5.4.1 Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Styrket svangerskaps- og barselomsorg

Svangerskaps- og barselomsorgen er i løpet av de to siste årene styrket med fire jordmorstillinger. Tre av stillingene er finansiert med midler fra Helsedirektoratet. Stillingene har bidratt til styrket svangerskapsomsorg og økt tilbud om hjembesøk av jordmor etter fødsel. Dekningsgraden for hjembesøk av helsesøster har økt fra 77 prosent i 2017 til 83 prosent i 2018. Målet er 85 prosent. Jordmortjenesten fikk i 2018 tilskudd fra Helsedirektoratet til å tilby prevensjonsveiledning og gi gratis prevensjon til kvinner som selv ikke har økonomi til å skaffe sikker prevensjon.

Tidlig innsats og mestring

Arbeidet med å implementere nye faglige retningslinjer for helsestasjonene er godt i gang. Tilbakemeldingene på endringene er gode. I alle konsultasjoner inngår tiltak for å forebygge, avdekke, avverge vold og overgrep, og samtaler omkring barns oppvekstforhold.

Tilbudet om forsterket helsestasjon rettet mot foreldre med rusrelaterte problemer er utvidet og gis nå på alle helsestasjoner. I løpet av året er det lagt vekt på kompetanseheving for å styrke observasjon av samspill mellom foreldre og barn.

Stavanger deltar i pilotutprøvingen av Nurse Family Partnership – Familie for første gang (NFP). Målet med å rekruttere 75 familier fra Rogaland (Stavanger, Sandnes og Time) er nådd. Fra Stavanger deltar 29 familier. Tilbakemeldingene fra de som deltar er positive. En suksessfaktor er tett oppfølging av familiene med hyppige hjembesøk. Dette samsvarer med erfaringene med forsterket helsestasjon. En utfordring med NFP er at tilbudet ikke er en del av det kommunale tilbudet, men foregår parallelt.

I 2015–2018 er det satset på opplæring av ICDP foreldreveiledere som kan drive grupper for foreldre med minoritetsbakgrunn. Hensikten var å utvikle et bærekraftig tilbud basert på frivillig innsats. Det er interesse for å drive grupper, men vanskelig å basere dette på frivillighet.

Helsestasjonens familiesenter

Helsestasjonens familiesenter fungerer nå etter målsettingen om å være et lavterskeltilbud. Det betyr at familiene får tilbud om samtale innen 2 uker etter henvendelse, og gjennomsnittlig varighet er under 6 måneder. I de fleste saker er det foreldrene selv som tar kontakt. Det er registrert en økning i antall samtaler som gjennomføres ute på skoler eller helsestasjoner. Totalt har Familiesenteret tatt imot 653 henvendelser. Familiesenteret gir i tillegg gruppetilbud.

Høsten 2018 ble det registrert en økning av foreldre med barn som har fått avslag fra Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og som ble bedt om å kontakte Helsestasjonens familiesenter for videre oppfølging. Erfaringsmessig er dette saker som krever både hyppigere og lengre oppfølging enn det familiesenteret tilbyr.

Inkludering ved tidlig innsats – områdeløft Storhaug
Jordmortjenesten, helsestasjonen og skolehelsetjenesten på Storhaug inngår som en del av områdeløftet, og er styrket med kr 4 mill. gjennom denne satsingen. Styrkingen skal gi et bedre tjenestetilbud gjennom flere stillinger, bedre tverrfaglig samarbeid og utvikling av digitale kommunikasjonsformer med brukergruppene. Sistnevnte blir ivaretatt gjennom deltakelse i DigiHelsestasjon, som er et samarbeidsprosjekt mellom KS, direktoratet for e-helse og kommunene Bergen, Oslo, Haugesund og Stavanger. Målsettingen er å etablere nasjonale digitale innbyggertjenester for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Noen av midlene er brukt til å kartlegge foreldreveiledningstilbudet i Stavanger. I dette utviklingsarbeidet blir det viktig å bruke erfaringene fra prosjektet Nye muligheter i Kvernevik.

Styrket skolehelsetjeneste

Skolehelsetjenesten ble i 2018 styrket med to nye årsverk gjennom midler fra Helsedirektoratet. Arbeidet med å implementere nye faglige retningslinjer har stått sentralt. Alle barn får tilbud om helseundersøkelse ved skolestart, noe som krever store ressurser i skolehelsetjenesten. Det er en er utfordring at lokalene ved skolene ikke er tilrettelagt slik at legene kan utføre sin del av skolestartundersøkelsen på skolen. Det er også mangel på skoleleger.

Fagutviklingshelsesykepleiere har hatt en avgjørende rolle i utviklingsarbeidet i skolehelsetjenesten. Etablering av skoleforum, som er et tilbud om faste veiledningssamlinger for helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, har vært viktig både med tanke på fagutvikling og samarbeid mellom skoler og bydeler.

Et annet satsningsområde er utvikling av tverrfaglig skolehelsetjeneste med helsesykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Disse stillingene er også finansiert av midler fra Helsedirektoratet. Skoleåret 2018 – 2019 prøves det ut en modell ved fem skoler. Målet er at dette på sikt skal kunne tilbys i alle skoler.

Helseprofiler

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har i 2018 brukt helseprofiler i fagprogrammet HsPro. Dette vil på sikt bli et viktig supplement til Levekårsundersøkelsen i Stavanger.

Rekruttering

Det er fortsatt mangel på helsesykepleiere i regionen. Utdanningskapasiteten samsvarer ikke med behovet. Virksomheten har i dag ansatt 10 sykepleiere under utdanning og fem sykepleiere som fortsatt mangler studieplass. Det vil være ønskelig at utdanningen reserverer noen studieplasser til sykepleiere som jobber som helsesøstre. Mangelen på helsesykepleiere er en utfordring for driften, og øker belastningen på øvrige ansatte.

Økonomi

Regnskapsresultatet for helsestasjon- og skolehelsetjenesten viser at virksomheten har hatt et forbruk på 97 prosent av en budsjettramme på kr 80,9 mill. Mindreforbruket skyldes rekrutteringsutfordringer og vakante stillinger. Det er stor mangel på helsesykepleiere i regionen og for lav utdanningskapasitet.

5.4.2 Ungdom og fritid

Fritid for alle

Ungdom og fritid har arbeidet for å innfri forpliktelsen som ligger i Fritidserklæringen. Erklæringen bygger på FNs barnekonvensjon og fastslår at alle barn og unge har rett til å delta i ferie, fritids- og kulturopplevelser, uavhengig av foreldrenes inntekt. Lav, eller ingen kostnad på aktiviteter, samt åpne, universelle tilbud er en hovedstrategi for å få alle med.

Prosjektet Fritid for alle ble i 2018 innført som et fast tiltak, med koordinator i full stilling. Tiltakets overordnede mål er å øke barn og unges muligheter til å delta i fritids-, ferie- og kulturtilbud. Friplasser i Fiks Ferigge Ferie, opplevelseskortet og kontingenttilskuddet er tiltak som blir koordinert av Fritid for alle.

I 2018 ble det utdelt 400 opplevelseskort til barn og unge i familier med vedvarende lav inntekt. Kortet gir tilgang til blant annet svømmehall, kino, konserter, fotballkamper, skøytebane, museer og teater. Ordningen skal evalueres i 2019.

Sommeren 2018 deltok 932 barn og unge i Fiks Ferigge Ferie. Det er arbeidet målrettet for å oppnå bred deltakelse i Fiks Ferigge Ferie, og redusert prisnivå, søskenmoderasjon og økning i antall friplasser ser ut til å ha hatt effekt. Prisen ble i 2018 redusert med 500 kroner. 227 barn fikk friplass.

Nye muligheter i Kvernevik

Prosjektet Nye muligheter i Kvernevik fortsatte i 2018. Prosjektet har styrket det tverrfaglige samarbeidet om barn og unge, og har satt i gang nærmiljøtiltak for å bedre oppvekstvilkårene i Kvernevik bydel. Statlige tilskuddsmidler gjør det mulig å tilby attraktive aktiviteter som gir glede, mestring og samhold. Det har vært satset særlig på å rekruttere ungdom fra lavinntektsfamilier. Tilskuddsmidlene er blant annet brukt på disse tilbudene:

• Bli med! Tilbud i regi av Uteseksjonen, hvor 200 ungdom deltok på turer og aktiviteter.
• Sommerbonanza i regi av Fritid Øst. Her deltok 150 ungdom.
• Sommer i Vigå. Et samarbeid mellom Fritidsklubben i Kvernevik og Uteseksjonen, hvor 40 ungdom deltok.

Sikre ungdom tidlig og god hjelp

I 2018 ble helsestasjonen for ungdom styrket med en psykolog. Psykologen skal tilby samtaler til ungdom med lette til moderate psykiske vansker, veilede andre ansatte og bidra med kartlegging og henvisning av ungdom til spesialisthelsetjenesten.

Skolehelsetjenesten for videregående skole avsluttet sommeren 2018 et treårig prosjekt på Jåttå videregående skole med utvidet tilstedeværelse av helsesøster. Erfaringene fra prosjektet er gode, og flere elever fikk rask og god helsehjelp. Av totalt 483 konsultasjoner skoleåret 2017- 2018, omhandlet 82 prosent psykisk helse. Økt tilstedeværelse av helsesøster har også bidratt til å styrke samarbeidet med skolen. Helsesøster involveres nå tidligere i arbeidet med å styrke læringsmiljøet og forebygge fravær og frafall fra skolen.

Helsestasjonen for videregående skole har i 2018 tilbudt mestringskurs til ungdommer som ønsker hjelp til å håndtere nedstemthet og triste tanker. 12 ungdommer deltok. Elever i videregående skoler har fått tilbud om tankeviruskurs for å håndtere angst eller depresjon og lære mer om hvordan dette påvirker oss i hverdagen.

Uteseksjonen har tilbudt Flexid-kurs til ungdom med tokulturell identitet. 14 ungdommer deltok i 2018. Deltakerne gav gode tilbakemeldinger på at de ble tryggere til å håndtere hverdagen.

I 2018 økte antall tilfeller av rusbruk og vold blant ungdom i Stavanger. Dette krevde tettere samarbeid mellom voksne som møter ungdom i det daglige. Uteseksjonen og K46 har, i samarbeid med konfliktrådet, hatt bevisstgjøringssamtaler med ungdom. K46 har også tilbudt rustesting og oppfølgingssamtaler til ungdom som har fått påtaleunnlatelse med vilkår. Det er etablert gode samarbeidsstrukturer mellom politiet, konfliktråd, SLT, barnevern, K46 og uteseksjonen for å koordinere innsatsen og sikre at ungdom får god oppfølging.

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Ungbo overtok i 2018 husvertordningen og oppfølgingsteam fra EMbo. I 2018 har Ungbo fulgt opp 59 enslige mindreårige flyktninger, hvorav 23 var nye i 2018. 10 av disse fikk vertsfamilie og 13 egen bolig. Ungbo har utviklet det faglige arbeidet med gruppen, fått på plass nytt journalsystem og fagkoordinator for arbeidet. Det er tett og godt samarbeid med barneverntjenesten om oppfølging av ungdommene.

Stimulere til frivillig innsats

I 2018 ble det opprettet en ny frivilligsentral i Hillevåg bydel. I forkant ble det opprettet en referansegruppe som gav innspill til plassering av sentralen, i ansettelsesprosessen og om bydelens behov for nye møteplasser. De åtte bydelshusene og frivilligsentralene har felles mål om å bidra til gode nærmiljø og å stimulere det frivillige arbeidet i bydelene. I 2018 ble det igangsatt et arbeid for å styrke samarbeidet mellom bydelshusene og frivilligsentralene. I Storhaug, Hillevåg og Madla er bydelshus og frivilligsentral samlokalisert. Tettere samarbeid har medført en rekke nye aktiviteter og tiltak i for bydelenes befolkning.

Medvirkning

Medvirkning ligger til grunn for alt arbeid i Ungdom og fritid. Barn, unge og voksne involveres i utformingen av tjenestene både individuelt og i grupper. I 2018 hadde fritidsklubben og frivilligsentralen i Kvernevik høring blant ungdom om hvilke tilbud de ønsker i bydelen. Tilbudet Sommerbonaza er utviklet i samarbeid med ungdom i nærmiljøet. Kvernevik bydelshus har hatt med unge ledere i utviklingen og gjennomføringen av Kvernevik-festivalen.

De nye frivilligsentralene baserer sine aktivitetsplaner på innspill fra referansegrupper og frivillige. Tiltaket Fritid for alle har jevnlige møter med referansegrupper, hvor brukere, instanser og frivillige organisasjoner gir innspill til valg av tilnærminger og tiltak.

Ungdom og fritid har inngått et samarbeid med områdesatsingen på Storhaug og områdeløftet i Hillevåg om å gjennomføre medvirkningsarbeid i barne- og ungdomsskoler i 2019.

Nytorget

Nytorget-området er under utvikling. I hele 2018 har Ungdom og fritid deltatt og bidratt i arbeidet med å planlegge hvordan området skal utvikles i framtiden. Storhaug frivilligsentral har arrangert to dugnader på Nytorget, og frivillige har i samarbeid med Stavanger utvikling KF, pusset opp og ryddet Nyparken.

Økonomi

Ungdom og fritid avlegger et resultat i tilnærmet balanse med en forbruksprosent på 99,3 av en budsjettramme på kr 71,5 mill.

5.4.3 Barneverntjenesten

Samarbeid – et åpnere barnevern

Den første kvalitetsplanen for barneverntjenesten i Stavanger, kalt En åpnere barneverntjeneste, ble utarbeidet og politisk behandlet i 2018. Planen har disse innsatsområdene:

• Samarbeid med barn og foreldre
• En kompetent barneverntjeneste
• Et likeverdig barnevern
• Barneverntjenesten og stavangerskolen

Kvalitetsplanen gir retning for hvordan barneverntjenesten bør organiseres og utvikles i framtiden. Blant annet skal det satses på kompetanse og styrket samhandling med andre virksomheter. Det skal utarbeides en egen samarbeidsavtale med stavangerskolen.

Barneverntjenesten har i 2018 arbeidet med å gi god informasjon til minoritetsmiljøene i Stavanger. Det er ansatt flere kontaktpersoner med minoritetsbakgrunn.

I samarbeid med barnehagene og ressurssenteret, har barnevernet prøvd ut modellen Vil vite i barnehager på Sunde, Storhaug og i Kvernevik. I dette prosjektet får barna lære om barns rettigheter og om hva vold og overgrep er. Modellen er utarbeidet av Stine-Sofie-stiftelsen, og skal hjelpe barn å si ifra, dersom de blir utsatt for, eller blir vitne til, vold og overgrep. Opplegget tilbys nå alle barnehagene i Stavanger.

En verdiforankret kultur

Barneverntjenesten i Stavanger arbeider kontinuerlig for å styrke barn og foreldres medvirkning og tjenestens egen faglige praksis. Barns rett til medvirkning og barneverntjenestens plikt til å samarbeide med barn og foreldre ble lovfestet i juni 2018.

Ordningen med barne- og ungdomskontakt er gjort fast. Kontaktpersonen arbeider blant annet med å hente inn tilbakemeldinger fra barn og unge. Tilbakemeldingene viser at barnevernet gradvis er blitt bedre til å involvere barn og unge i viktige avgjørelser, og at ungdom har fått større tillit til kontaktpersonene sine. Tilbakemeldingene blir også brukt når barneverntjenesten utvikler tiltak.

Barneverntjenesten har satt i verk ulike tiltak for å styrke samarbeidet med foreldre. Foreldre som selv har erfaringer fra samarbeid med barneverntjenesten brukes som erfaringsformidlere. Barnevernet har også arbeidet for å rekruttere flere fosterhjem i barnets slekt og nettverk. For å legge til rette for at barn i fosterhjem kan få gode samvær med sine biologiske foreldre, er det laget samarbeidsavtaler mellom barnets fosterforeldre og biologiske foreldre.

Barneverntjenesten har i 2018 prøvd ut smilemåler med fordypningsspørsmål for å få tilbakemeldinger fra besøkende. På spørsmålet Hvordan var ditt møte med barneverntjenesten? svarte 80 prosent at de var tilfreds. Blant dem som ikke var tilfreds oppga mange ansattes holdning som grunn.

En organisasjon i utvikling

Antall bekymringsmeldinger til barnevernet økte med 20 prosent i 2018. Kapasiteten i tjenesten har derfor vært presset. I 2018 har det også vært en økning i antall saker med svært unge som ruser seg og/eller har psykiske vansker med sterke utrykk som selvskading. Det har vært en bekymringsfull vekst i antall unge som er blitt hasteflyttet til institusjon. I andre halvår av 2018 ble det satt i verk en rekke tiltak for å forebygge denne utviklingen. Blant annet ble det etablert et samarbeidsprosjekt med nabokommuner, BUP og Bufetat, finansiert av statlige midler, som skal bidra til tidlig tverrfaglig intervensjon i alvorlige saker. Barneverntjenesten arbeider kontinuerlig med å overholde barnevernlovens kvalitetskrav.

I 2018 har barneverntjenesten gjennomført en større evaluering av egen organisering, der også Rennesøy og Finnøy har vært involvert. Nåværende sentraliserte og spesialiserte organisasjon ønskes videreført med mindre justeringer.

Økonomi

Fra 2017 til 2018 økte antallet barn med tiltak fra barneverntjenesten med 8,4 prosent. Antallet nye meldinger økte med 16,1 prosent og antall nye barn med vedtak om tiltak økte med 12,5 prosent. Barneverntjenesten hadde i 2018 et merforbruk på kr 5,8 mill. av en budsjettramme på kr 244,4 mill. Merforbruket skyldes primært økning i akuttvedtak og ettervern. Ungdommene er lengre i ettervernstiltak enn tidligere. Derfor øker antallet i ettervern og kostnadene knyttet til slike tiltak.

Antall hasteflyttinger har økt med 47,9 % siden 2016. Det er vanskelig å tallfeste de økonomiske konsekvensene av dette, men erfaringsmessig vil andel hasteflyttinger hjemlet i Barnevernsloven § 4-25 (akuttvedtak – muliggjør å handle raskt for å beskytte barnet) både øke sannsynligheten for at de er flyttet til institusjon og sannsynligheten for at de blir værende i institusjonstiltak over tid etterpå.

5.4.4 Botiltak for enslige mindreårige flyktninger (EMbo)

Avvikling av tiltak

Lave anmodningstall medførte at EMbo kun bosatte fem enslige mindreårige flyktninger i 2018. Det var nødvendig å legge ned to bofellesskap i 2018, og total kapasitet ble redusert fra 44 til 35 plasser. Etter avviklingen består EMbo av fire institusjoner og tre bofellesskap.

Basen

EMbo drifter også en egen aktivitetsbase, og i 2018 har en økende andel ungdommer benyttet tilbudene her. Bemanningen ble derfor styrket med 0,5 årsverk.

Nyopprettede tiltak

I 2018 ble det opprettet en skjermingsavdeling samlokalisert med en av institusjonene. Det var planlagt å opprette en kartleggingsavdeling i 2018, men grunnet lave anmodningstall ble dette ikke aktuelt.

Faglig fokus

Også i 2018 har det vært faglig oppmerksomhet på traumebevisst omsorg, og alle fast ansatte har gjennomført opplæringsprogrammet i regi av RVTS Vest.

EMbo inngikk i 2018 et samarbeid med SOS barnebyer om prosjektet SAMMEN. Målsettingen er å bidra til at ungdom som har flyktet alene til Norge og norsk ungdom skal bli kjent med hverandre.

Sommeren 2018 startet EMbo et arbeidspraksisprosjekt i samarbeid med ulike bedrifter og virksomheter i Stavangerregionen. Prosjektet er et tiltak for å skape god integrering, inkludering, selvstendighet og en god psykisk helse. Jobbsøkerkurs og arbeidspraksis skal bidra til at ungdom tilknyttet EMbo skal få mulighet til å få seg en jobb. 9 av 10 ungdommer som deltok gjennomførte både jobbsøkerkurs og praksisperioden i løpet av skoleferien.

Tilsyn

Fylkesmannen gjennomførte høsten 2018 tilsyn med Embo. Tema var forsvarlig omsorg, og om forebygging, gjennomføring og oppfølging av tvang blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at ungdommene får trygge og gode tjenester.

Det ble påvist to lovbrudd; Manglende systematikk i arbeidet med enkeltungdoms mål og utvikling, og at arbeidet for å forebygge tvangsbruk ikke var tilstrekkelig sikret. Plan for å rette opp lovbruddene er sendt Fylkesmannen.

Økonomi

Regnskapsresultatet for EMbo viser et mindreforbruk på kr 8,8 mill. av en budsjettramme på kr 72,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 87,8. Hovedårsaken til mindreforbruket er nedtrapping som en konsekvens av reduksjonen i flyktningestrømmen.