Omstillingen av hjemmetjenestene fortsatte

Omstillingsprosjektet innen hjemmebaserte tjenester startet opp i 2017. På grunn av prosjektets mange delprosjekter, ble det i august 2018 omdefinert fra prosjekt til program. Dette ble gjort for å understreke den strategiske tilknytningen delprosjektene har til hverandre, samt gi en mer helhetlig og oversiktlig organisering.

Vurdering av tjenesteinnhold, organisering og forbedring av samhandlingen mellom de ulike tjenestene som gis til personer som bor i eget hjem, er ett av innsatsområdene. Arbeidet med å legge til rette for at de kommunale hjemmehjelperne i større grad skal inngå i det tverrfaglige samarbeidet rundt brukerne, startet i 2017. Som en konsekvens av dette arbeidet ble Stavanger hjemmehjelp avviklet som egen virksomhet fra 1. april 2018, og lagt til de fire virksomhetene i hjemmebaserte tjenester.

Evaluering og nåtidsanalyse av miljøterapeutisk enhet ble gjennomført høsten 2018. Denne viste blant annet at samarbeidet mellom de miljøterapeutiske enhetene og helse- og sosialkontorene har blitt bedre og mer strukturert. Samhandlingen mellom disse enhetene og hjemmesykepleien har også økt på grunn av økende antall felles brukere.

Aktivitetssentrene psykisk helse ble kartlagt våren 2018. Resultatet av kartleggingen ble politisk behandlet i oktober. Det ble da avklart at tiltakene tas ut av prosjektporteføljen til omstillingsprogrammet og legges inn i Plan for psykisk helsearbeid 2018-2022.

Sykepleieklinikken har siden oppstarten i 2014 vært organisert under Helsehuset Stavanger. For å gi et større, mer robust kompetansemiljø, og mulighet til å utveksle erfaringer mellom hjemmesykepleien og sykepleieklinikken, ble det høsten 2018 besluttet å flytte tilbudet til hjemmebaserte tjenester fra februar 2019.

Friere faglighet og mindre byråkrati

Tilretteleggingen for det treårige, politisk initierte prøveprosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati startet i 2017. Samlokalisering av helse- og sosialkontor og hjemmebaserte tjenester var en forutsetning for prosjektet. Eiganes og Tasta ble valgt med utgangspunkt i at de flyttet inn i nye, felles lokaler i Byfjordparken høsten 2018.

Første samling med brukerrepresentanter, ledere og ansatte i hjemmebaserte tjenester og helse- og sosialkontor ble gjennomført i april 2018. Kommunikasjon og «flaskehalser» mellom brukere, helse- og sosialkontor og hjemmebaserte tjenester ble kartlagt ved hjelp av tjenestedesign høsten 2018. Denne kartleggingen danner grunnlaget for videre arbeid i prosjektet.

Ny finansieringsmodell under arbeid

Våren 2018 startet arbeidet med å erstatte ABI-finansiering (aktivitetsbaserte inntekter) av hjemmebaserte tjenester, med en budsjettmodell som forenkler tildelingen av midler til virksomhetene. En forenklet versjon av ny finansieringsmodell skal testes ut i Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester i forbindelse med prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati. Målet er at alle virksomhetene i hjemmebaserte tjenester skal ta i bruk ny finansieringsmodell fra 2020.

Færre eldre brukere med hjemmesykepleie

I løpet av 2018 har antallet brukere som får hjemmesykepleie sunket gradvis fra 2262 brukere i januar til 2161 brukere i desember, dette er en reduksjon på 4,5 prosent. Antall timer per bruker ligger rundt 13 timer per måned i snitt. Sammensetningen av brukere har endret seg i alder og kjønn de siste årene. I 2014 var 58,5 prosent av alle brukerne over 80 år, i 2018 var 49,5 prosent over 80 år. Den største reduksjonen har vært for kvinner over 90 år. I 2014 utgjorde de 24,4 prosent av alle som fikk hjemmesykepleie, mens de i 2018 kun utgjorde 14,2 prosent.

Leve HELE LIVET-satsingen utvidet

I 2018 ble Leve HELE LIVET-satsingen utvidet til å omfatte innbyggere med psykiske lidelser og/eller avhengighetsproblematikk. Ett ledd i dette var å implementere recovery som metode i arbeidet med disse gruppene. Selvbestemmelse og selvstyring er sentralt i recovery-prosessen; hver person må finne sin egen vei. Viktige personlige elementer i bedringsprosessen har vist seg å være myndiggjøring, tilhørighet, håp og optimisme. På den måten får brukeren ta i bruk egne ressurser. Miljøtjenesten og bofellesskapsvirksomhetene har en viktig rolle i dette arbeidet. Tilnærmingen og tiltakene er nærmere beskrevet i Ruspolitisk handlingsplan 2018-2022 og Plan for psykisk helsearbeid 2018-2022.

I 2018 har kompetansepakker og hospitering blitt benyttet for å øke kompetansen på hverdagsmestring innen hjemmebaserte tjenester. Et e-læringskurs i hverdagsmestring er utarbeidet i 2018, og ferdigstilles tidlig i 2019.

Samarbeid på tvers

Samarbeidsprosjektet Felles bruker – felles innsats mellom hjemmebaserte tjenester og fysio- og ergoterapitjenesten ble evaluert i 2018. Erfaringene viser at det er nyttig med rutiner for samarbeid, men at det tar tid å etablere en praksis med felles mål og helhetlig oppfølging på tvers av organisatoriske grenser.

Hillevåg og Hinna hjemmebaserte tjenester gjennomførte, sammen med Hillevåg og Hinna helse- og sosialkontor, et pilotprosjekt i Relasjonell koordinering i 2018. Prosjektet satte i verk nyttige tiltak, som for eksempel hospitering og felles hjemmebesøk, for å styrke samhandling på tvers og for å bli en del av den videre driften.

Housing First fases inn i drift

Housing First er en bo-oppfølgingsmodell som gir fleksible og helhetlige tjenester til bostedsløse personer med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser. Prosjektet ble etter en evaluering tatt inn i handlings- og økonomiplanen i 2018 med kommunal finansiering for deler av driften, kombinert med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet (tilskudd kan søkes til og med 2019).

Evalueringen av Housing First viste at brukerne er fornøyde med tilbudet. 67 prosent av de som svarte på spørreskjemaet krysset av på 10 på en skala fra 1-10 med tanke på hvor fornøyde de er. Områder som brukerne oppgir har vært viktige å få hjelp og støtte til, er å få bolig og oppfølging i bolig.

Housing First-teamets arbeid oppleves som et godt supplement til andre kommunale tilbud til målgruppen, både av helse- og sosialkontorene, Nav-kontorene, ansatte og andre virksomheter som jobber med brukergruppen. Et suksesskriterium er at teamet kan bruke lang tid på å finne ut om brukeren er motivert til å ta i mot hjelp fra dem, og at brukerne selv bestemmer hvilken hjelp de har behov for. Tilbudet finansieres av kommunale midler og prosjektmidler fra Helsedirektoratet.

Bedre hjelpemiddelformidling

Hjemmebaserte tjenester har bidratt inn i prosjektet Ressursorientert hjelpemiddelformidling – Selvstendighet og mestring med riktig hjelpemiddel til riktig tid med kunnskap og erfaringer i kartleggingsfasen av «flaskehalser» og forbedringsområder.

Effektivisering ved hjelp av teknologi

Handlingsplan for velferdsteknologi 2018–2022 var på høring høsten 2018, og ble endelig vedtatt i bystyret i januar 2019. Målgruppen for teknologien er i stor grad brukere av dagens hjemmetjenester.

Teknologiløsningen for medisineringsstøtte – medisindispensere – ble innført i Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester i 2017. Bruk av medisindispensere har blant annet ført til en reduksjon i antall besøk hjemme hos brukerne. I 2018 ble løsningen implementert i de tre øvrige virksomhetene i hjemmebaserte tjenester.

Logistikkprogrammet Spider, et system for automatisk optimering ved planlegging av hjemmetjenestenes arbeidslister, ble ferdig utprøvd og evaluert i Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester i 2018. Tiden som ble brukt til å lage arbeidslister er halvert. Erfaringen så langt er også at brukerne får færre ansatte å forholde seg til, og at reisetiden mellom brukerne er redusert. Spider er nå i full drift i virksomheten, og vil bli tatt i bruk i de tre resterende virksomhetene i løpet av 2019.

CosDoc+ er en forenklet versjon av pasientjournalsystemet CosDoc, og er tilgjengelig via en app på nettbrett. Ved utgangen av 2018 var 65 nettbrett i bruk i hjemmebaserte tjenester. Dette er færre enn planlagt på grunn av utfordringer knyttet til tilkobling til nettverk. Ny versjon av CosDoc+ er under utprøving og har vesentlige forbedringer knyttet til disse utfordringene.

Økonomi

Regnskapsresultatet for tjenesteområdet hjemmebaserte tjenester, inkl. Stavanger hjemmehjelp viser et merforbruk på kr 0,68 mill. av en samlet budsjettramme (inkl. ABI-inntekter) på kr 460,8 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,8 %. Av de fire virksomhetene innenfor hjemmebaserte tjenester, går en med et lite merforbruk, og tre med mindreforbruk.

Hjemmesykepleien og Helse- og sosialkontorene (HSK) har i løpet av året gått gjennom samtlige vedtak for å justere vedtakstimer etter behov. Det har gitt effekt i form lavere antall timer levert, og dermed lavere ABI-inntekter i årets siste måneder. Dette var en av faktorene som gjorde at hjemmesykepleien samlet sett endte året med et lite merforbruk på kr 0,26 mill., som tilsvarer en forbruksprosent på 100,1 %.

De øvrige tjenestene hadde et mindreforbruk på kr 1,1 mill. Bydekkende tjenester har et mindreforbruk på kr 3,3 mill., hvor det meste kommer fra Nattpatruljen, men også BPA og hverdagsrehabilitering går med mindreforbruk. Nattpatruljen har hatt en jevn økning i oppdrag, men har så langt klart å ta økningen med samme bemanning. Dermed har de økt inntektene, uten å øke utgiftene.