -3 054 000 | 2 764 392 | 388 956 | 1 215 049 |
| Haller | -5 192 615 | -3 908 000 | -5 588 990 | 1 284 615 | -3 908 000 | 3 709 371 | 0 | -1 483 244 |
| Bad | -4 901 818 | -4 113 000 | -2 145 206 | 788 818 | -4 113 000 | 3 788 135 | 0 | -1 113 683 |
| Uteidrett | -1 190 714 | -957 000 | -1 049 938 | 233 714 | -957 000 | 1 433 788 | 201 737 | 444 811 |
| Park | -6 646 307 | -6 347 000 | -7 129 231 | 299 307 | -6 347 000 | 6 805 140 | 957 507 | 1 116 240 |
| Vei | -6 936 203 | -6 755 000 | -4 213 817 | 181 203 | -6 755 000 | 4 089 553 | 575 409 | -2 271 241 |
| Verksted | 2 123 609 | 2 357 000 | 2 224 919 | 233 391 | 2 357 000 | 0 | -2 123 609 | 0 |
| Total | -2 091 968 | 0 | -4 791 079 | 2 091 968 | 0 | 0 | 0 | -2 091 968 |
Kommentarer til de ulike avdelinger i regnskapet pr oktober
Resultatet er ca kr 2,1 mill. bedre enn budsjett og ca kr 2,7 mill dårligere enn regnskapsresultatet i fjor.
Det har vært gjort en fordeling av kostnader og inntekter for de ulike avdelingene for å gjøre resultatene pr avdeling så nøyaktig som mulig. Vi har også gjort en fordeling av stabs- og verkstedskostnader for å kunne se på resultat etter forbruk av fellestjenester. Haller og bad er ikke tillagt verkstedskostnader da disse ikke forbruker dette. I tillegg har vi i desember internfakturert avdelingene for utlån og innleie av arbeidskraft, for eksempel i forbindelse med vinterberedskapen.
Når vi ser på resultat pr avdeling ser vi at samtlige driftsavdelinger går med positivt driftsresultat før fordeling av felleskostnader. Haller, bad og vei går med positivt driftsresultat også etter fordeling av felleskostnader.
Anlegg har et resultat dårligere enn budsjettert, samtidig som alle andre avdelinger har et resultat som er bedre enn budsjettert.
Årsaken til at det nå er flere avdelinger som har et merforbruk etter justering for felleskost, skyldes at årets investeringer på kr 6,9 mill. nå er kostnadsført i drift. I 2017 var kr 3,0 mill. finansiert av lån, og kr 4,0 mill. finansiert ved bruk av disposisjonsfond.
Stab og felles har er et ubetydelig mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 0,2 mill, av et årsbudsjett på 22,8 mill.
Budsjettavviket på Anlegg skyldes i stor grad et dårlig resultat på NIS Anleggsgartner-gruppen. De har et overskudd før fordeling av felleskostnader på kr 172.000,-, fordelt på inntekter tilsvarende kr 8.743.000 og kostnader på kr 8.571.000,-. Dette er dårligere enn budsjettert, og heller ikke tilfredsstillende i forhold til at de skal bidra til å dekke våre felleskostnader. Det er flere årsaker til det svake resultatet. I forbindelse med at det ble ansatt ny leder for avdelingen, var det i en periode på ca 3 måneder doble lønnskostnader. Dette skyldes overlapping av ny og gammel leder. I tillegg har avdelingen hatt ekstraordinære utgifter knyttet til at 3 ansatte tok fagbrev i perioden. Dette binder opp 6 personer i 2 uker, uten fakturering. For å bedre økonomien til Anleggsgartnergruppen vil vi i 2019 overføre tregruppen, med 3 ansatte, til Parkavdelingen, da deres finansielle bidrag for Anleggsgartnergruppen er for lavt. Samtidig skal den eksterne kapasiteten på lekeplassinspeksjoner tilføres Anleggsgartnergruppen. Eksterne lekeplassinspeksjoner er arbeidsoppdrag med høy avanse, som naturlig passer inn i porteføljen til avdelingen. De øvrige avdelingene under Anlegg har mindre budsjettavvik.
Mindreforbruket på Haller og Bad skyldes flere forhold. Størsteparten av mindreforbruket skyldes lavere kostnader enn budsjettert på lønn. I 2018 avviklet NIS avtale med Ren Pluss om renhold av haller og bad, og ansatte egne renholdere. Dette ble noe rimeligere enn først antatt. Vi har også noen vakante stillinger. Noen av disse har vi unnlatt å erstatte, da vi måtte ta høyde for å miste ansvaret med å drifte Gautesetehallen fra og med januar 2019. Det har også vært en del usikkerhet knyttet til bemanningen på Nye Gamlingen, som har blitt mindre kostbart enn først antatt.
Både Uteidrett, Park og Vei er så godt som i budsjettbalanse.
Verksted har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 0,2 mill. Dette skyldes refusjonsinntekter for sykemeldt arbeidstaker, samtidig som det ikke er leid inn betalt vikar.
Foretakets hovedformål er å være en utførerenhet for Stavanger kommune. Oppdrag som utføres for andre kommuner eller private aktører skal følgelig ikke ha en negativ effekt på tjenesteleveransene overfor hovedbestillere i Stavanger kommune.
Foretaket generer inntekter hovedsakelig gjennom avtaler med Park og vei, Idrettsavdelingen og Stavanger Eiendom. Det er således bestillerenhetenes budsjett som er styrende for overføringen fra bestiller til foretaket.
Foretaket har både faste kontrakter med bestillerne i Stavanger kommune, og variable kontrakter, som foretaket tildeles direkte eller via anbudskonkurranser. NIS har også i 2018 videreført satsingen og fokuset på omsetning utenfor Stavanger kommune, blant annet gjennom den eksterne anleggsgartnergruppen. Dette har ført til en omsetning utenom Stavanger kommune på kr 10,1 mill. Av denne summen utgjør salget til ekstern-gruppa kr 6,9 mill. Denne omsetninger kommer både fra private og andre offentlige institusjoner (stat, kommuner, fylkeskommune).
Tabellen under viser utvalgte nøkkeltall for 2018 og utvikling siden 2015:
| Regnskapsår | 2018 | 2017 | 2016 | 2015 |
|---|---|---|---|---|
| Resultatregnskap: | ||||
| Driftsinntekter: | 181 732 | 160 002 | 159 281 | 142 193 |
| Brutto driftsresultat: | 6 399 | 1 834 | -3 264 | 3 294 |
| Netto driftsresultat: | 8 989 | 4 791 | 6 369 | -219 |
| Regnskapsmessig mer/mindreforbuk | 2 092 | 4 791 | 6 369 | 0 |
| Balanse: | ||||
| Omløpsmidler: | 43 548 | 45 230 | 37 582 | 28 563 |
| Anleggsmidler: | 229 265 | 211 079 | 202 185 | 176 048 |
| Sum eiendeler | 272 814 | 256 309 | 239 767 | 204 611 |
| Kortsiktig gjeld: | 25 934 | 29 707 | 25 831 | 20 133 |
| Langsiktig gjeld: | 213 246 | 205 931 | 200 444 | 192 025 |
| Egenkapital: | 33 634 | 20 671 | 13 492 | -7 547 |
| Sum egenkapital og gjeld | 272 814 | 256 309 | 239 767 | 204 611 |
Tabellen viser at foretaket har en positiv egenkapital på kr 33 633 877,- pr 31.12.2018. Dette er en forbedring på ca kr 13,0 mill i forhold til 2017. Endringene skyldes overskuddet i 2018 på kr 2,1 mill., samt endringer i kapitalkontoen (avdrag på lån, tilgang i anlegg, regnskaps-messige avskrivninger m.m.) på kr 10,9 mill.
Som vi ser av tabellen øker den langsiktige gjelden kraftig år for år, noe som er et resultat av økte pensjonsforpliktelser.
| Regnskap 2018 | Regnskap 2017 | Budsjett 2018 | Budsjettavvik 2018 | |
|---|---|---|---|---|
| Salg til kommune/foretak fast | -107 716 327 | -97 262 063 | -104 706 000 | 3 010 327 |
| Salg til kommune/foretak variabelt | -48 942 321 | -39 330 630 | -42 193 000 | 6 749 318 |
| Salg av varer og tjenester | -10 456 189 | -9 591 870 | -10 275 000 | 181 188 |
| Moms | -10 131 034 | -9 879 068 | -8 478 000 | 1 653 034 |
| Bruk av fjorårets mindreforbruk | -4 791 079 | -6 369 234 | -4 713 000 | 78 079 |
| Avskrivninger | -4 674 294 | -4 905 354 | -4 950 000 | -275 706 |
| Refusjon sykepenger | -2 072 138 | -2 813 249 | -1 930 000 | 142 136 |
| Tilskudd og refusjoner | -1 150 421 | -1 058 151 | -1 330 000 | -179 579 |
| Rente og finansinntekter | -238 773 | -214 648 | -210 000 | 28 773 |
| Refusjon svangerskapspermisjon | -179 462 | -66 529 | -40 000 | 139 462 |
| Sum inntekter | -190 352 038 | -171 490 796 | -178 825 000 | 11 527 032 |
| Lønn fast, pensjon og arb.g.avg. | 85 263 992 | 80 317 688 | 87 723 000 | 2 459 009 |
| Viderefakturering | 29 283 195 | 21 954 097 | 22 838 000 | -6 445 195 |
| Lønn variabel | 15 668 451 | 10 777 274 | 10 621 000 | -5 047 451 |
| Moms | 10 131 034 | 9 879 068 | 8 478 000 | -1 653 034 |
| Transport, biler og maskiner | 9 890 715 | 8 615 548 | 9 127 000 | -763 714 |
| Egenfinansiering av investeringer | 6 897 226 | 0 | 7 000 000 | 102 774 |
| AFP og reguleringspremie KLP | 5 999 573 | 5 177 705 | 4 267 000 | -1 732 573 |
| Avsetning disposisjonsfond | 4 791 079 | 6 369 234 | 4 713 000 | -78 079 |
| Avskrivninger | 4 674 295 | 4 905 354 | 4 950 000 | 275 705 |
| Bygningsutgifter | 3 248 862 | 2 917 853 | 3 195 000 | -53 862 |
| Diverse materiell, varer og tjenester | 2 708 972 | 4 088 316 | 5 401 000 | 2 692 028 |
| Arbeidsmateriell | 2 562 831 | 2 474 232 | 2 801 000 | 238 169 |
| Regnskap og kontorutgifter | 2 372 018 | 2 359 172 | 2 497 000 | 124 983 |
| Avdrag | 2 055 000 | 1 902 500 | 2 000 000 | -55 000 |
| Rente, gebyrer, forsikringer og avgifter | 931 415 | 919 201 | 969 000 | 37 585 |
| Vask og renhold | 865 045 | 2 159 397 | 711 000 | -154 045 |
| Reise, kurs og møteutgifter | 502 962 | 601 881 | 765 000 | 262 040 |
| Velferdstiltak | 231 928 | 651 907 | 399 000 | 167 072 |
| Kjøp og overføring til kommunen | 181 477 | 629 293 | 370 000 | 188 523 |
| Sum utgifter | 188 260 070 | 166 699 720 | 178 825 000 | -9 435 064 |
| Resultat | -2 091 968 | -4 791 076 | 0 | 2 091 968 |
Administrasjonen har et stadig fokus på å holde kostnadene nede i alle avdelinger. Ca 55% av kostnadene i foretaket er lønnsrelaterte utgifter, og det er således viktig å holde fokus på dette.
Faste lønnskostnader er gått opp en del i forhold til fjoråret, men hensyntatt generell lønnsvekst, helårseffekt av drift på Nye Gamlingen samt åpning av Hetlandshallen, er den reelle økningen i lønnskostnader svært moderat. Årsaken til at kontogruppen fastlønn, pensjon og arbeidsgiveravgift har et mindreforbruk i forhold til budsjett skyldes hovedsakelig pensjonsavregningen i desember, hvor vi fikk uforutsette inntekter på kr 1,5 mill. Variabel lønn har økt kraftig siden i fjor, og er også vesentlig høyere enn budsjettert. Dette skyldes i stor grad høye kostnader for vinterdriften.
Omsetningen viser en økning i variabelt salg til Stavanger kommune. Dette henger blant annet sammen med økte variable inntekter som følge av en vinter med mye brøyting og strøing (kjøp fra eksterne), som gir økt salg til kommunale kunder. Økningen i inntekter fra fastkontrakter skyldes drift av nye anlegg, og økningen i Salg til eksterne kunder skyldes økt aktivitet hos NIS anleggsgartner. Årsaken til budsjettavviket på fastkontrakt, skyldes stor usikkerhet knyttet til fastpriskontrakten for Gamlingen, hvor detaljene ikke var på plass på budsjetteringstidspunktet.
Foretaket betalte i 2018 kr 2,3 mill. i renter og avdrag på tidligere opptatte lån. Dersom ikke NIS i stor grad kan egenfinansiere fremtidige investeringer via overskudd i drift, vil økende gjeldsforpliktelser om kort tid gjøre foretaket avhengig av overføringer fra kommunen for å kunne betjene fremtidige utgifter.
På kort sikt er også investeringsbehovet økende, da et lavt investeringsbudsjett over flere år kombinert med noen få svært dyre biler/maskiner, har gjort at den øvrige maskin- og bilparken har blitt gammel og slitt. Kostnader til reparasjoner, vedlikehold og drift av biler og maskiner har økt med ca kr 1,3 mill. bare fra 2017 til 2018. I 2018 brukte vi f.eks. kr 340.000,- på reparasjoner og service på en feiemaskin med antatt verdi i dag på ca kr 200.000,-. Vi har i 2019 et anbud på ny feiemaskin med antatt pris på ca kr 1,8 mill. Denne feiemaskinen binder opp en stor andel av et investeringsbudsjett på kr 6,0 mill, men har tidligere ikke kunne blitt prioritert grunnet skrikende investeringsbehov på annet hold. For å komme ajour med nødvendige investeringsbehov, vil foretaket noen år ha behov for et økt investeringsbudsjett. Dette bør finansieres ved en kombinasjon av lån og egenfinansiering for å unngå en problematisk fremtidig gjeldssituasjon.
Foretaket får refundert kostnader knyttet til lønnsoppgjør, men ikke kompensasjon for økte priser på varer og tjenester. Dette rammer foretaket hardere enn de fleste kommunale virksomheter, da f.eks. en skole vil ha begrensede kostnader knyttet til kjøp av varer og tjenester i forhold til totalbudsjettet. På sikt vil manglende priskompensasjon føre til en større økonomisk utfordring for foretaket.
Medarbeidertilfredshet
Medarbeidertilfredshet i foretaket oppleves som god. Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i januar 2019, men resultatene er fortsatt ikke klar.
NIS har et tillitsapparat med hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte som er godt til stede for ansatte som er organisert. Det er også tilgjengelig personalhåndbok på intranett som gir svar på de fleste spørsmål som skulle oppstå. Verneapparatet er dedikerte og tar sikkerhet på alvor og både verneombud og tillitsvalgte deltar i faste møter sammen med ledelsen.
Velferdsgruppa i NIS organiserer turer og ulike aktiviteter som virker samlende på både store og små grupper av ansatte.Det bør også trekkes frem god lederkompetanse hos våre mellomledere som er sentrale i det mellommenneskelige arbeidet i «grønn sone».
Sykefravær
Sykefraværet kan også si noe om medarbeidertilfredshet. Det totale sykefraværet er historisk lavt i 2018, noe som kan tyde på et godt arbeidsmiljø. Det er også innenfor målsetningen, som er et sykefravær <6%.
| Periode | 1.kv | 2.kv | 3.kv | 4.kv | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| 2016 i % | 6,8 | 6 | 6,6 | 6,5 | 6,5 |
| 2017 i % | 8,1 | 6,2 | 6,3 | 6,4 | 6,7 |
| 2018 i % | 5,7 | 3,8 | 4,6 | 7,2 | 5,2 |
Det er ulike forhold og komplekse sammenhenger som påvirker sykefraværet. Den enkelte arbeidstaker følges rutinemessig opp av sin leder ved sykefravær. Foretaket har i flere år vært en IA-bedrift, hvor vi forplikter oss til oppfølging av de mål og delmål som er definert i avtalen. Sykefravær og nærværsarbeid må ses på i en sammenheng. For å lykkes må leder arbeide systematisk og målrettet med å forebygge sykefravær gjennom å skape en kultur for nærvær, samtidig som de følger opp det enkelte sykefravær. Gjennom fokus på Lederløftet i 2018, ønsker foretaket å styrke arbeidsleder sitt systematiske arbeid for å forebygge og redusere sykefraværet.
Flere former for tilrettelegging er tatt i bruk for å unngå eller redusere sykefravær. Det kan være tilrettelegging av arbeidstid, arbeidsoppgaver eller arbeidssted. I noen tilfeller er det blitt kjøpt inn tekniske hjelpemidler for å unngå eller redusere sykefravær.
Brukertilfredshet
Idrett – haller og bad, brukere :
Med tanke på at midtpunktet «Både og» (verken fornøyd eller misfornøyd) ligger på verdien 50, er dette svært gode tall. Den gjennomsnittlige brukeren og treneren i idrettshallene og badene er fornøyd med samtlige forhold knyttet til sin treningsopplevelse i Stavanger.
Service fra ansatte på stedet og tilretteleggingen av anlegget når laget/klubben skal trene er de 2 parameterene som scorer høyest av alle parametre for brukerne av anlegget, og de scorer også høyt blant trenerne. Både renhold generelt og renhold i garderobene er også blant indikatorene med høyest score. Dette er primært de forholdene som foretaket har ansvaret for, og viser at vi har truffet godt med både rekruttering og opplæring av våre ansatte.
Destinasjonsparker og Nabolagsparker
Det ble gjennomført en undersøkelse som målte tilfredshet med de ulike fasilitetene i parkene i Stavanger kommune, og dette ble utført gjennom en pågående online undersøkelse som begynte i juli 2018. Antall respondenter var ved årsslutt 149 personer, fordelt på 104 respondenter på destinasjonsparker, og 45 respondenter på nabolagsparker. Undersøkelsen har kartlagt forhold som : hundehold (hundekontroll), biologisk mangfold, belysning, trygghet, lysforhold, turstier, gressvedlikehold, renhold, skilting, toalettfasiliteter, benker og bord, lekeområder samt trær og beplantning.
Disse destinasjonsparkene var med i undersøkelsen: Byparken, turveien langs Hafrsfjord, Mosvannsparken, Stokkavannet, Vaulen og Sørmarka friområde.
Standardiserte snitt 0 = svært misfornøyd, 50 = både og, 100 = svært fornøyd
Disse nabolagsparkene var med i undersøkelsen: Emmaus, Kvernevik, Tastaveden og Vannassen.
Undersøkelsen viser at det er toalettfasilitetene som brukerne er minst fornøyd med av samtlige parametere, både blant brukerne av destinasjonsparkene og blant brukerne av nabolagsparkene. Brukerne av destinasjonsparkene er mest fornøyd med turstiene, lysforhold og trygghet, mens brukerne av nabolagsparkene er mest fornøyd med turstier, trygghet og biologisk mangfold. Totalinntrykket blant brukerne både i destinasjonsparkene og i nabolagsparkene er at de er fornøyde med tilbudet.
Framtidsutsikter
Stavanger natur- og idrettsservice KF har i tillegg til vårt driftsansvar en sentral posisjon i Stavanger kommune både med hensyn til miljø, innovasjon og beredskap. Legger vi til evnen til å rekruttere og implementere ansatte i organisasjonen fremstår foretaket sterkt og synlig i Stavanger kommune.
Dagens organisasjon gjenspeiler formålet med foretaket og Stavanger kommune, ved bystyret som eier, kan se frem mot flere år der ansvarsområdene vi har blir ivaretatt til det beste for innbyggerne i Stavanger kommune.
Dialogen med ansatte på Finnøy og Rennesøy ble godt etablert i 2018 og kartleggingen av ansvarsområder og oppgaver er så å si ferdig. Driftsmodellen på våre ansvarsområder vil bli godt ivaretatt fra første dag i Nye Stavanger 2020 og aktuelle ansatte vil bli overført til foretaket i tråd med retningslinjer som er utarbeidet av fellesnemnda for nye Stavanger.
Lederløftet i NIS med oppstart i 2017 ble videreført i 2018 og fokuserer på samhandlingen mellom administrasjon og mellomledere. Formålet med Lederløftet er å øke ansvar og oppgaver til ledere og mellomledere for å optimalisere hver enkelt avdeling og underavdeling. Programmet består i hovedsak av personaloppfølging og økonomi innen eget ansvarsområde. Med de interne tiltak som er iverksatt er foretaket mer robust for fremtidig vekst og ytterligere sysselsetting. Fokus på arbeidsoppgaver og ansvarsområder for den enkelte ansatte, bidrar til å styrke den ansattes rolle i foretaket og ledere blir trent til å arbeide innenfor de rammebetingelser foretaket har å forholde seg til. Avhengig av samfunnskonjunkturene fremover og eiers vilje til å satse på foretaket er det er sannsynlig at NIS kan ansette 5-10 nye medarbeidere hvert år de neste 5 årene. Dette er mulig på grunn av fremtidig naturlig avgang fra organisasjonen, samt foretakets evne til utvikling og endring innenfor viktige ansvarsområder.
Foretaket stiller fortsatt sterkt i konkurransen om arbeidskraft og arbeidsvilkår. Sykefraværet er på nivå med de beste som det er naturlig å sammenligne oss med. Ved behov for nyansettelser er pågangen stor fra både private og interne søkere. Sunn arbeidskultur og gode rekrutteringsmuligheter gir godt grunnlag for å lykkes i alle markeder.
Med økte investeringsrammer kan foretaket endelig styrke maskin- og utstyrsparken som i dag preges av forfall og brekkasje. En slik satsing er avgjørende for å lykkes med våre tjenesteleveranser.
Foretaket ser generelt positivt på fremtiden, og evner stadig å bli en enda bedre samarbeidspartner for Stavanger kommune både med hensyn til kvalitet, økonomi og beredskap.
Styret
Foretaket har et styre der 4 av medlemmene er oppnevnt av bystyret og et medlem er valgt av og blant foretakets faste ansatte. Det har i 2018 vært holdt 7 styremøter og styret har hatt 38 saker til behandling. Styret får jevnlige oppdateringer på foretakets økonomi, sykefravær, avviksmeldinger i synergi, foretakets satsningsområder samt øvrige driftsrelaterte forhold.
Styrets oppsummering
Styret vurderer foretakets arbeid i 2018 som grundig, bærekraftig og fremtidsrettet. Viktige prosesser er videreført fra 2017 og forankret i foretakets organisasjon gjennom hele året. I tillegg til å fokusere på å utføre tjenester for Stavanger kommune på en kostnadseffektiv og god måte blir nye prosjekter igangsatt og gjennomført innenfor tildelte rammer.
Styret og ledelsen prioriterer HMS høyt og det synes i stabilt gode målinger gjennom hele året. Det synes også positivt at ledelsen nå vektlegger mer tid på budsjettarbeidet samt resultatoppnåelse i forhold til budsjett. Foretaket har vist evne til å tilpasse seg endringene i omgivelsene, men samtidig sett nye løsninger innenfor sine ansvarsområder. Med nye investeringsrammer vil også standarden på maskin- og utstyrspark kunne heves til nødvendig nivå for å utføre tjenester og beredskapsarbeid på akseptabelt nivå.
Styret ønsker også å trekke frem foretakets evne til å arbeide med fokus på miljøriktige tiltak, ivareta ansattes rettigheter og samspillet med oppdragsgivere. Det er etter styrets oppfatning viktige forutsetninger for å lykkes også kommende år.
Takk til alle ansatte i Stavanger natur- og idrettsservice KF. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid der styret fortsatt skal bidra der vi kan.
