a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2018 – Stavanger kommune

2.2 Sysselsetting og demografiske endringer

Sysselsetting

Arbeidsmarkedet i Stavanger har vist en positiv utvikling og arbeidsledigheten avtok fra 3,7 % i januar 2018 til 2,8 % ved utgangen av året. I løpet av de siste to årene er arbeidsledigheten halvert. For Rogaland var arbeidsledigheten ved utgangen av 2018 på 2,6 % og tilsvarende tall for hele landet var 2,3 %.

Figur 2.1 Arbeidsledighet i Stavanger og landet, 2017 og 2018. Kilde: NAV

Ved utgangen av 2018 var 68 048 sysselsatte personer bosatt i Stavanger kommune. Dette er snaut 2000 flere enn året før og utgjør en vekst på 2,7 %.  Veksten i kommunene på Nord-Jæren ble sterkere enn veksten for fylket og landet. Utviklingen framkommer i figur 2.2.

Figur 2.2 Vekst i sysselsatte etter bosted 2018. Kilde: SSB

Når veksten i antall sysselsatte innbyggere ses i lys av øvrig befolkningsvekst i aktuell aldersgruppe, har sysselsettingsandelen i Stavanger økt med vel ett prosentpoeng i løpet av det siste året – på lik linje med utviklingen i Rogaland og ellers i landet. Andelen er fortsatt like under landsgjennomsnittet, i motsetning til hva den var før konjunkturnedgangen slo inn for fullt i regionen i 2015 / 2016.

Figur 2.3 Utvikling sysselsatte (iht. bosted) i prosent av befolkningen på 15-74 år. Kilde: SSB

I nedgangstiden falt særlig sysselsettingsandelen for unge voksne (25-39 år) i Stavanger betydelig under nivået for Rogaland og landet for øvrig. Den er nå på vei oppover.

Sysselsettingsveksten for bosatte i Stavanger ble størst innen undervisning, helse og sosial, teknisk tjenesteyting/eiendomsdrift og personlig tjenesteyting. Varehandel, transport og lagring erfarte en negativ utvikling. Om lag 250 flere innbyggere jobber nå innen Bergverksdrift og utvinning og industri enn året før. Mer om endringer i sysselsettinger finnes i kap 11.2 Statistikk.

Boligbygging

Boligbyggingen i Stavanger økte i 2018 sammenlignet med situasjonen i 2016 og 2017, men den er fortsatt på et lavt nivå. Boligbyggingen i 2018 ble på 420 boliger, og det utgjør omlag 89 % av boligbyggeprognosen på 470 boliger.

Figur 2.4 Boligbygging i Stavanger 1965-2018

Svak utvikling i boligmarkedet gir lav boligbygging på grunn av relativt lav etterspørsel. Den svake utviklingen gjør at flere boligprosjekter har stått på vent, og det er forventet god kapasitet i planlagt boligreserve.

Befolkningsutvikling

Befolkningsveksten i Norge er lav på grunn av redusert innvandring, som først og fremst henger sammen med lav arbeidsinnvandring fra EU-området. Rogaland hadde i 2018 lavere befolkningsvekst enn landet for øvrig, til tross for solide fødselsoverskudd. Den svake befolkningsutviklingen skyldes netto innenlandsk utflytting til andre fylker i Norge.

De andre storbyene preges også av lav innvandring og lav netto innenlandsk innflytting. Stavanger hadde en befolkningsvekst på 0,7 % i 2018.

Figur 2.5 Befolkningsutvikling i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Storbyområdet, Rogaland og landet.

Storbyområdet, her definert som Stavanger, Sandes, Sola, Randaberg, Rennesøy og Finnøy, har igjen en befolkningsvekst som ligger over landet for øvrig, men veksten er lavere enn før oljenedturen. Befolkningsveksten er i hovedsak basert på fødselsoverskudd. Netto tilflytting utgjorde bare 0,2 %, og henger hovedsakelig sammen med innvandring. Storbyområdet hadde imidlertid en liten netto innenlandsk innflytting, for første gang siden 2006.

I Storbyområdet for øvrig, er det fortsatt Sola og Sandnes som vokser mest. Begge disse kommunene hadde en vekst på om lag 1,2 %.

Figur 2.6 Prosentvis endring i fødselsoverskudd, netto innflytting og folkevekst, Storbyområdet er definert som summen av Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola
Figur 2.7: Folkeveksten i absolutte tall, Storbyområdet er definert som summen av Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola

I Sandnes var det først og fremst fødselsoverskuddet som forklarte veksten. I Sola var veksten jevnt fordelt mellom innflytting og fødselsoverskudd. Finnøy og Rennesøy opplever fortsatt netto utflytting. I Finnøy har dette gitt en relativt stor befolkningsnedgang i 2018 på nær 1,5 %. Finnøy er eneste kommunen i Storbyområdet med fødselsunderskudd.

Per 1. januar 2019 var det 134 037 innbyggere i Stavanger kommune. Befolkningsveksten var på 897 innbyggere, tilsvarende 0,7 %. Det er en bedring fra veksten i 2017 som var på 0,3 % og 410 innbyggere.

Figur 2.8 Fødselsoverskudd, netto innflytting inkl. inn- og utvandring og befolkevekst i Stavanger fra 2009 til 2018

Bedringen i befolkningsveksten henger sammen med økt netto innvandring og lavere netto innenlandsk utflytting. Fødselsoverskuddet gikk noe ned.

Befolkningsveksten var særlig sterk i aldersgruppen 20-24 år, med over 5 % vekst. Sannsynligvis henger dette sammen med at studenter fikk tilbud om gratis busskort, ved å melde flytting til Stavanger kommune. 1004 studenter har meldt flytting og dermed fått gratis busskort i ett studieår.

Befolkningsveksten utenom aldersgruppen 20-24 ble på om lag 0,4 %, og det er som i 2017. Høyere sysselsettingsvekst i 2018 gir seg først og fremst utslag i høyere sysselsettingsandel i befolkningen, spesielt for unge voksne mellom 25-34 år.

Den øvrige aldersfordelte veksten i Stavanger preges av nedgang i de yngre aldersgruppe, og fortsatt vekst i de eldre aldersgruppene. Når det gjelder barn, ble nedgangen sterkest for 0-4 åringer med hele 2 % reduksjon. Aldersgruppen 5-9 år ble, også som forventet, redusert. Aldersgruppen 10-14 år har ennå god vekst, og det henger sammen med barnetallene fra 2007 til 2011.

Antall unge voksne i alderen 25-34 år avtar fortsatt, men noe mindre enn i tidligere år. I 2018 ble reduksjonen i denne aldersgruppen på 1,6 %. De eldre aldersgruppene vokser fortsatt mest, og veksten er på hele 3 % for aldersgruppene over 65 år.

Svak befolkningsutvikling – en regional problemstilling

En aldrende befolkning er ikke en spesifikk problemstilling for Stavanger. Hele Storbyområdet opplever en generell nedgang i antall unge voksne, og en sterk vekst i de eldre aldersklassene.

Regionen har opplevd en sterk arbeidsplasstilvekst siste år, og særlig siste halvår. Den lave innvandringen gir imidlertid en situasjon der kommunen trenger langt høyere innenlandsk tilflytting, for å dekke behovet for blant annet arbeidskraft.

Befolkningsutvikling i Storbyområdetgsutviklingen vil være utfordrende. Figuren under viser indeksert vekst av ulike aldergrupper i storbyområdet.

Figur 2.9: Befolkningsutvikling i Storbyområdet

Utviklingen i antall unge voksne mellom 25-34 år er særlig svak, og aldersgruppen 70-79 år vokser sterkt. Antall eldre som er 80 år og eldre er fortsatt ganske stabilt, men dette er en aldersgruppe som vil vokse sterkt framover om 3-4 år.

Indikatorer for måloppnåelse

Utviklingen i sysselsettingen var positiv i året som gikk. Boligbyggingen ble på 420 boliger i 2018 og det er en økning på 49 boliger fra 2017. Befolkningsveksten ble positiv og vesentlig høyere enn i 2017. Fødselsoverskuddet var på 0,6 % og samme nivå som i fjor. Netto innflytting var på 0,1 %, mens i 2017 hadde man netto utflytting på 0,3 %.

Mål: Tilrettelegge for næringsutvikling og flere arbeidsplasser   
Indikator:MålsetningResultat 2017Resultat 2018
Antall sysselsatte i StavangerVekst0,6 %2,7 %
Antall arbeidsplasser i StavangerVekst429*
*   
Tall ikke lenger tilgjengelig   
Mål: Tilby et tilstrekkelig antall boliger i gode bomiljø for alle   
Indikator:MålsetningResultat 2017Resultat 2018
Boligbygging i andel av årlig byggeprognose100 % av byggeprognosen110 %89 %
    
Mål: Befolkningsvekst   
Indikator:MålsetningResultat 2017Resultat 2018
Netto befolkningsvekst1 % økning per år0,3 %0,7 %
- Netto innflytting (Summen av innenlandsk og utenlandsk) -0,3 %0,1 %
- Fødselsoverskudd 0,6 %0,6 %
Last ned tabelldata (Excel)