I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2018 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.

Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-9.

3.3.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2018 ble kr 10 341 mill. Dette er en økning på kr 269 mill. tilsvarende 2,7 % fra 2017. Sett mot justert budsjett 2018 viser regnskapet merinntekter på kr 470 mill. I 2018 er kr 121,1 mill. av driftsinntektene overført til 2019 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2018 (tilsvarende i 2017 var kr 126,5 mill.).

Figur 3.7 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 48 % av de totale driftsinntektene i 2018 (49 % i 2017).

Linje	Driftsinntekter	Regnskap 2018	Justert budsjett 2018	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2017
1	Brukerbetalinger	-462 852	-462 769	-83	100	-441 955
2	Andre salgs- og leieinntekter	-643 428	-581 530	-61 898	111	-624 518
3	Overføringer med krav til motytelse	-1 226 218	-867 924	-358 294	138,7	-1 104 872
4	Rammetilskudd	-2 328 567	-2 243 300	-85 267	104	-2 145 544
5	Andre statlige overføringer	-348 980	-349 795	815	99,8	-448 556
6	Andre overføringer	-120 396	-101 674	-18 722	120	-99 125
7	Skatt på inntekt og formue	-4 944 822	-4 998 000	53 178	98,9	-4 887 727
8	Eiendomsskatt	-265 555	-266 000	445	100	-319 490
9	Sum driftsinntekter	-10 340 817	-9 870 992	-469 826	105	-10 071 787

Brukerbetalinger

Brukerbetalingene (linje 1) viser balanse mellom regnskap og budsjett for 2018. Sammenlignet med regnskap 2017 viser brukerbetalingene en økning på kr 21 mill. Dette skyldes både en generell prisvekst på gebyrsatsene og vekst i brukerbetaling sykehjem.

Andre salgs- og leieinntekter

Andre salgs- og leieinntekter er kr 62 mill. mer enn budsjettert. Dette skyldes inntekter tilknyttet Tall Ships race, økte inntekter på idrettshallene, kart og delingstjenester og merinntekter knyttet til vann og avløpsgebyrer.

 Overføringer med krav til motytelse

Overføringer med krav til motytelse viser kr 358 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er overføring av statlige refusjoner, refusjonsinntekter knyttet til sykefravær samt høyere momsinntekter enn budsjettert. Alle disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2017.

Andre statlige overføringer og andre overføringer

Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 19 mill. høyere enn budsjett. Merinntekter fra piggdekkavgiften utgjør kr 10 mill. i økte overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF.

 Eiendomsskatt

Eiendomsskatt utgjør kr 265,6 mill. i 2018 og er i tråd med justert budsjett og like i overkant av fjorårets tilsvarende inngang på kr 263,4 mill. når denne måles etter samme regnskapsprinsipper, jf. at fritak eiendomsskatt ikke lenger bruttoføres med en inntekt tilsvarende kostnaden.

Frie inntekter

Frie inntekter (linje 4 og 7) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)	Regnskap 2018	Opprinnelig vedtatt budsjett 2018	Justert budsjett 2018	Avvik justert budsjett-regnskap	Endring 2017-2018
Skatt på inntekt og formue	-4 944 822	-4 998 000	-4 998 000	53 178	-4 887 727
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.
Rammetilskudd	-2 891 502	-2 882 800	-2 887 300	-4 202	-2 757 753
Inntektsutjevning	562 936	659 700	644 000	-81 064	612 167
Prosjektskjønn	-3 630	0	-3 630	0	-1 100
Sum rammetilskudd	-2 332 196	-2 223 100	-2 246 930	-85 266	-2 146 686
Sum frie inntekter	-7 277 018	-7 221 100	-7 244 930	-32 088	-7 034 413

Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 277 mill. i 2018 og dermed kr 32,1 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2018 ble kr 4 944,8 mill. Dette er en økning på kr 57,1 mill. (1,2 %) sammenlignet med 2017. Nivået er lavere enn budsjettert årsvekst på 2,3 % og gir dermed mindreinntekter isolert for skatt på kr 53,2 mill. i 2018. Dette må ses i sammenheng med inntektsutjevningen (se eget punkt).

Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) utgjorde 87 % av all skatteinngang i 2018. Inngangen lokalt økte med kr 72,7 mill. (+1,7 %) sammenlignet med 2017, mens landet hadde en tilsvarende vekst på 4,2 %. Budsjettprognosen lokalt la til grunn en litt høyere vekst i 2018, jf. lavere arbeidsledighet og forventninger om økt sysselsetting.

Forskuddsskatten¹ i Stavanger ble på kr 414,6 mill. og er det laveste nivået i løpet av siste ti år. Inngangen ble 6,4 % lavere enn i 2017, mens landet erfarte en marginal vekst. Restanseinngangen ble 5,6 % høyere enn fjoråret.

Samlet skatteinngang for kommunene i 2018 ble på kr 162,5 mrd. og gir en vekst på 3,8 % og dermed over den anslåtte årsveksten på 2,4 % for kommunene i 2018 (jf. forslag til statsbudsjett 2019).

Figur 3.8 viser samlet skattevekst per måned i 2018 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.

 

Lavere skatteinngang lokalt

Flere faktorer påvirker hvorfor lokal skatteinngang blir annerledes enn for landet. Rådmannen viser her til KFI sak 39/16 som belyser både generelle og mer konkrete, historiske forhold.

En viktig årsak i 2018 er at innbyggerveksten i 2017 ble 0,3 % for Stavanger kommune, mens landet fikk en høyere innbyggervekst på 0,7 %. (Innbyggerne må være bosatt i kommunen før 1. november i året før budsjettåret).

Utover dette økte skatt per innbygger i Stavanger kommune med 0,9 %, mens den for landet økte med 3,1 %, i 2018.
Noen av de viktigste faktorene til dette er:

• Ulik vekst i demografi; Stavanger erfarte tilnærmet nullvekst i den yrkesaktive aldersgruppen på 23-66 år, mens landet fikk halve innbyggerveksten i denne aldersgruppen. (Stavanger og landet utviklet seg tilnærmet relativt likt med reduksjon i aldersgruppen 0-22 år og vekst i aldersgruppen 67 år og over.)

• Sysselsettingsandelen i Stavanger er fortsatt like under landsgjennomsnittet (per 4. kvartal 2018 (sysselsatte i prosent av befolkningen 15-74 år)).

• Skatteetatens endringer i oppbygging av skattemanntallet for «Utland» fra 2017 medførte korreksjonseffekt i 2018 for tidligere uberettigede inntektsføringer til Stavanger kommune.

• Antall uføre og andelen uføre utgjør av aktuell befolkningsgruppe vokser i sterkere grad i Stavanger kommune enn for landet siste to år.

• Arbeidsledigheten i 2018 var 0,5-1,0 prosentpoeng lavere for landet enn for Stavanger (lokalt fallende kurve).

• Ulik profil for utbytteuttak (til beskatning) lokalt kontra nasjonalt.

• Gjennomsnittlig ligningsverdi bolig steg med hhv. 6,7 % og 5,7 % på landsbasis i 2016 og 2017, mens den for Stavanger først falt med 6 % og deretter kun steg med 4,3 %. Dette gir utslag i formuesbeskatningen (kommunal andel).

Økningen i nasjonal skatteinngang medfører en lavere skatteutjevning for Stavanger kommune sammenlignet med tidligere år. Budsjettet ble justert i henhold til prognosene per andre tertial 2018. Endelig nivå på skatteinngangen medførte et lavere krav om inntektsutjevning for Stavanger kommune. Skatteutjevningen havnet på kr 562,9 mill. og dermed kr 81,1 mill. lavere enn justert budsjett og kr 49,2 mill. lavere enn i 2017.

Stavanger kommune oppnådde skatteinntekter på kr 37 140 per innbygger i 2018, en økning på 0,9 % fra 2017. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,1 % til kr 30 693 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 121,0 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 123,7 % i 2017. Stavanger sin skatteinngang i 2018 utviklet seg i positiv retning. De siste fem årene har skatteutviklingen lokalt vært på et lavere nivå enn tilsvarende utvikling for kommunene samlet. Utviklingen framkommer i figur 3.9 og viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

Figur 3.10 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 1,2 %, mens Sola kommune oppnådde 2,8 % og Sandnes kommune 3,0 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 2,0 % til 6,0 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 3,3 % sammenlignet med 3,8 % for landet.

Med betydelig lavere skattevekst for Stavanger kommune de siste årene sammenlignet med landet og de andre storbyene, har Stavanger kommune havnet nedover på listen over skatteinntekt per innbygger i kommunen. Stavanger falt fra niende plass i 2013 til tjuende plass i 2018 (attende plass i 2017).

Av storbyene ligger Bærum kommune høyest som nummer fem på listen over de meste skattesterke kommunene i 2018 (med et snitt på 164,8 %) og Oslo kommune ligger på åttende plass med 136,3 %. Øverst står de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal.

Figur 3.11 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2017 og foreløpige regnskapstall for 2018 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i  Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.

3.3.2 Driftsutgifter

Samlet viser driftsutgiftene et merforbruk i forhold til budsjett på kr 343,3 mill. og en vekst på 3,3 % fra 2017. Dette resultatet må sees i sammenheng med merinntekter på tjenesteområdene, herunder refusjonsinntekter eller øremerkede tilskudd som ikke er budsjettert inn. Hver virksomhet (innen tjenesteområdene) forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet. Se kapittel 3.3.6 for nærmere omtale av tjenesteområdene.

Linje	Driftsutgifter	Regnskap 2018	Justert budsjett 2018	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2017
1	Lønnsutgifter	4 657 866	4 472 972	184 894	104 %	4 364 878
2	Sosiale utgifter	1 193 497	1 211 902	-18 405	98 %	1 150 710
3	Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon	1 188 613	1 206 844	-18 231	98 %	1 067 083
4	Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon	2 010 653	1 896 561	114 092	106 %	2 006 405
5	Overføringer	874 995	942 081	-67 086	93 %	912 268
6	Avskrivninger	392 360	325 161	67 199	121 %	483 378
	Sum driftsutgifter	10 317 983	10 055 521	262 462	103 %	9 984 722

Lønn og sosiale utgifter

Lønn og sosiale utgifter (linje 1 og 2) viser et merforbruk på kr 166 mill. i forhold til budsjett 2018. Budsjettavviket må ses i sammenheng med refusjoner fra trygdeforvaltningen (sykepenger og svangerskap) og når disse inntektene er inkludert viser regnskapet at lønn og sosiale utgifter har et mindre forbruk på kr 38 mill. Dette kan skyldes mindre utgifter til pensjon enn forutsatt. Videre må dette også sees i sammenheng med kjøp av varer og tjenester som inngår tjenesteproduksjonen, da virksomhetene har full frihet til å styre innenfor disse postene samlet.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 3) viser et mindre forbruk på til sammen kr 18 mill. i 2018. Virksomhetene ser i stor grad linjene innenfor sitt budsjettområde under ett. Refusjonsinntekter knyttet til sykefravær blir blant annet benyttet til å leie inn vikarer fra eksterne leverandører som blir bokført som tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon.

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (linje 4) viser et merforbruk i forhold til budsjett 2018 på kr 114 mill., og er stabil i forhold til 2017. Budsjettavviket skyldes i all hovedsak en økning i kjøp fra eksterne leverandører ved helse og sosialkontorene og høyere kjøp fra kommunale foretak enn budsjettert.

Overføringer

Overføringer (linje 5) viser et mindre forbruk på kr 67 mill. i forhold til budsjett 2018 og utgjør en reduksjon på 4,1 % fra 2017  .

 Avskrivninger

Avskrivninger (linje 6) utgjør kr 91 mill. lavere nivå i 2018 sammenlignet med 2017, og kr 67 mill. høyere enn budsjettert. Dette har ingen praktisk betydning på resultatlinjene til kommunen da avskrivninger nulles ut før netto driftsresultat beregnes.

3.3.3 Pensjonsutgifter

Premieavvik

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år.

Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt.

Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.

Pensjonsberegningene for 2018 ble foretatt før 2017-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Dette resulterer i en del svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Blidensol er innlemmet for fullt i 2018 og uten historisk premieavvik (grunnet deres tidligere regnskapsbestemmelser). Høye premier motsvares av tilsvarende høye inntektsføringer av premieavvik. Kommunen har oppnådd en samlet netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 32 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 758,0 mill. er i 2018 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 108,5 mill. betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 18 % høyere enn i 2017, hvor særlig de økte reguleringspremiene (grunnet høyere lønnsvekst) bidrar til vekst. I 2018 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 110,6 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 64,6 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto inntektsføring av premieavvik i 2018 er kr 52,6 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2017 en kostnadsføring på kr 16,9 mill. Forskjellen utgjør kr 69,5 mill. i resultatforbedring.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, med unntak av 2015. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 426,1 mill. per 31. desember 2018 og viser en økning på kr 52,6 mill. fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene. Figur 3.12 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik, i årene 2009 til 2018.

Stavanger kommune har satt av kr 184,5 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik samlet for kommunene har økt fra nivået på kr 25,0 mrd i 2017.  til kr 26,9 mrd. i 2018

3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.10 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 25,7 mill. mot justert budsjett 2018. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.

Linje	Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i 1000 kr.	Regnskap 2018	Justert budsjett 2018	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2017
1	Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag	-425 650	-407 956	-17 694	104.3%	-400 351
2	Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter	579 518	587 519	-8 001	98.6%	592 162
3	Sum eksterne finanstransaksjoner	153 868	179 563	-25 695		191 811

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 4,6 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 6,1 mill. lavere enn budsjett. Rente- og avdragsutgifter knyttet til investeringslån er lavere enn budsjettert blant annet som følge av at lånerammen for 2018 ikke ble fullt ut disponert. Netto renteinntekter knyttet til startlån ble kr 0,5 mill. lavere enn budsjett.

Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 218,4 mill. i 2018 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 2,7 mill. (eierandel på 33,15 %). Stavanger kommune har videre mottatt kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).

Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 12,2 mill. høyere enn budsjett. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var på kr 2,02 mrd. i 2018, noe som er kr 298 mill. høyere enn i 2017. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,6 mill. høyere enn budsjett. Urealisert tap på kr 1,2 mill., netto realisert tap på kr 8,2 mill. og direkteavkastning på kr 16,9 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 7,5 mill. i 2018. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til kapittel 3.6 og Årsrapport 2018 – Likviditets- og låneforvaltning.

3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer med kr 261,3 mill. Dette kr 300,4 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.11. Midlene er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 167,3 mill., langsiktig oppbygging av disposisjonsfond med kr 140,8 mill. Justert for en netto bruk av bundne driftsmidler fra fond med kr 28,5 mill. og kr 12,2 mill. fra vekstfondet, samt føring av +-3 % (mer- og mindreforbruk) på virksomhetene mellom årene, gir dette et regnskapsmessig overskudd med kr 200,0 mill. i 2018.

Linje	Netto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapet	Regnskap 2018	Justert budsjett 2018	Avvik	Regnskap i % av budsjett	Regnskap 2017
1	Netto driftsresultat	-261 326	39 111	-300 437	-668 %	443 205
2	Bruk av tidligere års mindreforbruk	-178 148	-178 148	0	100 %	159 387
3	Bruk av disposisjonsfond	-156 245	-115 557	-40 688	135 %	78 580
4	Bruk av bundne fond	-149 568	-149 808	240	100 %	80 075
5	Sum bruk av avsetninger	-483 961	-443 513	-40 448	109 %	318 042
6	Overført til investeringsregnskapet	167 295	167 295	0	100 %	179 667
7	Avsetning til disposisjonsfond	256 840	201 618	55 222	127 %	276 920
8	Avsetninger til bundne fond	121 139	35 489	85 650	341 %	126 512
9	Sum avsetninger	545 274	404 402	140 872	135 %	583 099
10	Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk	-200 013	0			178 148

Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 484,0 mill. i 2018 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 545,3 mill. (linje 9). Overføringen til investeringene utgjør om lag 1,6 % av driftsinntektene i 2018 (tilsvarende 1,8 % i 2017) og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.

Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes at inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene er ført iht. delegasjonsreglementet og uten tilsvarende budsjettjustering. Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2017 om å styrke fondet og for bruk av disposisjonsfondet i tertialsakene.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 121,1 mill. (linje 8). Her inngår blant annet netto ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen med til sammen kr 31,5 mill.

Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av bystyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2018.

3.3.6 Resultat per tjenesteområde

Regnskapsresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 77,9 mill. av en netto budsjettramme på kr 7,15 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,9. Det har vært høy oppmerksomhet på økonomistyring også i 2018.

Tjeneste områdene	Regnskap 2018	Budsjett 2018	Avvik i kr	Forbruk i %	Regnskap 2017
Oppvekst og utdanning	3 223 335	3 228 817	-5 482	99,8	3 066 019
Helse og velferd	2 746 449	2 764 446	-17 997	99,3	2 649 140
By- og samfunnsplanlegging	59 514	66 021	-6 507	90,1	48 844
Bymiljø og utbygging	541 774	567 118	-25 344	95,5	487 009
Innbygger- og samfunnskontakt	219 907	229 248	-9 341	95,9	235 826
Stab og støttefunksjoner	284 364	297 601	-13 237	95,6	270 814
Sum	7 075 343	7 153 251	-77 908	98,9	6 757 653

Oppvekst og utdanning

Regnskapsresultatet samlet for Oppvekst og utdanning viser et mindre forbruk på kr 5,4 mill. av en netto budsjettramme på kr 3,22 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,8.

Oppvekst og utdanning	Regnskap 2018	Budsjett 2018	Avvik i kr	Forbruk i %	Regnskap 2017
Stab Oppvekst og utdanning	35 876	35 970	-94	99,7	29 353
Barnehage	1 048 155	1 049 042	-887	99,9	1 020 240
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud	89 306	84 693	4 613	105,4	79 496
Grunnskole	1 317 012	1 315 069	1 943	100,1	1 224 347
Johannes læringssenter	186 463	188 612	-2 149	98,9	166 454
Stavanger kulturskole	39 776	39 473	303	100,8	37 114
Pedagogisk-psykologisk tjeneste	43 575	46 910	-3 335	92,9	42 537
Ungdom og fritid	71 006	71 489	-483	99,3	70 893
Helsestasjon og skolehelsetjenesten	78 473	80 890	-2 417	97	74 938
EMbo	63 456	72 284	-8 828	87,8	86 531
Barnevernstjenesten	250 238	244 385	5 853	102,4	234 116
Sum Oppvekst og utdanning	3 223 335	3 228 817	-5 482	99,8	3 066 019

Regnskapsresultatet for grunnskolene og barnehagene i Stavanger, som har de største budsjettrammene innenfor Oppvekst og utdanning, viser tilnærmet balanse.

Utfordringene i 2018 har vært knyttet til ressurssenteret for styrket barnehage og barnevern. Dette skyldes økt mengde barn med rett på spesialpedagogisk hjelp og økt antall akuttplasseringer i barnevernet. Ytterligere årsaksforklaringene redegjøres for i kap 5.

Mindreforbruket på EMbo skyldes redusert mottak av enslige mindreårige flyktninger med påfølgende avvikling av botilbud.

Helse og velferd

Regnskapsresultatet samlet for Helse- og velferd viser et mindreforbruk på kr 17,9 mill. av en netto budsjettramme på kr 2,76 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,3.

Helse og velferd	Regnskap 2018	Budsjett 2018	Avvik i kr	Forbruk i %	Regnskap 2017
Helse- og sosialkontor	666 128	642 918	23 210	103,6	653 104
NAV	298 813	304 178	-5 365	98,2	300 706
Fysio- og ergoterapitjenesten	64 380	67 621	-3 241	95,2	61 728
Helsehuset i Stavanger	23 237	23 355	-118	99,5	17 619
Hjemmebaserte tjenester	90 707	90 021	686	100,8	85 247
Bofellesskap	417 785	416 113	1 672	100,4	435 259
Alders- og sykehjem	837 069	848 982	-11 913	98,6	820 298
Stavanger legevakt	59 792	55 225	4 567	108,3	49 847
Rehabiliteringsseksjonen	46 726	47 412	-686	98,6	46 984
Arbeidstreningsseksjonen	13 032	13 668	-636	95,3	12 711
Boligkontoret	7 414	7 927	-513	93,5	7 053
Flyktningseksjonen	32 067	32 117	-50	99,8	27 650
Dagsenter og avlastningsseksjonen	223 247	218 097	5 150	102,4	138 012
Tekniske hjemmetjenester	2 443	2 320	123	105,3	888
Krisesenteret i Stavanger	12 994	12 637	357	102,8	12 688
Sentrale midler levekår	-156 624	-128 123	-28 501	122,2	-126 789
Sentrale midler legetjeneste	72 102	74 647	-2 545	96,6	68 018
Stab Helse og velferd	35 135	35 331	-196	99,4	38 119
Sum Helse og velferd	2 746 449	2 764 446	-17 997	99,3	2 649 140

De største utfordringene i 2018 har vært knyttet til tjenestene ved helse og sosialkontorene. Det fremkommer en kostnadsvekst både på pleie i hjemmet og på kjøp av tjenester fra eksterne   leverandører. Det har vært en vekst på 90 % fra 2017 til 2018 i antall utskrivningsklare pasienter fra SUS.

Utgiftene tilknyttet sosialhjelpen viser en utflating.

Mindreforbruket på alders og sykehjem skyldes i all hovedsak merinntekter tilknyttet brukerbetaling, og mindreforbruket på sentrale midler levekår skyldes merinntekter tilknyttet ressurskrevende tjenester.

Det vises for øvrig til analyser for alle virksomhetsområdene i kap. 6.

By- og samfunnsutvikling

Regnskapsresultatet samlet for By- og samfunnsplanlegging viser et mindreforbruk på kr 6,5 mill. av en netto budsjettramme på kr 66 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 90,1.

By- og samfunnsplanlegging	Regnskap 2018	Budsjett 2018	Avvik i kr	Forbruk i %	Regnskap 2017
Stab By- og samfunnsplanlegging	7 163	10 828	-3 665	66,2	6 720
Byggesaksavdelingen	3 071	3 024	47	101,6	972
Byutvikling	22 397	25 411	-3 014	88,1	27 874
Beredskap og samfunnsutvikling	11 396	12 120	-724	94	6 025
Kart og digitale tjenester	15 488	14 638	850	105,8	7 253
Sum By- og samfunnsplanlegging	59 514	66 021	-6 507	90,1	48 844

Mindreforbruket skyldes i all hovedsak merinntekter for Byutvikling, samt høyere turnover og sykefravær enn forventet.

Bymiljø og utbygging

Regnskapsresultatet samlet for Bymiljø og utbygging viser også et mindre forbruk på kr 25,3 mill. av en netto budsjettramme på kr 567 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 95,5.

Bymiljø og utbygging	Regnskap 2018	Budsjett 2018	Avvik i kr	Forbruk i %	Regnskap 2017
Stab Bymiljø og utbygging	4 656	6 484	-1 828	71,8	4 369
Juridisk	11 195	12 236	-1 041	91,5	9 562
Stavanger Eiendom	265 137	272 584	-7 447	97,3	245 787
Park og vei	173 236	166 328	6 908	104,2	144 840
Idrett	100 511	102 848	-2 337	97,7	90 975
Vannverket	-536	0	-536	0	-132
Avløpsverket	-1 406	0	-1 406	0	-12
Renovasjon	122	140	-18	87,2	102
Plan og anlegg	-301	0	-301	0	-347
Miljø	-10 828	6 484	-17 312	-167	-8 148
Triangulum	-11	14	-25	-79,7	13
Sum Bymiljø og utbygging	541 774	567 118	-25 344	95,5	487 009

Hovedårsaken til mindreforbruket er inntekter tilknyttet piggdekkavgiften. Merforbruket på Park og vei skyldes betydelige utgifter til vintervedlikehold vinteren 2017/18. Stavanger Eiendom har et mindreforbruk som følge av økte leieinntekter, samt forsinkelse på en del prosjekter. Merinntektene på Idrett skyldes økte leieinntekter og salg fra idrettsanleggene.

Det vises for øvrig til analyser for alle virksomhetene i kap. 8.

Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapsresultatet samlet for Innbygger- og samfunnskontakt viser et mindre forbruk på kr 9,3 mill. av en netto budsjettramme på kr 229 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 95,9.

Innbygger- og samfunnskontakt	Regnskap 2018	Budsjett 2018	Avvik i kr	Forbruk i %	Regnskap 2017
Smartby	8 744	10 026	-1 282	87,2	2 806
Næring	7 094	9 938	-2 844	71,4	37 678
Kommunikasjon	9 137	9 819	-682	93,1	9 000
Kultur	166 900	170 012	-3 112	98,2	163 458
Innbyggerservice	16 248	16 456	-208	98,7	13 553
Stab Innbygger- og samfunnskontakt	2 145	2 642	-497	81,2
Politisk sekretariat	9 639	10 355	-716	93,1	9 330
Sum Innbygger- og samfunnskontakt	219 907	229 248	-9 341	95,9	235 826

Det har vært vakante stillinger i tjenesteområdet i store deler av året og særlig innenfor næringsavdelingen. Mindreforbruket hos Kultur skyldes blant annet at vaktmesterboligen på Holmeegenes ikke er realisert i 2018.

Stab og støttefunksjoner

Regnskapsresultatet samlet for Stab og støttefunksjoner viser et mindre forbruk på kr 13,2 mill. av en netto budsjettramme på kr 297 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 95,6.

Stab og støttefunksjoner	Regnskap 2018	Budsjett 2018	Avvik i kr	Forbruk i %	Regnskap 2017
Kommuneadvokat	5 903	6 081	-178	97,1	5 572
Stab og støtte	278 461	291 520	-13 059	95,5	265 423
Sum Stab og støttefunksjoner	284 364	297 601	-13 237	95,6	270 814

Mindreforbruket innenfor stab- og støttefunksjoner skyldes merinntekter tilknyttet lærlinger på opplæringskontoret, merinntekter knyttet til vertskommunesamarbeidet hos kemneren, forsinkelser i prosjekter ved Stavanger byarkiv og mindreutgifter enn budsjettert hos IT-avdelingen. For øvrig har året vært preget av en generell forsiktighet i forhold til en forventning om en gevinstrealisering inn mot nye Stavanger.