10.6.1 Årsberetning
FORMÅL OG OPPGAVER
Stavanger boligbygg KF skal være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Rammene for virksomheten vil følgelig fastsettes i ulike kommunale planer og strategier, herunder kommuneplanen, handlings- og økonomiplaner, boligsosial handlingsplan og vedlikeholds strategi for bygg og uteområder. Visjonen for det boligsosiale arbeidet i Stavanger kommune er at «alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø».
Stavanger boligbygg KF ble vedtatt etablert i bystyret fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.
Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger bolig KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016. Der kommer det tydelig fram at foretaket skal:
- eie den kommunale boligmassen
- ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling av de kommunale boligene
- stille boligene til disposisjon for Helse og velferd/Boligkontoret som tildeler boligene
- være en profesjonell forvalter og byggherre, herunder sikre realkapitalen gjennom verdibevarende vedlikehold
- drives etter forretningsmessige prinsipper
- ha ansvar for at det etter behov bygges etablererboliger og utleieboliger- både til vanskeligstilte og andre
- være et sosialt virkemiddel for å framskaffe boliger til målgruppen som kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med et tilbud om bolig
- inngå leiekontrakt med den enkelte leieboer
- sammen med Boligkontoret utgjøre kommunens boligsosiale tilbud
- være kommunens kompetanseenhet innenfor offentlig boligforvaltning bl.a. gjennom plan-, strategisk- og innovasjonsarbeid
- innenfor sitt ansvarsområde bidra til å realisere mål fastsatt av bystyret i ulike kommunale planer og strategier
Stavanger boligbygg KF skal være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Foretaket vil stimulere til utvikling av nye konsepter som kan sikre at ulike målgrupper vil kunne skaffe seg en selveid bolig til en lavere pris enn markedspris.
STYRE OG ADMINISTRASJON
Foretakets styre består av seks medlemmer, fem folkevalgte og en representant valgt av ansatte. Av disse er det fire menn og to kvinner. De folkevalgte styremedlemmene har personlige varamedlemmer.
Styret har i 2018 hatt 7 møter og behandlet 37 saker.
Ved utgangen av året hadde Stavanger boligbygg KF 16 ansatte, 6 kvinner og 10 menn. I tillegg kjøper foretaket noen administrative tjenester av kommunen i henhold til egne tjenesteavtaler. Dette gjelder blant annet regnskap, revisjon, IT, bedriftshelsetjeneste o.l. Sykefravær var på 0,97 %.
ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ
Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med «Etisk standard for ansatte» ligger til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at foretaket skal ha en høy etisk standard.
På grunn av lavt antall ansatte har foretaket ikke eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU). Det er imidlertid holdt ukentlige samarbeidsmøter hvor alle ansatte deltar.
Stavanger boligbygg KF legger vekt på å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven.
Bedriftshelsetjenester leveres av Stavanger kommune.
I 2018 er det registrert et sykefravær på 1,16 %. Sykefraværet anses ikke å være arbeidsrelatert.
Stavanger boligbygg KF samarbeider med Stavanger utvikling KF og IT-avdelingen om verneombud, brannvern, ol. Det arbeides for å få i stand gode rutiner og prosedyrer for i minst mulig grad påvirke ytre miljø.
AKTIVITET 2018
Drift og utleie av boligene går uavbrutt. Det merkes fortløpende på henvendelsene fra leietakere at vedlikeholdsnivået er kritisk lavt. Forventningene til vedlikehold og oppussing er stort, også fra interne leietakere som benytter våre lokaler til kontorer og base.
Daglig henvender beboere seg vedrørende vedlikehold. Det er krevende for de ansatte å avvise henvendelsen på et forhold som åpenbart skulle vært utbedret. Det er utvilsomt at husleien i enkelte tilfeller ikke står i stil med leieobjektet. Det er grunn til å kunne frykte at betydelige husleieinntektene kan bortfalle som direkte konsekvens av det utelatte vedlikeholdet.
Stavanger boligbygg KF ferdigstilte det siste selvbyggerfeltet, Tastarustå B1 og B2, med totalt 88 boliger. Vi anser oss godt fornøyd med totalprosjektet, det gjenstår imidlertid en tvistesituasjon som har krevd mye av vår organisasjon. Saken vil strekke seg inn i 2019. Det er krevende å stå i slike saker og det har vært nødvendig med ekstern bistand.
I høst ble arbeidet med å tilstandsvurdere boligene styrket. Vårt nye FDV-system, IK-bygg ble tatt i bruk med nytilsatt ressurs. Dette er i tråd med forvaltningsrevisjonsrapporten om kommunalt vedlikehold om å få bedre oversikt over tilstanden ved boligene.
Planlegging for realisering av et bofellesskap i Gunnar Warebergs vei for Foreldregruppe 2, startet opp tidlig høst. Bofellesskapet skal ha 7 beboere med PUH, samt en base som vi vil eie. Forventningen er at prosjektet er realisert innen 2 år.
KOMMUNALE BOLIGER
Boligmassen som foretaket forvalter har fra 2017 til 2018 blitt redusert med en enhet. Ved utgangen av året hadde foretaket 2 575 leiligheter til forvaltning fordelt på totalt 170 000 m2. Boligmassen kan klassifiseres under to hovedgrupper: ordinære boliger og bofellesskap og omsorgsboliger.
Foretaket eier alle boligene med unntak av 45 omsorgsboliger fordelt på sykehjemmene Ramsviktunet og Rosendal, som er integrert i sykehjem og eies av Stavanger eiendom, men forvaltes av boligforetaket.
Når det gjelder eierforhold utgjør egne boliger (selveier) 1 665 leiligheter og 910 borettslagsleiligheter tilknyttet OBOS og BATE.
Boligene har ulik størrelse. Slik som det framgår av figur under består ca. 65 % av boligmassen av toroms leiligheter.
Tilgang og avgang boliger
Boliger som inngår under gruppen omsorgsboliger/bofellesskap er redusert med ti enheter sammenlignet med året før. Reduksjonen skyldes følgende forhold:
- I Ramsvigkroken 4 er det frigjort 13 av 28 leiligheter i forbindelse med bygging av demenslandsby. I tillegg er det revet ett bofellesskap for mindreårige flyktninger for å bygge skole.
- Fire leiligheter i bofelleskap psykiatri er tatt i bruk på Lassa.
Antall ordinære kommunale boliger er økt med ni enheter. Endringen skyldes følgende forhold:
- Det er kjøpt inn 7 rekkehus i Elias Tastas gate. I Kari Trestakkvei er det tatt i bruk 10 nye leiligheter.
- Det er solgt 5 hus med 6 leiligheter.
- To hus er tatt ut av bruk
Tabell under viser endring i boligmassen de tre siste årene.
| 2018 | 2017 | 2016 | |
|---|---|---|---|
| Omsorg/bofellesskap kjøpt/ bygget | 4 | -1 | 10 |
| - herav kjøpte (bbl) | |||
| - herav nybygde/ombygde | 8 | ||
| Ordinære, kjøpt / bygget | 17 | 6 | 6 |
| Sum tilgang | 21 | 5 | 24 |
| Solgt/ombygd | 6 | 7 | 3 |
| Tatt ut av bruk | 16 | 7 | 13 |
| Sum avgang | 22 | 14 | 16 |
| Sum endring | -1 | -9 | 8 |
Istandsetting av boliger
I 2018 ble det avsatt kr 40 mill. til oppussing av boliger i forbindelse med ut-/innflytting. I løpet av året ble det oppusset totalt 380 leiligheter til en total kost på kr. 50,9 mill., som er kr 10,9 mill. høyere enn budsjettert. Dette gir en snittpris per bolig på kr. 133 940.
Selv om antall oppussede boliger i 2018 er 27 færre leiligheter enn året før, ble oppussingskostnader kr 11,7 høyere sammenlignet med regnskapsåret 2017. Alle oppussinger er nøye vurdert til en nøktern standard, men som følge av tidligere utsatt vedlikehold øker renoverings omfang ved inn- og utflytting.
I 2018 er det i større grad foretatt utskifting av kjøkkeninnredninger som ikke lar seg lenger fikse med kosmetisk vedlikehold i form av maling. Mange av disse er fra byggeår eller fra 80-90 tallet. Det samme gjelder vinduer, garderobeskap, gulvbelegg, og bad som trenger totalrenovering. I tillegg ble det også skiftet ut gamle sikringsskap med skrusikringer, samt monterer komfyrvakt på nye kjøkken.
Boligkontoret har i 2018 tildelt 302 boliger, hvorav 101 er bytter til annen kommunal bolig. Bytter er en naturlig ting av boligforvaltningen i og med at leietakernes livssituasjon stadig endres. Bytter er imidlertid kostnadskrevende og innebar i 2018 oppussingskostnader på kr 13,5 mill. Stavanger boligbygg har en løpende dialog med boligkontoret, for å holde antall bytter på et så lavt nivå som mulig.
| Utflyttingsår | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Til bbl m/eget innskudd | 10 | 7 | 6 | 8 | 15 | 10 | 19 | 10 | 9 | 10 |
| Til selvbygger/ eget hus/leil | 22 | 16 | 29 | 40 | 40 | 27 | 29 | 23 | 28 | 19 |
| Til privat leieforhold | 25 | 44 | 54 | 30 | 40 | 45 | 61 | 99 | 84 | 84 |
| Til alders/sykehjem | 10 | 22 | 15 | 29 | 22 | 29 | 34 | 17 | 23 | 28 |
| Død | 45 | 45 | 37 | 51 | 45 | 37 | 36 | 46 | 33 | 43 |
| Flyttet fra byen | 23 | 32 | 30 | 28 | 14 | 30 | 40 | 41 | 29 | 30 |
| Utkastelse | 15 | 24 | 20 | 27 | 15 | 28 | 25 | 28 | 24 | 26 |
| Bytte til annen kom.leil. | 35 | 48 | 39 | 77 | 67 | 69 | 90 | 97 | 118 | 101 |
| Revet/solgt/brann | 41 | 23 | 18 | 14 | 32 | 9 | 12 | 9 | 17 | 24 |
| Antall pusset opp | 302 | 306 | 307 | 309 | 308 | 325 | 394 | 393 | 407 | 380 |
| Oppussingsutgifter pr. år | 30,1 | 29 | 30,3 | 27,7 | 35,6 | 45,7 | 36,7 | 37,3 | 39,2 | 50,9 |
| Oppussingsutgifter pr. leil. | 99,6 | 94,9 | 98,8 | 89,665 | 115,73 | 140,6 | 93,3 | 94,9 | 96,5 | 133,94 |
VEDLIKEHOLDSETTERSLEP
Foretakets eiendomsportefølje omfatter totalt 2 575 leiligheter med en varierende tilstand, fra helt nye boliger til rehabiliteringsobjekter. For å angi byggetekniske tilstandssvekkelser på eiendommene benyttes følgende” tilstandsgrader”: TG0 (ingen avvik), TG1 (mindre eller moderate avvik), TG2 (vesentlige avvik) og TG3 (stort eller alvorlig avvik).
I 2013 ble tilstand av kommunens bygg kartlagt. Kartleggingen viste at gjennomsnittlig teknisk tilstand var på 1,65 for kommunale boliger. Oppgraderingsbehovet for kommunale boligbygningsmassen den gang ble anslått til ca. kr 500 mill.
Foretakets langsiktige mål er å bringe bygningsmassen til god teknisk standard (tilstandsgrad 1). Som følge av kommunens økonomiske utfordringer er verdibevarende vedlikehold av boligmassen ikke styrket i 2018 utover disponering av eget vedlikeholdsfond, samt omdisponering av egne midler grunnet endret låneopptak. Oppgradering av boligmassen til god teknisk standard skjer i kombinasjon av verdibevarende vedlikehold og salg av boliger i dårlig teknisk stand. Utfordringen er at forfallet øker eksponentielt med tiden når vedlikeholdet utsettes. Se figur under.
Dagens vedlikeholds situasjon er uholdbar. Forfaller øker og blir mer og mer kostbart å ta igjen. Det er solgt unna eiendommer som totale renoveringsobjekter fordi forfallet var kommet så langt at det var umulig å rette det opp innenfor gitte rammer. Verditapet ved denne praksisen er ikke tallfestet, men er betydelig.
Forvaltningsrevisjon av vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg ble utarbeidet i 2018 etter en bestilling fra kommunens kontrollutvalg. Rapporten konkluderte med at tilstandsgradene for kommunale formolsbygg (skoler, barnehager og sykehjem) er stort sett tilfredsstillende, mens for boliger synes situasjonen å være mer kritisk.
Vedtatt handlings- og økonomiplan legger ikke til grunn opptrapping av vedlikeholdsmidler, som medfører at flere eiendommer vil forfalle ytterligere og vil måtte vurderes solgt. Dette er ikke et strategisk riktig perspektiv. Disse boligene må en erstatte enten ved kjøp eller ved utbygging. Finansiering av nye boliger vil medføre økt låneopptak som vil redusere et allerede lavt vedlikeholdsbudsjett, da vedlikeholdsmidlene ville måtte bli omdisponert til dekning av økte kapitalkostnader.
ØKONOMI OG ÅRSREGNSKAP
Driftsregnskapet til Stavanger boligbygg KF avlegges med et regnskapsmessig merforbruk på kr 6,4 mill., etter at det er disponert kr 15 mill. fra vedlikeholdsfondet og betalt utbytte på kr 20,4 mill. til Stavanger kommune.
| Linje | Hovedoversikt drift | Regnskap 2018 | Justert budsjett 2018 | Avvik |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Sum driftsinntekter | 248 450 | 241 789 | 6 661 |
| 2 | Sum driftskostnader | 258 021 | 242 789 | -15 232 |
| 3 | Brutto driftsresultat | -9 571 | -1 000 | -8 571 |
| 4 | Sum finanstransaksjoner | -42 725 | -45 000 | 2 275 |
| 5 | Motpost avskrivninger | 30 927 | 31 000 | -73 |
| 6 | Netto driftsresultat | -21 369 | -15 000 | -6 369 |
| 7 | Bruk av avsetninger | 15 000 | 15 000 | 0 |
| 8 | Regnskapsmessig resultat | -6 369 | 0 | 6 369 |
Driftsinntekter
Foretakets driftsinntekter i 2018 var på kr 248,4 mill. (linje 1 i tabell over). Inntektene fordeler seg mellom husleieinntekter (kr 243,1 mill.), momskompensasjon (kr 4,1 mill.), samt andre diverse inntekter som refusjoner og internsalg til kommunen og kommunale foretak (kr 1,2 mill.).
Samlet sett var driftsinntektene kr 6,7 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak fakturert leie av kontorer og møteroms arealer i bofellesskapene (kr 5,8 mill.) til Helse og velferd som disponerer disse arealene. Fakturert beløp gjelder for regnskapsårene 2017 og 2018 og har tilsvarende motpost på utgiftssiden (tapsavsetning) siden beløpet ikke er innbetalt til foretaket. I løpet av de siste årene har foretaket vært i dialog med Helse og velferd om fastsettelse av leienivå, i tillegg til at det er utarbeidet en leiekontrakt knyttet til disponering av arealene. Rådmannen ønsket å utsette saken til en helhetlig avklaring av økonomiske forhold mellom foretaket og bykassen. Så lenge arealene disponeres av Helse og velferd har en i henhold til husleieloven anledning til å kreve husleie. Leien er ment å dekke utgifter knyttet til disse eiendommene, som kapitalkostnader, forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter.
De samlede husleieinntekter var på kr 243,1 mill. Korrigert for utgiftsført leietap på kr 9,9 mill. var netto leieinntekt i 2018 kr 233,2 mill. Med leietap menes den leieinntekten en går glipp av i det tidsrommet en bolig av ulike årsaker står tom. Av det samlede leietapet på kr 9,9 mill. skyldes kr 2,9 mill. at leilighetene ikke ble leid ut av Helse og velferd og Flyktning seksjonen, som disponerer leilighetene. Totalt leietap har økt beløpsmessig i forhold til tidligere år, mens antall dager per oppusset enhet er stabilt. Leitap i 2018 var kr 0,6 mill. høyere enn budsjettert.
Boligforetaket eier den kommunale boligmassen og står for utbygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av den, mens Helse og velferd har tildelingsansvar for boligene. Når boligene står tomme, er det boligforetaket som får et økonomisk tap i form av manglende inntekter / leietap. Økonomisk ansvar bør plasseres til den enheten som kan påvirke / redusere det økonomiske tapet. Dette er også innarbeidet i foretakets budsjettforslag til 2019-2022, mens rådmannen har utsatt behandling av denne saken. I tillegg har rådmannen utsatt avklaringer relatert til gjengsleie og full kostnadsdekning av investeringsprosjekter som bestilles av Helse og velferd (bykassen) og realiseres i regi av foretaket.
For at foretaket skal ha forsvarlig drift framover og drive etter bystyrets intensjon er det avgjørende å ta en prinsipiell avklaring av overnevnte økonomiske forhold.
Driftskostnader
Foretakets driftsutgifter i 2018 var på kr 258 mill. (linje), som er kr 15,2 mill. høyere enn budsjettert. Tapsavsetning av leie var på kr 7 mill., hvorav kr 5,8 mill. er knyttet til ikke betalt leie av helse og velferd, og kr 1,27 mill. ubetalte fordringer eldre enn ett år. Korrigert for tapsavsetninger og fordelte utgifter på kr -1,9 mill. ligger driftsutgifter kr 10,2 mill. over budsjettet. Av merkostnaden utgjør kr 1,9 mill. leietap og tap på fordringer og resten er relatert til utgifter knyttet til kommunale boliger.
I driftskostnader inngår ulike kostnader relatert til foretakets drift og virksomheten for øvrig. Kostnader til foretakets drift omfatter blant annet personalkostnader, leie av lokaler, kjøp av tjenester, honorarer ol.
Kostnader til virksomheten kan hovedsakelig deles inn i faste kostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Faste kostnader utgjør en stor andel av de samlede kostnadene og omfatter faste utgifter som husleie til borettslag, forsikring, serviceavtaler, strøm, eiendomsavgifter, driftsinstrukser og mye mer. I 2018 var det avsatt kr 86 mill. til faste kostnader, mens utgifter var kr 2 mill. høyere enn budsjettert.
Drifts- og vedlikeholdskostnader utgjør differansen mellom de samlede kostnadene og driftskostnadene.
Justert budsjett for 2018 var på kr 76,4 mill., hvorav kr 50 mill. til driftskostnader (kr 40 mill. til istandsetting av leiligheter ved inn- og utflytting og kr 10 mill. til straksvedlikehold) og kr 26,4 mill. til vedlikehold. I 2018 ble det disponert kr 82,6 mill. til drift og vedlikehold, som er ca. kr 6,2 mill. mer enn budsjettert.
Utgifter til istandsetting av 380 leiligheter etter inn- og utflytting var på kr 50,9 mill. Vedlikeholdskostnader knyttet til planlagt vedlikehold utgjorde kr 19,2 mill., kr 10,3 mill. ble brukt til straksvedlikehold, og resten ble disponert til uforutsatte utgifter og serviceoppgaver.
I finanstransaksjoner (linje 4) inngår i all hovedsak rentekostnader og avdrag knyttet til konsernintern gjeld.
Netto driftsresultat (linje 6) var på kr – 21,4 mill., som er kr 6,4 mill. lavere enn budsjettet la opp til.
I bruk av avsetninger (linje 7) inngår bruk av vedlikeholdsfond som ble bygget opp ved mindreforbruk i 2016.
Regnskapsmessig resultat (linje 8) viser et udekket beløp på kr 6,4 mill. etter at det er disponert kr 15 mill. fra vedlikeholdsfondet og utbetalt utbytte på kr 20,4 mill. til Stavanger kommune. Merforbruket foreslås dekket inn ved overføring fra bykassen.
Investeringsregnskap
Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.
Investeringsregnskapet for Stavanger bolig KF er gjort opp med et regnskapsmessig merforbruk på kr 3,4 mill. Merforbruket foreslås dekket inn ved disponering av ubrukte investeringsmidler.
| Linje | Investeringsbudsjett | Regnskap 2018 | Justert budsjett 2018 | Avvik |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Sum investeringsinntekter | 19 687 | 20 040 | -353 |
| 2 | Sum brutto investeringsutgifter | 53 937 | 49 627 | -4 310 |
| 3 | Finanstransaksjoner | 87 | 0 | -87 |
| 4 | Sum investeringer | 54 024 | 49 627 | -4 397 |
| 5 | Finansieringsbehov | -34 337 | -29 587 | 4 750 |
| 6 | Dekket slik: | |||
| 7 | Bruk av lån | 27 500 | 27 500 | 0 |
| 8 | Bruk av investeringsfond | 3 421 | 2 087 | -1 334 |
| 9 | Udekket/udisponert | -3 416 | 0 | 3 416 |
Investeringsinntekter
Investeringsinntekter (linje 1 i tabell over) var på kr 19,7 mill. og består av eiendomssalg, kr 16,2 mill., og tilskudd fra Husbanken, kr 3,4 mill.
I løpet av året ble følgende eiendommer solgt: Folke Bernadottesvei 13b, Oddmunds Viks vei 8, Pedersgata 84, Vålandsgaten 13 og Kannikgata 21b.
Det er mottatt kr 3,4 mill. investeringstilskudd fra Husbanken som følge av kjøp av eiendommer i Sagafjordveien.
Investeringsutgifter
Brutto investeringsutgifter (linje 2) utgjør kr. 54 mill. og er ca. kr 4,3 mill. høyere enn budsjett for 2018.
Investeringsutgifter knyttet til etablereravdeling var på kr 30,2 mill. og er relatert til prosjekter Husabøryggen (kr 3,5 mill.) og Tastarustå B7 (kr 26,7 mill.).
Korrigert for justering av tidligere års feil på kr – 5 mill. var investeringsutgifter til forvaltningsavdelingen kr 28,8 mill. Utgiftene var relatert til kjøp av sju boliger i Elias Tastas gate (kr 26,4 mill.), og investeringsprosjektet bofellesskap i Stokkaveien 33 (kr 2,1 mill.). Resterende utgifter er relatert til kostnader i forbindelse med eiendomssalg.
Merforbruket for 2018 er også knyttet til disse to prosjektene, der kr 2,4 mill. er relatert til høyere utgifter i forbindelse med kjøp av eiendommer og kr 1 mill. er knyttet til forskyving av utgifter mellom år på bofellesskapet.
Finansieringsbehov (linje 5) i 2018 var på kr 34,3 mill. etter at investeringsinntektene ble disponert.
I 2018 er det disponert kr 3,4 mill. av investeringsfond (linje 8) og er relatert til prosjektet Husabøryggen.
Regnskapsmessig resultat (linje 9) viser et udekket beløp på kr 3,4 mill. etter bruk av fondsmidler (linje 8) og låneopptak på kr 27,5 mill. (linje 7). Merforbruket foreslås dekket inn ved disponering av ubrukte investeringsmidler.
UTFORDRINGER OG FREMTIDSPLANER
Boligforetaket eier den kommunale boligmassen og står for utbygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av den. Vedtatte vedlikeholdsmidler de siste årene har ligget på et svært lavt nivå som gjør at dagens vedlikeholds situasjon er uholdbar, noe som også forvaltningsrevisjonens rapport påpeker. Forfaller øker og blir mer og mer kostbart å ta igjen. Det er solgt unna eiendommer som totale renoveringsobjekter fordi forfallet var kommet så langt at vi umulig ville klare å rette det opp med de midlene foretaket disponerer. Ved salg av gamle og forfalte eiendommer slipper en et tungt og kostbart vedlikehold av disse, samtidig må en investere i nye boliger for å ha tilstrekkelig antall av kommunale boliger. Økt investeringsnivå vil utløse økning av kapitalkostnader på bekostning av vedlikeholdsbudsjett. I tillegg til erstatning av solgte eiendommer er det i handlings- og økonomiplan meldt inn økt behov for ulike type bofellesskap som vil øke foretakets investeringsnivå betydelig i de kommende årene.
Boligforetaket har bygg- og teknisk ansvar for kommunale boliger som foretaket leier ut, mens Helse og velferd yter tjenester til en del av foretakets leietakere. Per dags dato er det en rekke uavklarte økonomiske forhold mellom foretaket og Helse og velferd som påvirker foretakets handlingsrom. Dette er påpekt både i tertialrapportering og handlings- og økonomiplan uten at rådmannen har per d.d lagt fram en politisk sak med forslag til løsning.
Forslag til vedtak:
Årsmelding for 2018 godkjennes. Styret bemerker atter at vedlikeholdet er underfinansiert og forfallet øker.
Driftsregnskapet avlegges med et merforbruk på kr 6,4 mill. og foreslås dekket inn med overføring fra bykassen.
Investeringsregnskapet avlegges med et merforbruk på kr 3,4 mill. og foreslås dekket inn ved bruk av ubrukte investeringsmidler.
