Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2018 ble kr 10 341 mill. Dette er en økning på kr 269 mill. tilsvarende 2,7 % fra 2017. Sett mot justert budsjett 2018 viser regnskapet merinntekter på kr 470 mill. I 2018 er kr 121,1 mill. av driftsinntektene overført til 2019 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2018 (tilsvarende i 2017 var kr 126,5 mill.).
Figur 3.7 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 48 % av de totale driftsinntektene i 2018 (49 % i 2017).
| Linje | Driftsinntekter | Regnskap 2018 | Justert budsjett 2018 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2017 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Brukerbetalinger | -462 852 | -462 769 | -83 | 100 | -441 955 |
| 2 | Andre salgs- og leieinntekter | -643 428 | -581 530 | -61 898 | 111 | -624 518 |
| 3 | Overføringer med krav til motytelse | -1 226 218 | -867 924 | -358 294 | 138,7 | -1 104 872 |
| 4 | Rammetilskudd | -2 328 567 | -2 243 300 | -85 267 | 104 | -2 145 544 |
| 5 | Andre statlige overføringer | -348 980 | -349 795 | 815 | 99,8 | -448 556 |
| 6 | Andre overføringer | -120 396 | -101 674 | -18 722 | 120 | -99 125 |
| 7 | Skatt på inntekt og formue | -4 944 822 | -4 998 000 | 53 178 | 98,9 | -4 887 727 |
| 8 | Eiendomsskatt | -265 555 | -266 000 | 445 | 100 | -319 490 |
| 9 | Sum driftsinntekter | -10 340 817 | -9 870 992 | -469 826 | 105 | -10 071 787 |
Brukerbetalinger
Brukerbetalingene (linje 1) viser balanse mellom regnskap og budsjett for 2018. Sammenlignet med regnskap 2017 viser brukerbetalingene en økning på kr 21 mill. Dette skyldes både en generell prisvekst på gebyrsatsene og vekst i brukerbetaling sykehjem.
Andre salgs- og leieinntekter
Andre salgs- og leieinntekter er kr 62 mill. mer enn budsjettert. Dette skyldes inntekter tilknyttet Tall Ships race, økte inntekter på idrettshallene, kart og delingstjenester og merinntekter knyttet til vann og avløpsgebyrer.
Overføringer med krav til motytelse
Overføringer med krav til motytelse viser kr 358 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er overføring av statlige refusjoner, refusjonsinntekter knyttet til sykefravær samt høyere momsinntekter enn budsjettert. Alle disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2017.
Andre statlige overføringer og andre overføringer
Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 19 mill. høyere enn budsjett. Merinntekter fra piggdekkavgiften utgjør kr 10 mill. i økte overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF.
Eiendomsskatt
Eiendomsskatt utgjør kr 265,6 mill. i 2018 og er i tråd med justert budsjett og like i overkant av fjorårets tilsvarende inngang på kr 263,4 mill. når denne måles etter samme regnskapsprinsipper, jf. at fritak eiendomsskatt ikke lenger bruttoføres med en inntekt tilsvarende kostnaden.
Frie inntekter
Frie inntekter (linje 4 og 7) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.
| Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) | Regnskap 2018 | Opprinnelig vedtatt budsjett 2018 | Justert budsjett 2018 | Avvik justert budsjett-regnskap | Endring 2017-2018 |
|---|---|---|---|---|---|
| Skatt på inntekt og formue | -4 944 822 | -4 998 000 | -4 998 000 | 53 178 | -4 887 727 |
| Rammetilskudd inkl inntektsutjevn. | |||||
| Rammetilskudd | -2 891 502 | -2 882 800 | -2 887 300 | -4 202 | -2 757 753 |
| Inntektsutjevning | 562 936 | 659 700 | 644 000 | -81 064 | 612 167 |
| Prosjektskjønn | -3 630 | 0 | -3 630 | 0 | -1 100 |
| Sum rammetilskudd | -2 332 196 | -2 223 100 | -2 246 930 | -85 266 | -2 146 686 |
| Sum frie inntekter | -7 277 018 | -7 221 100 | -7 244 930 | -32 088 | -7 034 413 |
Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 277 mill. i 2018 og dermed kr 32,1 mill. høyere enn justert budsjett.
Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2018 ble kr 4 944,8 mill. Dette er en økning på kr 57,1 mill. (1,2 %) sammenlignet med 2017. Nivået er lavere enn budsjettert årsvekst på 2,3 % og gir dermed mindreinntekter isolert for skatt på kr 53,2 mill. i 2018. Dette må ses i sammenheng med inntektsutjevningen (se eget punkt).
Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) utgjorde 87 % av all skatteinngang i 2018. Inngangen lokalt økte med kr 72,7 mill. (+1,7 %) sammenlignet med 2017, mens landet hadde en tilsvarende vekst på 4,2 %. Budsjettprognosen lokalt la til grunn en litt høyere vekst i 2018, jf. lavere arbeidsledighet og forventninger om økt sysselsetting.
Forskuddsskatten1 i Stavanger ble på kr 414,6 mill. og er det laveste nivået i løpet av siste ti år. Inngangen ble 6,4 % lavere enn i 2017, mens landet erfarte en marginal vekst. Restanseinngangen ble 5,6 % høyere enn fjoråret.
Samlet skatteinngang for kommunene i 2018 ble på kr 162,5 mrd. og gir en vekst på 3,8 % og dermed over den anslåtte årsveksten på 2,4 % for kommunene i 2018 (jf. forslag til statsbudsjett 2019).
Figur 3.8 viser samlet skattevekst per måned i 2018 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.
Lavere skatteinngang lokalt
Flere faktorer påvirker hvorfor lokal skatteinngang blir annerledes enn for landet. Rådmannen viser her til KFI sak 39/16 som belyser både generelle og mer konkrete, historiske forhold.
En viktig årsak i 2018 er at innbyggerveksten i 2017 ble 0,3 % for Stavanger kommune, mens landet fikk en høyere innbyggervekst på 0,7 %. (Innbyggerne må være bosatt i kommunen før 1. november i året før budsjettåret).
Utover dette økte skatt per innbygger i Stavanger kommune med 0,9 %, mens den for landet økte med 3,1 %, i 2018.
Noen av de viktigste faktorene til dette er:• Ulik vekst i demografi; Stavanger erfarte tilnærmet nullvekst i den yrkesaktive aldersgruppen på 23-66 år, mens landet fikk halve innbyggerveksten i denne aldersgruppen. (Stavanger og landet utviklet seg tilnærmet relativt likt med reduksjon i aldersgruppen 0-22 år og vekst i aldersgruppen 67 år og over.)
• Sysselsettingsandelen i Stavanger er fortsatt like under landsgjennomsnittet (per 4. kvartal 2018 (sysselsatte i prosent av befolkningen 15-74 år)).
• Skatteetatens endringer i oppbygging av skattemanntallet for «Utland» fra 2017 medførte korreksjonseffekt i 2018 for tidligere uberettigede inntektsføringer til Stavanger kommune.
• Antall uføre og andelen uføre utgjør av aktuell befolkningsgruppe vokser i sterkere grad i Stavanger kommune enn for landet siste to år.
• Arbeidsledigheten i 2018 var 0,5-1,0 prosentpoeng lavere for landet enn for Stavanger (lokalt fallende kurve).
• Ulik profil for utbytteuttak (til beskatning) lokalt kontra nasjonalt.
• Gjennomsnittlig ligningsverdi bolig steg med hhv. 6,7 % og 5,7 % på landsbasis i 2016 og 2017, mens den for Stavanger først falt med 6 % og deretter kun steg med 4,3 %. Dette gir utslag i formuesbeskatningen (kommunal andel).
Økningen i nasjonal skatteinngang medfører en lavere skatteutjevning for Stavanger kommune sammenlignet med tidligere år. Budsjettet ble justert i henhold til prognosene per andre tertial 2018. Endelig nivå på skatteinngangen medførte et lavere krav om inntektsutjevning for Stavanger kommune. Skatteutjevningen havnet på kr 562,9 mill. og dermed kr 81,1 mill. lavere enn justert budsjett og kr 49,2 mill. lavere enn i 2017.
Stavanger kommune oppnådde skatteinntekter på kr 37 140 per innbygger i 2018, en økning på 0,9 % fra 2017. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,1 % til kr 30 693 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 121,0 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 123,7 % i 2017. Stavanger sin skatteinngang i 2018 utviklet seg i positiv retning. De siste fem årene har skatteutviklingen lokalt vært på et lavere nivå enn tilsvarende utvikling for kommunene samlet. Utviklingen framkommer i figur 3.9 og viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.
Figur 3.10 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 1,2 %, mens Sola kommune oppnådde 2,8 % og Sandnes kommune 3,0 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 2,0 % til 6,0 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 3,3 % sammenlignet med 3,8 % for landet.
Med betydelig lavere skattevekst for Stavanger kommune de siste årene sammenlignet med landet og de andre storbyene, har Stavanger kommune havnet nedover på listen over skatteinntekt per innbygger i kommunen. Stavanger falt fra niende plass i 2013 til tjuende plass i 2018 (attende plass i 2017).
Av storbyene ligger Bærum kommune høyest som nummer fem på listen over de meste skattesterke kommunene i 2018 (med et snitt på 164,8 %) og Oslo kommune ligger på åttende plass med 136,3 %. Øverst står de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal.
Figur 3.11 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2017 og foreløpige regnskapstall for 2018 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.