5.3.1 Skole og SFO

Arbeid med elevenes skolemiljø

Stavanger kommune har i 2018 fortsatt arbeidet med å skape gode læringsmiljøer. Skoleledere og medlemmer av skolenes driftsstyrer og skolemiljøutvalg har deltatt på kurs om skolemiljø. I tillegg har skoleledere deltatt på egne temasamlinger i regi av mobbeombudet i Stavanger. Lenden skole og ressurssenter er et viktig kompetansemiljø for Stavanger kommune. Lenden har fått større oppdragsmengde når det gjelder å bistå skolene i arbeidet med å skape et godt og trygt skolemiljø. Stavanger deltar med tre skoler i det nasjonale prosjektet Inkluderende barnehage- og skolemiljø.

Arbeid mot frafall i videregående opplæring

Forebygging og tidlig innsats står sentralt i Stavanger kommunes arbeid for å sikre at flere elever gjennomfører videregående opplæring. Stavanger kommune deltar i utprøvingen av driftsmodellen Glidelåsen i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Målet er å hindre frafall ved å skape en trygg overgang til videregående skole for utsatte elever.

Stavanger kommune har videreført samarbeidet med Rogaland fylkeskommune om et fleksibelt opplæringstilbud for flerspråklige elever ved Godalen videregående skole. Gjennom dette tilbudet får ungdommer med mangelfull skolebakgrunn og kort botid i Norge, ekstra grunnskoleopplæring, slik at de står sterkere rustet til å gjennomføre videregående opplæring.

Lærertetthet

Fra høsten 2018 er det innført en nasjonal norm for lærertetthet i grunnskolen. Normen fastsetter at det skal være maks 21 elever per lærer på 5.-10. trinn og maks 16 elever per lærer på 1.-4. trinn i skolen. Normen setter ikke noen regel for klassestørrelse, men viser hvor mange lærerårsverk skolene må bemanne hvert hovedtrinn med.

Stavanger kommune har arbeidet hardt for å rekruttere nok lærere til å oppfylle normen på alle skolene. Særlig på 1.-4. trinn har det vært en utfordring å skaffe nok kvalifiserte lærere. Opplysninger registrert i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) høsten 2018, viste at av de 26 ordinære barneskolene i Stavanger, var det 16 skoler som oppfylte normen om lærertetthet på 1.-4. trinn, mens 23 skoler oppfylte normen om lærertetthet på 5.-7. trinn. Av de 13 ordinære ungdomsskolene, var det 8 skoler som oppfylte normen om lærertetthet på 8.-10. trinn.

Stavanger har deltatt i den nasjonale følgeforskningen til satsingen på økt lærertetthet. Prosjektet LÆREEFFEKT skal utvikle kunnskap om effektene av ulike former for økt lærertetthet i småskolen. 18 skoler bidrar i delprosjektet 1+1 – smågruppeundervisning i matematikk på småskoletrinnet, der målet er å undersøke om matematikkundervisning i små grupper vil gi elevene bedre tilpasset opplæring og større læringsutbytte. Prosjektet er nå inne i sitt tredje av fire år.

Lokalt samarbeid om kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere har fortsatt hatt høy prioritet i 2018. 81 lærere har gjennomført videreutdanning gjennom den nasjonale ordningen Kompetanse for kvalitet, og 25 avdelingsledere og lærere har fullført Stavanger kommunes egen rektorskole. 70 nytilsatte lærere har fått oppfølging gjennom kommunens eget program for veiledning av nyutdannede lærere.

Kunnskapsdepartementet har innført en ny ordning for organisering og finansiering av arbeidet med kompetanseutvikling i skolen. Utviklingsarbeidet skal nå styres lokalt. Stavanger og sju andre kommuner i Rogaland har sammen med universitetet laget en plan for samarbeidet om kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i skolene fram til 2022. Fem skoler i Stavanger har i startet et utviklingsarbeid på egen skole under veiledning fra universitetet.

Praksisopplæring og universitetsskolesamarbeid

Lærerstudenter ved Universitetet i Stavanger får praksisopplæring på skoler i Stavanger. I 2018 har tolv skoler i Stavanger inngått fireårige avtaler med universitetet om praksisopplæring.

Lunde skole er plukket ut til å være universitetsskole i universitets nye pilotsatsing. En universitetsskole er en praksisskole som skal ha et spesielt samarbeid med universitetet.

Lærerspesialistordning

Sju lærere fra seks skoler deltar i et toårig prøveprosjekt med lærerspesialistordning i norsk. Prosjektet er en strategi for å beholde dyktige faglærere i klasserommet, samtidig som lærerne skal bidra til skolebasert kompetanseutvikling. 13 lærere har deltatt på videreutdanning for å bli lærerspesialister i norsk eller matematikk.

IKT-satsing i skolen

IKT-satsingen i skolen er videreført i 2018. Alle elever i stavangerskolen har nå fått sin egen digitale enhet til disposisjon i læringsarbeidet. For å lykkes med bruk av de digitale verktøyene i undervisningen, har Stavanger kommune opprettet prosjektet Ressursgruppe for IKT i stavangerskolen. Prosjektet skal finne nye bruksområder for digital teknologi for å oppfylle målene om mer og bedre læring for elevene.

Fem ungdomsskoler har deltatt i forsøket med programmering som valgfag. Skolene har inngått et samarbeid med barneskolene for å bringe kunnskapen om programmering videre til elevene der.

Stavanger kommune har, sammen med nær 60 andre kommuner, engasjert seg i et nasjonalt samarbeid om en innovativ anskaffelse av digitale læremidler, ledet av Bærum kommune. Statped og Utdanningsdirektoratet støtter også prosjektet. Målet er å få leverandørene til å utvikle løsninger som dekker skolenes behov for bruk av digitale læringsressurser, med elevens læring i sentrum.

Satsing på elever med stort læringspotensial

Satsingen på elever med stort læringspotensial ble videreført i 2018. Barneskolene fullførte sin deltakelse i nettverket som er etablert for å heve skolenes kompetanse på området, og ungdomsskolene startet opp som siste pulje.

Det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom Stavangerskolen og Smartbyen Stavanger hvor 22 elever fra ulike ungdomsskoler deltar. Elevene lærer om tjenestedesign og innbyggerinvolvering, utvikler prototyper og lager presentasjoner av prosjektene de jobber med.

Aktiv skole

Til nå har om lag halvparten av skolene fått veiledning i å bruke fysisk aktivitet i opplæringen gjennom prosjektet Aktiv skole. Fysio- og ergoterapitjenesten samarbeider med lærere og skoler som ønsker å komme i gang med fysisk aktiv læring. Prosjektet fikk tildelt innovasjonsmidler i 2018. Kommunen har også fått støtte fra Norges forskningsråd til å gjennomføre en forskningsstudie knyttet til prosjektet.

Styrket svømmeopplæring i stavangerskolen

Stavanger kommune har styrket svømmeopplæringen i 2018. Kommunen fikk tilskudd fra fylkesmannen til å gi ekstra svømmeopplæring til minoritetsspråklige elever på 5.-10 trinn som ikke kan svømme. I løpet av 2018 fikk 174 elever i stavangerskolen fikk tilbud om intensivkurs i skolens ferier og/eller styrket svømmeopplæring på innføringsskolen på Johannes læringssenter.

Økte kompetansekrav og krav om å gjennomføre ferdighetsprøve i svømming for alle elever på 4. trinn har gjort det nødvendig å intensivere og øke kvaliteten på svømmeopplæringen. Bystyret bevilget kr 1 mill. kroner i budsjettet for 2018 til å styrke den ordinære svømmeopplæringen på 4. trinn. Midlene ble brukt til å leie inn instruktører fra svømmeklubbene og til ekstra transport slik at flere skoler fikk mulighet til å drive opplæring og ferdighetstrening i store basseng.

Forsøksordning med gratis deltidsplass i SFO

Stortinget har bevilget midler til et prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO, der Stavanger deltar. Tiltaket skal bidra til styrket sosial integrering og inkludering, samt stimulere elevenes språkutvikling. Kalenderåret 2018 fikk 321 elever gratis deltidsplass i SFO gjennom denne forsøksordningen.

Den kulturelle skolesekken

Gjennomsnittlig fikk hver elev i stavangerskolen delta på 2,9 kulturarrangementer i regi av den kulturelle skolesekken skoleåret 2017-2018. I tillegg fikk elevene oppleve to konserter gjennom skolekonsertordningen. Totalt ble det tilbudt 44 produksjoner fordelt på sjangrene dans, film, kulturarv, litteratur, musikk, teater og visuell kunst.

Nye skoler

Arbeidet med å planlegge utvidelse av skolekapasiteten på Storhaug fortsatte i 2018. Det arbeides med å finne gode løsninger for å bygge en ny barneskole sammen med ulike andre funksjoner som idrett, kontor, næring, parkering og barnehage i kvartalet hvor Lervig sykehjem ligger. Formannskapet vedtok i sak 50/18 at det skal arbeides videre med å utarbeide rom og byggeprogram, mulighetsstudier og reguleringsplan for området.

På Vaulen har det vært utarbeidet to mulighetsstudier for bygging av en ny barneskole med større kapasitet og med en bydelskulturskole knyttet til seg. Det har både vært sett på mulighetene for å bygge ny skole på dagens tomt og et alternativ der den nye skolen plasseres i området som er under utvikling nær Vaulen-banen. Foreldre og naboer har vært invitert til få informasjon og gi innspill i arbeidet.

Arbeidet med å forberede bygging av ny Madlamark skole fortsatte i 2018. Skolen bygges som en to parallellers barneskole med spesialavdeling for multifunksjonshemmede og skal stå klar til innflytting høsten 2021.

I 2018 startet arbeidet med å bygge Gautesete skole om til en ren ungdomsskole tilpasset dagens undervisningsformer. Mens byggearbeidene pågår drives skolen i midlertidig leide lokaler i tidligere Hinna videregående skole.

Økonomi

Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et merforbruk på kr 1,9 mill. av en budsjettramme på kr 1,3 mrd. Dette tilsvarer et forbruk på 100,1 prosent. Syv skoler hadde et forbruk over 103 prosent, mens tre skoler hadde et forbruk under 97 prosent.

I 2018 ble det innført en ny tildelingsmodell. Den nye modellen skal sikre at alle skolene – uavhengig av størrelse – har økonomisk handlingsrom til å drive en god skole. Overgangen til ny modell har i hovedsak gått bra, men noen skoler trenger mer tid til å tilpasse seg endrede rammer.

Høsten 2018 ble det innført en nasjonal norm for lærertetthet i grunnskolen. Skolene ble tilført statlige øremerkete midler for å finansiere normen om maks 16 elever per lærer på 1.-4. trinn og maks 21 elever per lærer på 5.-10. trinn.

Satsingen på IKT i stavangerskolen ble videreført i 2018. Skolene fikk i løpet av året tilført midler til kjøp av Chromebooks for elever på 2.-7.trinn samt til alle lærere og miljøarbeidere. Dette utgjorde kr 27,6 mill.

5.3.2 Kulturskolen

Bydelskulturskolen på Hundvåg har i 2018 tatt i bruk nye lokaler på Hundvåg skole. Bydelskulturskolen har 190 elevplasser inneværende skoleår, og tilbudet er blant annet utvidet med dans.

Kulturskolen har i 2018 startet opp to nye undervisningstilbud i musikk – på orgel og harpe. Harpeundervisningen er lagt til kulturskolens lokaler i Bjergsted, mens undervisningen på pipeorgel i all hovedsak gjennomføres i kirker. Det er inngått en avtale hvor kulturskolen får bruke kirkene vederlagsfritt til dette formålet.

Kulturskolen driver i samarbeid med universitetet og fakultet for utøvende kunstfag, et eget talentutviklingsprogram for elever mellom 13 – 19 år. I 2018 var det totalt 50 elever knyttet til dette programmet.

I 2018 har Kulturskolen stått for 17 produksjoner for den kulturelle skolesekken (DKS). Totalt deltok 14 262 elever i disse produksjonene, enten som publikum eller som deltakere. Kulturskolen hadde DKS-produksjoner totalt 166 dager i løpet av året.

Skolen hadde høsten 3 652 elevplasser. I tillegg kommer barn og unge i Stavanger som har et tilbud gjennom kulturskolen i byens kor og korps (dirigentordningen).

I musikkterapi har skolen aktivitet på 4 av byens sykehjem/aldershjem. Dette kommer i tillegg til eget musikkterapeutisk tilbud på kulturskolen for barn og unge.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Kulturskolen viser et merforbruk på kr 0,3 mill. av en budsjettramme på kr 39,5 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,8 og anses å være balanse.

5.3.3 Johannes læringssenter

Antall aktive deltakere i introduksjonsprogrammet fortsatte å øke i 2018. Ved utgangen av året var antallet mer enn fordoblet fra 2016. Introduksjonsprogrammet ble lagt om i løpet av 2018. Johannes læringssenter har fortsatt ansvar for norskopplæring og grunnskoleopplæring, mens ansvaret for veiledning, kvalifiserende kurs og jobbpraksis er overført til Flyktningseksjonen.

Johannes læringssenter har i 2018 vært aktive i tre utviklingsprosjekter med støtte av Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). To prosjekter var innrettet mot voksne introdeltakere og hadde mål om henholdsvis digital kompetanse og arbeidspraksis og praksisrelevant norskopplæring. Det tredje prosjektet er et samarbeid med Rogaland fylkeskommune om såkalte kombinasjonsklasser for flerspråklige elever. Ungdommer med mangelfull skolebakgrunn og kort botid i Norge får ekstra grunnskoleopplæring ved Godalen videregående skole, slik at de står sterkere rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Rogaland fylkeskommune ønsker å videreføre kombinasjonsklassene etter prosjektets avslutning sommeren 2019.

Johannes læringssenter har deltatt i et treårig, nasjonalt prosjekt med utprøving av nye læreplaner for forberedende voksenopplæring. Prosjektet er en oppfølging av stortingsmeldingen Meld. St. 16 Fra utenforskap til ny sjanse. Målet er at deltakerne skal lære seg norsk og oppnå gjennomført grunnskole i løpet av tre år. Utprøvingen har vist at tre år er for kort tid for mange deltakere. Standardløpet i Stavanger er derfor utvidet til tre og et halvt år. Deltakere får anledning til raskere progresjon dersom de kan klare dette.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Johannes læringssenter viser et mindreforbruk på kr 2,1 mill. av en budsjettramme på kr 188,6 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,9.

Introduksjonsstønad hadde isolert sett et merforbruk på 10,7 mill., mens selve driften av senteret hadde et mindreforbruk på kr 10,2 mill.

Det positive resultatet ved senteret skriver seg i hovedsak fra to forhold: En økning på kr 5,5 mill. i tilskudd fra staten til ulike typer opplæring og tilrettelegging til bosatte flyktninger og kr 3 mill. i økte inntekter fra salg av helårlig opplæringsprogram for deltakere i introduksjonsordningen fra andre kommuner.

5.3.4 PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste)

PPT har i 2018 fortsatt å prioritere tidlig innsats for barn og unge. Fra høsten 2018 koordinerer PPT det nyopprettede systemarbeidet i Tverrfaglige barnehageteam. Det er opprettet et team i hver bydel bestående av ressurspersoner fra fysio- og ergoterapitjenesten, helsestasjonen, barnevernet og PPT. Barnehagene i bydelen får tilbud om observasjon, konsultasjon, informasjon og veiledning, kompetanse- og organisasjonsutvikling og bistand til enkeltbarn. Målet er å forebygge, oppdage og iverksette tiltak sammen med barn og foreldre. Satsingen viderefører arbeidet i Rett hjelp tidlig og TEFT og skal bidra til å styrke kvaliteten i barnehagetilbudet og sikre barns rett til et tilpasset barnehagetilbud.

PPT har arrangert rundt 230 overføringsmøter i 2018 for å støtte barn i overgangen fra barnehage til skole. Forebyggende arbeid med språk og begrepslæring har også vært prioritert, blant annet gjennom språkgrupper og foreldreveiledning.

PPT har i oppgave å drive systemarbeid for å styrke barnehager og skolers kompetanse til å oppdage, håndtere og forebygge atferdsvansker og lærevansker hos barn. I den forbindelse har PPT drevet en rekke ulike nettverk og avholdt kurs og kursrekker for ansatte i barnehager, skoler og på ressurssenteret. Utviklingsområder har blant annet vært lesing, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, IKT i undervisningen, alternativ supplerende kommunikasjon (ASK), autismespekterforstyrrelser, reguleringsvansker og psykisk helse.

Arbeidet med å forebygge og løse saker der elever vegrer seg for å gå på skolen, eller har alvorlig skolefravær, er en viktig oppgave for PPT. I 2018 har det vært gjennomført rundt 100 konsultasjoner i litt over 50 slike saker. Omkring halvparten av elevene som fikk hjelp, lyktes med å komme i gang på skolen igjen innen kort tid. De øvrige elevene har behov for mer oppfølging og ble henvist inn i egen tjeneste i vanlig saksforløp. PPT tilstreber å unngå ventetid for dette konsultasjonstilbudet.

Økonomi

Regnskapsresultatet for PPT viser et mindreforbruk på kr 3,3 mill. av en budsjettramme på kr 46,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 92,9. Mindreforbruket skyldes i hovedsak at flere stillinger sto vakante første halvdel av 2018 på grunn av rekrutteringssituasjonen.