a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2018 – Stavanger kommune

5.4.1 Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Styrket svangerskaps- og barselomsorg

Svangerskaps- og barselomsorgen er i løpet av de to siste årene styrket med fire jordmorstillinger. Tre av stillingene er finansiert med midler fra Helsedirektoratet. Stillingene har bidratt til styrket svangerskapsomsorg og økt tilbud om hjembesøk av jordmor etter fødsel. Dekningsgraden for hjembesøk av helsesøster har økt fra 77 prosent i 2017 til 83 prosent i 2018. Målet er 85 prosent. Jordmortjenesten fikk i 2018 tilskudd fra Helsedirektoratet til å tilby prevensjonsveiledning og gi gratis prevensjon til kvinner som selv ikke har økonomi til å skaffe sikker prevensjon.

Tidlig innsats og mestring

Arbeidet med å implementere nye faglige retningslinjer for helsestasjonene er godt i gang. Tilbakemeldingene på endringene er gode. I alle konsultasjoner inngår tiltak for å forebygge, avdekke, avverge vold og overgrep, og samtaler omkring barns oppvekstforhold.

Tilbudet om forsterket helsestasjon rettet mot foreldre med rusrelaterte problemer er utvidet og gis nå på alle helsestasjoner. I løpet av året er det lagt vekt på kompetanseheving for å styrke observasjon av samspill mellom foreldre og barn.

Stavanger deltar i pilotutprøvingen av Nurse Family Partnership – Familie for første gang (NFP). Målet med å rekruttere 75 familier fra Rogaland (Stavanger, Sandnes og Time) er nådd. Fra Stavanger deltar 29 familier. Tilbakemeldingene fra de som deltar er positive. En suksessfaktor er tett oppfølging av familiene med hyppige hjembesøk. Dette samsvarer med erfaringene med forsterket helsestasjon. En utfordring med NFP er at tilbudet ikke er en del av det kommunale tilbudet, men foregår parallelt.

I 2015–2018 er det satset på opplæring av ICDP foreldreveiledere som kan drive grupper for foreldre med minoritetsbakgrunn. Hensikten var å utvikle et bærekraftig tilbud basert på frivillig innsats. Det er interesse for å drive grupper, men vanskelig å basere dette på frivillighet.

Helsestasjonens familiesenter

Helsestasjonens familiesenter fungerer nå etter målsettingen om å være et lavterskeltilbud. Det betyr at familiene får tilbud om samtale innen 2 uker etter henvendelse, og gjennomsnittlig varighet er under 6 måneder. I de fleste saker er det foreldrene selv som tar kontakt. Det er registrert en økning i antall samtaler som gjennomføres ute på skoler eller helsestasjoner. Totalt har Familiesenteret tatt imot 653 henvendelser. Familiesenteret gir i tillegg gruppetilbud.

Høsten 2018 ble det registrert en økning av foreldre med barn som har fått avslag fra Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og som ble bedt om å kontakte Helsestasjonens familiesenter for videre oppfølging. Erfaringsmessig er dette saker som krever både hyppigere og lengre oppfølging enn det familiesenteret tilbyr.

Inkludering ved tidlig innsats – områdeløft Storhaug
Jordmortjenesten, helsestasjonen og skolehelsetjenesten på Storhaug inngår som en del av områdeløftet, og er styrket med kr 4 mill. gjennom denne satsingen. Styrkingen skal gi et bedre tjenestetilbud gjennom flere stillinger, bedre tverrfaglig samarbeid og utvikling av digitale kommunikasjonsformer med brukergruppene. Sistnevnte blir ivaretatt gjennom deltakelse i DigiHelsestasjon, som er et samarbeidsprosjekt mellom KS, direktoratet for e-helse og kommunene Bergen, Oslo, Haugesund og Stavanger. Målsettingen er å etablere nasjonale digitale innbyggertjenester for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Noen av midlene er brukt til å kartlegge foreldreveiledningstilbudet i Stavanger. I dette utviklingsarbeidet blir det viktig å bruke erfaringene fra prosjektet Nye muligheter i Kvernevik.

Styrket skolehelsetjeneste

Skolehelsetjenesten ble i 2018 styrket med to nye årsverk gjennom midler fra Helsedirektoratet. Arbeidet med å implementere nye faglige retningslinjer har stått sentralt. Alle barn får tilbud om helseundersøkelse ved skolestart, noe som krever store ressurser i skolehelsetjenesten. Det er en er utfordring at lokalene ved skolene ikke er tilrettelagt slik at legene kan utføre sin del av skolestartundersøkelsen på skolen. Det er også mangel på skoleleger.

Fagutviklingshelsesykepleiere har hatt en avgjørende rolle i utviklingsarbeidet i skolehelsetjenesten. Etablering av skoleforum, som er et tilbud om faste veiledningssamlinger for helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, har vært viktig både med tanke på fagutvikling og samarbeid mellom skoler og bydeler.

Et annet satsningsområde er utvikling av tverrfaglig skolehelsetjeneste med helsesykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Disse stillingene er også finansiert av midler fra Helsedirektoratet. Skoleåret 2018 – 2019 prøves det ut en modell ved fem skoler. Målet er at dette på sikt skal kunne tilbys i alle skoler.

Helseprofiler

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har i 2018 brukt helseprofiler i fagprogrammet HsPro. Dette vil på sikt bli et viktig supplement til Levekårsundersøkelsen i Stavanger.

Rekruttering

Det er fortsatt mangel på helsesykepleiere i regionen. Utdanningskapasiteten samsvarer ikke med behovet. Virksomheten har i dag ansatt 10 sykepleiere under utdanning og fem sykepleiere som fortsatt mangler studieplass. Det vil være ønskelig at utdanningen reserverer noen studieplasser til sykepleiere som jobber som helsesøstre. Mangelen på helsesykepleiere er en utfordring for driften, og øker belastningen på øvrige ansatte.

Økonomi

Regnskapsresultatet for helsestasjon- og skolehelsetjenesten viser at virksomheten har hatt et forbruk på 97 prosent av en budsjettramme på kr 80,9 mill. Mindreforbruket skyldes rekrutteringsutfordringer og vakante stillinger. Det er stor mangel på helsesykepleiere i regionen og for lav utdanningskapasitet.