a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2018 – Stavanger kommune

8.4 Stavanger eiendom

Organisasjonsendringer

Etableringen av den nye kommunen og det pågående kvalitetsarbeidet i avdelingen peker på at en deling av rollene som byggherre og bygningsforvalter kan føre til enda tydeligere roller og bedre tjenester. I forbindelse med kommunesammenslåingen har det blitt sett på forskjellige alternative modeller. Dette arbeidet fortsetter og modeller for en endelig løsning forventes avklart innen 1. kvartal 2019.

Etter vedtak i kommunalstyret for miljø og utbygging ble arbeidsgruppen for spesialisert vedlikehold av historiske bygg i Stavanger eiendom utvidet med representanter fra blant andre Must, Kirkelig fellesråd og Arkeologisk museum, jf. sak 106/18. Arbeidet kan også bli påvirket av ny hovedmodell i kommunen og sammenslåingen med kommunene Rennesøy og Finnøy, som også har historiske bygg å vedlikeholde.

Effektiv og miljøvennlig drift

Den overordnede målsettingen om at kommunen skal drifte sin bygningsmasse, på 550 000 m2, på en sikker og kostnadseffektiv måte ligger fast. Med den økte klimaambisjonen fra Bystyrets (80 % klimagassreduksjon innen 2030), vil tiltak i eksisterende bygningsmasse bli ytterligere sentralt i årene fremover. Det synes åpenbart at en vil få en vridning fra tradisjonelle vedlikeholdsprosjekter til større og mer omfattende oppgraderinger. Rådmannen vil i 2019 utrede hvilke konsekvenser dette vil ha for kommunens fremtidige vedlikehold.

Etter flere år med satsing på klimatiltak er mange tiltak under gjennomføring, men med et lavere ambisjonsnivå enn hva ny klima- og miljøplan krever. Stavanger eiendom har videreført arbeidet med energisparing og sentralstyring av tekniske anlegg i bygg. I 2018 er det også gjennomført en satsing på LED-belysning i skoler og barnehager som har resultert i gode tilbakemeldinger fra virksomhetene og reduserte energikostnader for kommunens bygg.

Vedlikehold av bygg

Verdibevarende vedlikehold av kommunens bygg har vært en prioritert oppgave. Det har også kommet en bestilling på en Multimap-kartlegging av bygningsmassen på Rennesøy og Finnøy. Kartleggingen ble ikke effektuert fullt ut i 2018.

Selv om andelen tilgjengelige midler er gått noe ned etter at ordningen med statlige stimuleringsmidler er falt bort, så har man i løpet av 2018 klart å holde vedlikeholdsetterslepet stabilt. Endringene (på porteføljenivå) er imidlertid så små at nøyaktige tall på dette er vanskelig å fremskaffe. Kostnadene som regnskapsteknisk er ført som vedlikehold i Stavanger eiendom gikk ned fra kr 116 mill. i 2017 til kr 101 mill. i 2018.

Oppdatere bygg til nye krav og behov

Virksomheter og brukere av kommunale bygg har behov for at byggene tilpasses nye behov og krav, for eksempel på grunn av endrede pedagogiske metoder utløst av teknisk og teknologisk utvikling eller effektiviseringsbehov. Fornying av avfallssystemer og sykesignalanlegg ved sykehjemmene fortsetter. Videre er de mest nødvendige og mindre kostnadskrevende tilpasningstiltakene prioritert i 2018.

Det er fokus på arbeidet med universell utforming i fremtidige oppgraderinger av kommunens bygningsmasse for å kunne møte kravene som kommer iht. regjeringens handlingsplan «Norge universelt utformet 2025».

Oppfylle dokumentasjonskrav

Dokumentasjonskrav er blitt en stadig større del av eiendomsforvaltningen. Frister gitt av tilsynsmyndigheter gjør at Stavanger eiendom også i kommende planperiode må prioritere å oppfylle nye forskrifter og tilsynskrav som kommer.

Eksempler er krav til energimerking, radonmåling, brannvern, asbestkartlegging og tekniske installasjoner.

Fagsystem for eiendomsforvaltning

Oppgradering eller nyanskaffelse av fagsystem for eiendomsforvaltning for Stavanger eiendom har vært en prioritert oppgave i planperioden. Intensjonen er at fagsystemet også skal kunne brukes av foretakene. Kartlegging og anskaffelsesprosess har pågått i 2018, og valg av system vil skje våren 2019.

Prosjekt- og byggeledelse

Stavanger eiendom står for planlegging og gjennomføring av kommunens byggeprosjekter. Dette er i hovedsak prosjekter som vedtas i investeringsbudsjettet. Brutto investeringsutgifter i 2018 gjennomført av avdelingen var kr 419 mill.

I 2018 ble det satt i gang mulighetsstudier for noen prosjekter, og for andre prosjekter ble det gjennomført detaljprosjektering, anbudskonkurranser og byggearbeid. De største pågående prosjektene i 2018 var rehabilitering av Olav Kyrresgate 19, Dobbelhall Hetlandshallen, Nye Tou og Domkirken.

Byggeprosjekt som ble ferdigstilt i 2018

  • Lunde skole, innvendig ombygging
  • Hundvåg skole, rehabilitering
  • Kannik skole, tilbygg
  • Godeset skole, moduler
  • Oddahagen, boliger
  • Kari Trestakkvei, boliger
  • Lassaveien, trinn 2
  • Bjørn Farmannsgate, barnebolig
  • Bad på to sykehjem, rehabilitering
  • Hetlandshallen, dobbelhall
  • Bekkefaret kirke, rehabilitering

Avfallsfrie byggeplasser

Stavanger eiendom har et samarbeidsprosjekt med Sandnes komme om avfallsfrie byggeplasser. Det er gjennomført dialogkonferanse med markedet mai 2018. Tastaveden skole har blitt valgt som pilotprosjekt hvor det er forventet oppstart på i 2019.

Tekniske anlegg og bygningsmessige tiltak for beredskap i skolebygg

Avdelingen er i gang med et pilotprosjekt som skal gjøre skolene bedre rustet til å forebygge og takle beredskapssituasjoner. Nye tekniske anlegg og bygningsmessige tiltak i skolebyggene skal bidra til å styrke skoleledelsens og utrykningsetatenes muligheter til å få bedre oversikt i krisesituasjoner. Prosjektet er godt i gang, og 2-veis talesystem er montert på Kristianlyst skole. Det er avholdt øvelse med beredskap, skoleledelse og politi for å avdekke feil og mangler med systemet i en reell situasjon. Videre har hovedelementet i de tekniske løsningene med kameraovervåkning stoppet opp som følge av interne avklaringer hos politietaten. Det er derimot klargjort teknisk for montering av kamera. Det legges til grunn at prosjektet ferdigstilles i 2019.

Energioppfølging i kommunale bygg

Arbeidet med å redusere energiforbruket i kommunens bygningsmasse, med energioppfølging og sentral styring fra driftssentralen i Olav Kyrres gate 23 fortsatte i 2018. Stavanger eiendom vil i perioden prioritere å knytte alle kommunale formålsbygg til driftssentralen. Energiforbruk og klimaregnskap skal kunne registreres for alle bygg som er tilkoblet sentralen. Energioppfølgingssystemet viser at klimagassutslipp fra kommunale bygg viser en positiv utvikling fra 2015 til 2018, med en samlet reduksjon på 648 tonn CO2.

Bygg, tonn CO22015  2018  Endring  
Skoler 4614 4365 -249 
Helsebygg 2 024 1940 -84 
Boliger 691 777 87 
Idrettsbygninger 1109 1225 117 
Bydels- og fritidsbygg 727 706 -20 
Barnehager 1235 1215 -20 
Administrasjonsbygg 591 266 -326 
Beredskapsbygg 69 57 -13 
Energisentral OK19 (Triangulum) 201 61 -140 
Sum 11261 10 613 -648 
Tabell 8.1 Klimautslipp fra kommunale bygg 2015-2018
Last ned tabelldata (Excel)

Revisjon av klima- og miljøplan

Drift- og energiseksjonen er involvert i prosjekter og tiltak for å nå flere av målene i den reviderte klima- og miljøplanen for 2018-2022. Prioriterte oppgaver vil være å fase ut fossile fyringskilder og å konvertere bygg til vannbåren varme som kan tilkobles fornybare energikilder.

Triangulum: Energisentral

Energisentralen som henter energi fra avløpsvann og forsyner Stavanger svømmehall og tre administrasjonsbygg (OK23, OK19 og Rådhuset) med varme (og kulde) er satt i drift. Energisentralen har blitt tett fulgt opp slik at man kan dokumentere energiopptak og effektivitet. Prosjektet skal være et forbilde for å etablere tilsvarende løsninger andre steder i Stavanger. Kunnskapen kommunen får gjennom dette prosjektet kan ha stor betydning for utnyttelse av lokale energiressurser ellers i byen.

Energisentral Stavanger forum

Drift- og energiseksjonen har overtatt drifts- og vedlikeholdsansvaret for energisentralen på Stavanger forum-området. Kommunen har knyttet til seg ny kunnskap og kompetanse på å drifte energisentralen, som leverer varme- og kjøling til både private- og offentlige kunder. Dette kompetanseløftet kommer til å bli viktig i forbindelse med økt satsing på kollektive varmeløsninger i områder der fjernvarme ikke vil være tilgjengelig.

Økte energiutgifter for Stavanger kommune

Energiutgiftene for Stavanger kommune har gått opp betraktelig de siste årene og i 2018 var det en stor utgiftsøkning. I 2018 betalte kommunen kr 91 mill. i strøm og energiutgifter. Det er kr 16 mill. mer enn i 2017.

EnergiutgifterRegnskap 2018Regnskap 2017Regnskap 2016Regnskap 2015
Strøm84 259 46869 998 62473 542 81168 249 105
Fjernvarme/fjernkjøling2 967 6152 026 4771 769 6441 530 571
Fyringsolje og fyringsparafin301 17132 780198 655161 475
Naturgass og andre fossile gasser3 463 2033 032 5823 076 2261 637 228
Bioenergi328 131227 4964130
Sum91 319 58875 317 95978 587 74971 578 379
Tabell 8.2 Energiutgifter 2015-2018
Last ned tabelldata (Excel)

Årsaken til økningen er en markant økning av prisen per kilowatt time(kWh), og volumøkning i bygningsmassen. Parallelt med økte utgiftene kan kommunen kan vise til lavere forbruk i kWh på nesten alle typer bygg i årene 2015-2018.

Figur 8.1 Forbruk per type bygg, kWh

På skolebygg, helsebygg, bydels, – og fritidsbygg, barnehager, beredskapsbygg og administrasjonsbygg har forbruket går ned hvert år siden 2015, med unntak for helsebygg som hadde en økning i 2018 sammenlignet med 2017. Stavanger kommune har arbeidet med å redusere energiforbruket i kommunens bygningsmasse med energioppfølging og sentral styring fra driftssentralen i Olav Kyrres gate 23. Energiavdelingen i Stavanger kommune jobber målrettet med energistyring, rette driftstider og styring av temperatur. I tillegg er det gjort tiltak spesielt på helsebygg og skoler, der det gjennom enøkpakker er foretatt utskifting av ventilasjonsaggregater i perioden. Stavanger er også del av EU prosjektet Triangulum, der kommunen har lagt en energisentral som bruker avløpsvann til å drifte tre administrasjonsbygg,

Årsaken til økningen av kWh i 2017 og 2018 på «Andre bygg og energisentralen» er at Stavanger kommune overtok strømbudsjettet for energisentralen på Stavanger forum i 2017 og at Idrett overtok driftsutgiftene for Stavanger ishall i 2018. Ved overtakelse av nye arealer øker naturlig energiutgiftene til Stavanger kommune. Økningen av energiutgifter til nye arealer blir hovedsakelig beregnet i samband med Handlings og økonomiplanen hvert år.

Prisen per kWh har hatt en prosentuell økning på 122% per øre/kWh i 2018 sammenlignet med 2015. Økningen av priser skyldes eksterne årsaker som Stavanger kommune ikke kan påvirke. Blant annet var det lite nedbør i store deler av 2018 og høye priser på kull og gass i Europa som har påvirket de norske strømprisene.

ÅrØre/kWhØkning jfr. 2015Økning jfr. forrige år
201519--
20162532 %32 %
201727,545 %10 %
201842,2122 %53 %
Tabell 8.3 Kraftprisutvikling. Øre/kWh eks mva uten nettleie og forbruksavgift
Last ned tabelldata (Excel)

Stavanger gikk over til ny strømavtale fra og med januar 2018. Den nye strømavtalen som er inngått med Entelios har resultert i lavere strømpriser i 10 av 12 måneder i 2018. De to siste måneder, november og desember klarte ikke forvalteren å oppnå en bedre pris enn markedsprisen på strøm. Totalt sett over året har avtalen medført en lavere strømpris enn markedsprisen, i størrelsesorden 1,72 øre. For Kommunens volum betyr dette rundt kr 1,8 mill.

Økonomi

Regnskapet for 2018 for Stavanger eiendom viser totalt sett et mindreforbruk på kr 7,5 mill. av en netto budsjettramme på kr 273 mill. i 2018. Det utgjør et avvik på 2,7 %.

Forvaltningsseksjonen hadde et mindreforbruk på kr 7 mill. på en netto budsjettramme på kr 245 mill. Samtidig som seksjonen har fått inn betydelig mer leieinntekter enn budsjettert, har det blitt brukt mer resurser på renhold og vaktmestertjenester (inkl. snøbrøyting) enn planlagt. Det har blitt brukt 16,8 % mindre midler på vedlikehold av bygninger enn det som var budsjettert i 2018.

Forvaltningsseksjonen fikk i 1. tertial 2018 økt budsjettramme på kr 6,3 mill. på grunn av drift og vedlikehold av nye bygg, hhv. Blidensol sykehjem, Tasta skatepark og Tennishallen.

Energi- og driftsseksjonen viser et mindreforbruk på kr 2,6 mill. Mindreforbruket på skyldes at Energisentralen produsert mer strøm og at utgiftene knyttet til strømproduksjonen vært lavere enn forventet. De økte inntektene følges opp i 1. tertial 2019.

Plan – og arkitektavdelingen hadde i 2018 et merforbruk på kr 2,4 mill. Merforbruket skyldes til stor del høyere eksterne leiekostnader enn forventet. Utgiftene gjelder blant annet midlertidige lokaler som var planlagt ført i investering, men som tilhører drift.