Kommunereformen – etablering av nye Stavanger
Kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger skal slås sammen til en ny kommune fra 1. januar 2020. I 2018 har fellesnemnda etablert et program med 18 prosjekt som har utredet og planlagt hvordan de tre kommunene skal slå seg sammen, og hvordan tjenestetilbudet kan harmoniseres når nye Stavanger kommune etableres. Stavanger kommune har bidratt med betydelige ressurser for å få gjennomført oppdragene fra fellesnemnda.
I arbeidet med å utvikle den nye kommunen har det vært behov for å bygge opp et nytt, felles kunnskapsgrunnlag. Det er utarbeidet framtidsscenarier for den nye kommunen. Disse inngår i grunnlaget for kommuneplanens samfunnsdel og andre nye Stavanger-prosjekter. En bred medvirkningsprosess med innbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv, politikere og ansatte i de tre kommunene er gjennomført.
Etableringen av den nye kommunen er en anledning til å gjennomføre forbedringer og utvikle smarte og effektive løsninger. I harmoniseringsarbeidet har prosjektene prioritert forbedringsområder som skal startes opp eller gjennomføres i 2019. Forbedringstiltakene har blant annet som mål å gi økt tilgang til tjenester, bedre tjenestekvaliteten, optimalisere arbeidsprosesser og å forenkle og heve kvaliteten på systemer, rutiner og verktøy. Konkrete eksempler er utbedringer av barnehage- og SFO-opptak, etablering av innbyggertorg, innføring av chatbot/digital medarbeider som svarer på spørsmål om kommunens tjenester og tilbud hele døgnet, forbedret tilskuddsforvaltning og forenkling av gebyrhåndteringen.
Organisering og samhandling
Ny hovedmodell for Stavanger kommune ble iverksatt ved årets begynnelse. Hensikten var mer oppmerksomhet på strategisk lederskap, utvikling og omstilling, internkontroll og effektiv drift i tillegg til å styrke kommunens regionale og nasjonale rolle. Videre er ledelsesprinsipper, med rammer og forutsetninger for god ledelse, utviklet.
Kompetente og engasjerte medarbeidere
Kommunen har behov for kompetente og engasjerte medarbeider for å møte framtidens utfordringer. Stipend til ansatte for å gjennomføre etter- og videreutdanning, kvalifiseringstiltak rettet mot ufaglærte arbeidstakere på vei til fagbrev, er noen av virkemidlene som er brukt. For å bedre tilgangen på sykepleiere og barnehagelærere, tildeles det også stipend til å gjennomføre bachelorutdanning innen disse fagfeltene. Noen få medarbeider gjennomfører doktorgradsutdanning i kommunens regi. Forskningen doktorgradsstudentene gjennomfører gir kommunen viktig kunnskap til bruk i tjenesteutviklingen.
Innovasjon
Innovasjon er å fornye eller lage noe nytt, nyttig og nyttiggjort med verdi for innbyggerne, virksomhetene og samfunnet. Innovative løsninger, i form av ny praksis, ny tjeneste eller nye former for samarbeid, utvikles gjerne sammen med innbyggere, næringsliv og frivillige. Samskaping og nye måter å samarbeide på er sentralt.
Det pågår et omfattende innovasjonsarbeid i kommunen, og noen av prosjektene strekker seg over flere år. Dette viser at innovasjon kan anta ulike former og skapes på forskjellige måter. Administrasjonsutvalget tildelte i sak 8/18 kommunale innovasjons- og utviklingsmidler til 7 prosjekt for 2018. Stavanger fikk også midler fra Fylkesmannen i 2018 til videreføring av to pågående innovasjons- og fornyingsprosjekt. Stavangers testing av den nye anskaffelsesprosedyren innovasjonspartnerskap, har resultert i at kommunen har inngått partnerskapskontrakter med to leverandører.
Digitalisering
Stavanger kommune deltar i flere nasjonale prosjekter som skal bidra til nye felles innbyggertjenester. Det er tatt i bruk ulike digitale løsninger for å forenkle og forbedre både innbyggernes kontakt med kommunen og arbeidsprosesser internt i kommunen.
Arbeidet med automatisering og robotisering er videreført ved at regelstyrte og repetitive oppgaver blir kartlagt og klargjort for digitalisering.
Digi Rogaland, som er et samarbeid om å ta i bruk digitale verktøy for å gi bedre tjenester til innbygger og næringsliv, er etablert. Stavanger kommune er sekretariat for kommunene i Rogaland. Samarbeidet skal bidra til deling og gjenbruk av ressurser, i tillegg til å ha oppmerksomhet på gevinstrealisering og prosessforbedring. Ambisjonen er at innbyggerne skal oppleve at kommunenes digitale løsninger er lik på tvers av kommunegrensene.
Verdibevaring av bygninger, uteareal og veier
Verdibevaring inkluderer både vedlikehold og rehabilitering av bygningsmasse, utearealer ved formålsbyggene, kommunale vier, ledningsnett, pumpestasjoner og historiske bygg og eiendommer.
Satsningen på verdibevarende vedlikehold av kommunens bygg er videreført. På tross av at ordningen med statlige stimuleringsmidler er falt bort, er nivået på vedlikeholdsetterslepet omtrent stabilt. Belysning har hatt oppmerksomhet i året som gikk, og det er gjennomført en satsing på LED-belysning i bygg. Tilbakemeldingene fra brukerne av byggene er positive, og energiforbruket er redusert.
Vedlikehold av utearealer ved barnehager, skoler og andre formålsbygg er gjennomført innenfor gjeldende rammer, og konsentrert om å løse de mest prekære utfordringene. Volumet på asfaltering ble generelt løftet noe i forhold til grunnbevilgningen foregående år. Dette har ført til at kommunen klarer å holde tritt med den løpende slitasjen, men det mangler ennå ressurser til å ta igjen tidligere års etterslep.
For å sikre en god forvaltning må det foretas tilstrekkelig fornying av disse anleggene. I dag vurderes behovet for bærekraftig fornyelse til å være 1 % av ledningsanleggene per år, og det tilsvarer en forventet levetid på 100 år. I 2018 ble 0,86 % av vannledningene og 1,0 % av avløpsledningene skiftet ut.
Hovedtiltakene for å redusere vannforbruket er soneinndeling, økt innsats på soneovervåkning, lekkasjelytting og rask utbedring av lekkasjer. Dette har gitt gode resultat, og vannforbruket ble 17,5 mill. m3. Dette på tross av en tørr sommer med stort vanningsbehov, og en kald vinter med frost-tapping for å unngå at ledninger frøs.
Det pågår fortsatt arbeid med kartlegging av bygningsmassen for historiske bygg og eiendommer. Tjenesteutviklingsprosjekt med tanke på harmonisering av arbeid knyttet til historiske bygg på Rennesøy og Finnøy, særlig kirkebygg sammen med Kirkelig fellesråd, er startet opp. Jevnlig samarbeid i form av to årlige møter, for å gå gjennom framtidige prosjekt sammen med Kirkelig fellesråd er satt i gang. Tema i disse møtene er forarbeid til handlings- og økonomiplanen med oppmerksomhet på prosjektenes fremdrift, kostnader og løsninger.
Det er arbeidet mye med Nylund skole. Selv om fargevalget fikk mest oppmerksomhet i media, er det gjennomføringen av arbeidet rådmannen har hatt mest søkelys på. Det er også gjennomført prosjekter knyttet til Valbergtårnet, Kongsgata og sikringsarbeider på Hermetikkmuseumet og Nedre Strandgate 21. Holmegegenes er pekt ut som et pilotprosjekt for å utvikle vedlikeholdsrutiner og FDV-dokumenter, som er tilpasset historiske bygg.
Beredskap og samfunnssikkerhet
Det er satt i gang et omfattende arbeid med å revidere og samordne Stavanger kommunes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS) med tilsvarende analyser fra Rennesøy og Finnøy. For å møte det stadig mer komplekse utfordrings- og trusselbildet kommunen står overfor, er kompetansen innen cybersikkerhetsarbeid og kriminalitetsforebyggende arbeid styrket.
Regionalt og nasjonalt samarbeid
Robust, regionalt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid er avhengig av at en rekke statlige og private etater og organisasjoner samarbeider og er koordinerte. Stavanger kommunes Samvirkesenter under The Tall Ships Races 2018, er et eksempel på regionalt samvirke.
Storbyene, Oslo, Bergen og Stavanger deltar sammen i EU-prosjektet MEREPUV1, og i den forbindelse analyserer Stavanger kommune hvilke konsekvenser bortfall av strøm kan ha for elektronisk kommunikasjon.
Internkontroll
Internkontroll er en forutsetning for god styring, kvalitet, måloppnåelse, læring og effektiv ressursbruk. Risikostyring i form av å identifisere, vurdere, håndtere og følge opp hendelser som kan påvirke måloppnåelsen negativt, er også en viktig del av internkontrollen. Internkontroll inngår i kommunens virksomhetsstyring.
Arbeidet med å implementere digital løsning for virksomhetsstyring og digital løsning for rapportering av avvik og forbedring pågår. Implementering av de digitale løsningene forventes å bidra til mer helhetlig og bedre koordinert arbeid med internkontroll.
Stavanger deltar i Storbyforskningsprosjektet om internkontroll i storbyene, som ledes av Bergen kommune. Prosjektet er i sluttfasen. Når prosjektrapporten foreligger, vil den inngå i grunnlaget for videreutviklingen av internkontrollen i Stavanger kommune.
Ny og mer omfattende bestemmelse om internkontroll er en viktig del av ny kommunelov, som trer i kraft i løpet av 2019. Ny kommunelov vil også gi føringer for den pågående videreutviklingen av kommunens helhetlige internkontroll.
Indikatorer for måloppnåelse
Sykefraværet viser en liten økning på 0,1 prosentpoeng. Andelen heltidsansatte er stabil. Både antall rapporterte avvik og andel avvik som er saksbehandlet viser en reduksjon.
Resultatene for flere av indikatorene for god teknisk standard er stabile. Det er bedring når det gjelder fornyingstakt vann- og avløpsnettet. Noen færre bygg er tilstandsvurdert. Vannforbruket øker noe.
Netto driftsresultat ble på 2,3 % som er lavere enn det langsiktige målet på 3 %. Det ble likevel betydelig bedre enn det budsjetterte driftsresultatet på 0,4 %. Egenfinansiering av investeringer over målet på 50 % og gjeldsgraden er redusert. Mer informasjon om kommunes økonomi finnes i kapittel 3.
| Mål: God utnyttelse av arbeidskraft | |||
|---|---|---|---|
| Indikator | Målsetning | Resultat 2017 | Resultat 2018 |
| Sykefraværet i organisasjonen | < 6 % | 8,2 % | 8,3 % |
| Andel heltidsansatte i Stavanger kommune | 80 % | 72 % | 72 % |
| Mål: Kompetente og engasjerte medarbeidere | |||
| Indikator | Målsetning | Resultat 2017 | Resultat 2018 |
| Ansattes engasjement* | > 70 % | 75 % | |
| De ansattes opplevelse av organisasjonens gjennomføringsevne* | > 70 % | 74 % | |
| Helhetlig brukertilfredshet målt i brukerundersøkelser** | > 70 % | > 70 % | |
| Andel ansatte som har registrert sin kompetanse i lønns- og personalsystemet ** | 100 % | 48 % | 43 % |
| * | |||
| *Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2018. | |||
| ** Se kapittel 11: Statistikk for mer om bruker-undersøkelser | |||
| *** Ny indikator i årsrapporten for 2018. Reduksjonen fra 2017 til 2018 henger sammen med at alle stillinger, også korttidsvikarer er overført til denne modulen i 2018. | |||
| Mål: Forbedret medlekultur* | |||
| Indikator | Målsetning | Resultat 2017 | Resultat 2018 |
| Antall rapporterte avvik | > 3 prosentpoeng økning per år | 20,3 prosentpoeng økning** | 16 % økning |
| Andel avvik som er saksbehandlet | 100 % behandling av innrapporterte avvik | 78%*** | 72 % **** |
| * | |||
| * Tilvarende mål fra årsrapporten for 2017 var: Forbedret varslingskultur | |||
| ** Økningen i rapporterte avvik i 2016 var svært liten, og det forklarer den store veksten i prosent i 2017 | |||
| ***Resultatet for 2017 er korrigert, siden det er behandlet flere avvik etter at årsrapporten 2017 var ferdig. | |||
| ****Resultatet er ikke endelig, siden det fortsatt er avvik fra 2018 som er under behandling. | |||
| Mål: God teknisk standard på kommunale bygg og anlegg | |||
| Indikator | Målsetning | Resultat 2017 | Resultat 2018 |
| Registrert tilstandsgrad barnehage | Gjennomsnitt: Tilstandsgrad 1 | 1 | 1 |
| Registrert tilstandsgrad skole | Gjennomsnitt: Tilstandsgrad 1 | 1,1 | 1,1 |
| Registrert tilstandsgrad institusjoner | Gjennomsnitt: Tilstandsgrad 1 | 1,4 | 1,4 |
| Vedlikeholdsetterslepet | 0 prosentvis vekst i vedlikeholds-etterslepet | 10 % reduksjon | Stabilt i 2018 |
| Fornyelsestakt vann- og avløpsnettet | > 1 % per år | 0,56 % av vannledningene og 0,83 % av avløpsledningene ble skiftet ut | 0,86% av vann-ledningene og 1,0% av avløps-ledningene ble skiftet ut |
| Mål: Langsiktig forvaltning | |||
| Indikator | Målsetning | Resultat 2017 | Resultat 2018 |
| Middels Holte-sats barnehage | 100 % av alle bygg i formålskategorien | * | * |
| Middels Holte-sats skole | 100 % av alle bygg i formålskategorien | * | * |
| Middels Holte-sats institusjoner | 100 % av alle bygg i formålskategorien | * | * |
| * | |||
| *Data er ikke tilgjengelig. | |||
| Mål: Tilstrekkelig dokumentasjon av tilstanden til kommunens bygg og anlegg | |||
| Indikator | Målsetning | Resultat 2017 | Resultat 2018 |
| Tilstandsvurderte bygg per år | > 140 tilstandsvurderte bygg per år | 776 bygg er tilstandskartlagt (Multimap-kartlegging) | 768 bygg er tilstandskartlagt (Multimap-kartlegging) |
| Mål: Smarte løsninger for å minimalisere vedlikeholdsbehovet på kommunens bygg og anlegg | |||
| Indikator | Målsetning | Resultat 2017 | Resultat 2018 |
| Vannforbruk | < 17 mill. m3 i 2022 | 17,1 mill. m3 | 17,5 mill. m3 |
| Mål: Opprettholde det økonomiske handlingsrommet | |||
| Indikator | Målsetning | Resultat 2017 | Resultat 2018 |
| Netto driftsresultat | 3 % | 4,4 % | 2,3 % |
| Egenfinansiering av investeringer | > 50 % | 63 % | 72 % |
| Gjeldsgrad | < 60 % | 62 % | 61 % |