Samarbeid – et åpnere barnevern

Den første kvalitetsplanen for barneverntjenesten i Stavanger, kalt En åpnere barneverntjeneste, ble utarbeidet og politisk behandlet i 2018. Planen har disse innsatsområdene:

• Samarbeid med barn og foreldre
• En kompetent barneverntjeneste
• Et likeverdig barnevern
• Barneverntjenesten og stavangerskolen

Kvalitetsplanen gir retning for hvordan barneverntjenesten bør organiseres og utvikles i framtiden. Blant annet skal det satses på kompetanse og styrket samhandling med andre virksomheter. Det skal utarbeides en egen samarbeidsavtale med stavangerskolen.

Barneverntjenesten har i 2018 arbeidet med å gi god informasjon til minoritetsmiljøene i Stavanger. Det er ansatt flere kontaktpersoner med minoritetsbakgrunn.

I samarbeid med barnehagene og ressurssenteret, har barnevernet prøvd ut modellen Vil vite i barnehager på Sunde, Storhaug og i Kvernevik. I dette prosjektet får barna lære om barns rettigheter og om hva vold og overgrep er. Modellen er utarbeidet av Stine-Sofie-stiftelsen, og skal hjelpe barn å si ifra, dersom de blir utsatt for, eller blir vitne til, vold og overgrep. Opplegget tilbys nå alle barnehagene i Stavanger.

En verdiforankret kultur

Barneverntjenesten i Stavanger arbeider kontinuerlig for å styrke barn og foreldres medvirkning og tjenestens egen faglige praksis. Barns rett til medvirkning og barneverntjenestens plikt til å samarbeide med barn og foreldre ble lovfestet i juni 2018.

Ordningen med barne- og ungdomskontakt er gjort fast. Kontaktpersonen arbeider blant annet med å hente inn tilbakemeldinger fra barn og unge. Tilbakemeldingene viser at barnevernet gradvis er blitt bedre til å involvere barn og unge i viktige avgjørelser, og at ungdom har fått større tillit til kontaktpersonene sine. Tilbakemeldingene blir også brukt når barneverntjenesten utvikler tiltak.

Barneverntjenesten har satt i verk ulike tiltak for å styrke samarbeidet med foreldre. Foreldre som selv har erfaringer fra samarbeid med barneverntjenesten brukes som erfaringsformidlere. Barnevernet har også arbeidet for å rekruttere flere fosterhjem i barnets slekt og nettverk. For å legge til rette for at barn i fosterhjem kan få gode samvær med sine biologiske foreldre, er det laget samarbeidsavtaler mellom barnets fosterforeldre og biologiske foreldre.

Barneverntjenesten har i 2018 prøvd ut smilemåler med fordypningsspørsmål for å få tilbakemeldinger fra besøkende. På spørsmålet Hvordan var ditt møte med barneverntjenesten? svarte 80 prosent at de var tilfreds. Blant dem som ikke var tilfreds oppga mange ansattes holdning som grunn.

En organisasjon i utvikling

Antall bekymringsmeldinger til barnevernet økte med 20 prosent i 2018. Kapasiteten i tjenesten har derfor vært presset. I 2018 har det også vært en økning i antall saker med svært unge som ruser seg og/eller har psykiske vansker med sterke utrykk som selvskading. Det har vært en bekymringsfull vekst i antall unge som er blitt hasteflyttet til institusjon. I andre halvår av 2018 ble det satt i verk en rekke tiltak for å forebygge denne utviklingen. Blant annet ble det etablert et samarbeidsprosjekt med nabokommuner, BUP og Bufetat, finansiert av statlige midler, som skal bidra til tidlig tverrfaglig intervensjon i alvorlige saker. Barneverntjenesten arbeider kontinuerlig med å overholde barnevernlovens kvalitetskrav.

I 2018 har barneverntjenesten gjennomført en større evaluering av egen organisering, der også Rennesøy og Finnøy har vært involvert. Nåværende sentraliserte og spesialiserte organisasjon ønskes videreført med mindre justeringer.

Økonomi

Fra 2017 til 2018 økte antallet barn med tiltak fra barneverntjenesten med 8,4 prosent. Antallet nye meldinger økte med 16,1 prosent og antall nye barn med vedtak om tiltak økte med 12,5 prosent. Barneverntjenesten hadde i 2018 et merforbruk på kr 5,8 mill. av en budsjettramme på kr 244,4 mill. Merforbruket skyldes primært økning i akuttvedtak og ettervern. Ungdommene er lengre i ettervernstiltak enn tidligere. Derfor øker antallet i ettervern og kostnadene knyttet til slike tiltak.

Antall hasteflyttinger har økt med 47,9 % siden 2016. Det er vanskelig å tallfeste de økonomiske konsekvensene av dette, men erfaringsmessig vil andel hasteflyttinger hjemlet i Barnevernsloven § 4-25 (akuttvedtak – muliggjør å handle raskt for å beskytte barnet) både øke sannsynligheten for at de er flyttet til institusjon og sannsynligheten for at de blir værende i institusjonstiltak over tid etterpå.