Leve HELE LIVET

Helse- og sosialkontorene hadde i 2018 en nedgang i antall brukere som ble tildelt hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring, og en økning i antall brukere med tradisjonell hjemmesykepleie. Det ble satt i verk tiltak for å sikre at de som har potensial til å mestre hverdagen får tjenester som støtter dette. Blant annet ble faste samarbeidsmøter med hjemmebaserte tjenester for å lykkes med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering innført.

Digital medisineringsstøtte innført

I 2018 ble elektroniske medisindispensere innført i hele byen. Det at helse- og sosialkontorene har kunnet tildele denne tjenesten som et alternativ til hjemmebesøk, har redusert hjemmesykepleiens kostnader hos de aktuelle brukerne. I løpet av 2018 hadde cirka 120 brukere digital medisineringsstøtte.

Relasjonell koordinering for styrket samhandling

Hillevåg og Hinna hjemmebaserte tjenester gjennomførte sammen med helse- og sosialkontoret et pilotprosjekt i Relasjonell koordinering i 2018. Nyttige tiltak som hospitering og felles hjemmebesøk for å styrke samhandling på tvers ble satt i verk. Dette vil nå bli innarbeidet i driften.

Styrke koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

I 2018 fikk kommunen midler fra Fylkesmannen til et prosjekt å styrke helse- og sosialkontorene som koordinerende enhet. Prosjektet skal skape felles forståelse av hva som er koordinerende enhets funksjon og ansvar, samt heve kompetansen blant annet ved opplæring og veiledning. Første nettverkssamling ble gjennomført i august. Prosjektet fortsetter i 2019.

Tidlig innsats demens

I samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, og med prosjektmidler og oppfølging av Helsedirektoratet, utviklet Stavanger kommune i løpet av 2017/2018 en tjeneste for tidlig oppfølging etter demensdiagnose. Modellen tilbyr systematisk oppfølging av personer med demens og deres pårørende ved hjemmebesøk fra en fast koordinator fra helse- og sosialkontoret. Erfaringen så langt er at modellen gir økt trygghet for personen det gjelder og hans/hennes pårørende, samt kartlegging og mulighet for god hjelp i eget nettverk og tidlig kontakt og oversikt for hjelpeapparatet. Tjenesten er nå implementert i kommunen.

Friere faglighet og mindre byråkrati

Det treårige prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati startet opp i Eiganes og Tasta våren 2018. Samlokalisering av helse- og sosialkontor og hjemmebaserte tjenester var en forutsetning for prosjektet. Eiganes og Tasta ble valgt med utgangspunkt i at de flyttet inn i nye, felles lokaler i Byfjordparken høsten 2018.

Høsten 2018 ble en kartlegging av rutiner og samhandling, for å identifisere utfordringer og muligheter for friere faglighet og mindre byråkrati, gjennomført. Funnene danner grunnlaget for det videre arbeidet i prosjektet.

Nye avtaler med private leverandører

Stavanger kommune har hatt fritt brukervalg på avlastningstjenester siden 2013. 1. september 2018 ble det inngått ny avtale med privat leverandør. I et vedtak i kommunalstyret for levekår i 2017 ble et øvre tak for den samlede kapasiteten hos kommunal og privat leverandør satt. Dette forventes å gi bedre kostnadskontroll for helse- og sosialkontorene.

Høsten 2018 gjennomførte kommunen en ny anskaffelsesprosess for heldøgns bo- og omsorgstjenester for voksne personer med alvorlig psykisk sykdom, psykisk utviklingshemming og/eller rusmiddelavhengighet, samt for barneboliger til aktuelle barn og unge. Nye avtaler blir inngått i 2019.

Fortsatt økning i privat brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Stavanger kommune har siden 2016 hatt fritt brukervalg på BPA, og brukerne kan velge kommunal eller privat leverandør. Per desember 2018 har 59 prosent av BPA-brukerne privat leverandør. Antallet brukere som har brukerstyrt personlig assistanse har økt gradvis. Siden januar 2016 har antallet økt med 51 prosent. I løpet av 2018 økte antallet med åtte prosent. Hele økningen i 2018 var hos privat leverandør.

Nye finansieringsmodeller utviklet

Arbeidet med forenkling av finansieringsmodellene (ABI-modellene) for helse- og omsorgstjenestene fortsatte i 2018. Fra 1. januar 2018 ble den kommunale avlastningstjenesten budsjettfinansiert.

I løpet av 2018 ble det utviklet forslag til ny finansieringsmodell for hjemmebaserte tjenester. Denne skal nå prøves ut i tilknytning til prosjektet Friere faglighet – mindre byråkrati som omfatter Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor og Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester.

Økonomi

Regnskapsresultatet for helse- og sosialkontorene viser et samlet merforbruk på kr 23,2 mill. av en budsjettramme på kr 643,9 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 103,6. Inkludert i budsjettrammen ligger vedtatte budsjettendringer fra 1. og 2. tertialbehandling på totalt kr 43 mill.

Av det samlede budsjettavviket er kr 12,7 mill. relatert til de tradisjonelle hjemmebaserte tjenestene, inkl. kommunal BPA, mens om lag kr 10 mill. kan knyttes til kjøp av bolig-, avlastning- og BPA tjenester fra private leverandører, i tillegg til betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Administrasjonen inkludert klientutgifter gikk i balanse i 2018. De viktigste årsakene til det negative resultatet knytter seg til økning i antall brukere som mottok hjemmetjenester, forsinkelser og overlappende kostnader i arbeidet med ny avlastningsmodell for de eksterne leverandørene, samt merkostnader til betaling for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset.

Den høye veksten i antall brukere som mottok hjemmesykepleie ble først meldt i 1. tertial. Sammenlignet med tilsvarende periode for 2017 var veksten på 14 % – 125 netto nye brukere – før denne flatet ut og gikk ned på høsten. Det er grunn til å tro at deler av veksten kan ha sammenheng med hyppigere sykehusinnleggelser som følge av lavere effekt av årets influensavaksine, og dermed et større trykk på det kommunale hjelpeapparatet når denne brukergruppen ble skrevet ut. Det ble, som varslet i 2. tertialbehandling, foretatt en omfattende gjennomgang av alle brukere med målsetting om å påse at riktige tjenester var iverksatt for å sikre et nivå på tjenesten som var i samsvar med budsjettrammen. Dette medførte at det for 4. kvartal 2018 ikke var vesentlige budsjettavvik for denne tjenesten.

Arbeidet med ny finansieringsmodell for kjøp av avlastningstjenester fra private, der avtalen begrenser antallet plasser tilbyder kunne tilby, var ventet å gi bedre kostnadskontroll og lavere kostnader. En forsinket oppstart, i kombinasjon med merkostnader i en overgangsfase for å ivareta brukerne, bidro til at budsjettrammen ikke samsvarte med de faktiske kostnadene. I tillegg bidro den nevnte veksten i brukere som mottar BPA-tjenester fra de private leverandørene til en kostnadsvekst på 14 % – og et budsjettavvik på rundt kr 4 mill.

Kostnader til betaling for utskrivningsklare pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset økte med 90 % sammenlignet med 2017 – fra kr 6 mill. til kr 12 mill. – uten at dette var forutsatt i budsjettene. Veksten understreker også trykket som har vært på hjemmesykepleien og den veksten i antall brukere der.

Det ble vedtatt i 1. tertialbehandling å øke inntektsbudsjettet som gjelder refusjon for særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester påløpt i 2018 med kr 10 mill. I regnskapsavslutningen ble det besluttet at det var grunnlag for å øke anslaget for refusjon med ytterligere kr 8 mill. slik at forventet vekst i refusjon for 2018 totalt blir på kr 18 mill. Det er naturlig at denne merinntekten sees i sammenheng med merforbruket på helse- og sosialkontorene.