a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2018 – Stavanger kommune

Natur og idrettsservice

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.

Les mer

Stavanger parkering

Stavanger parkerings formål er håndheving av statlige parkeringsbestemmelser, utøvelse av kommunens parkeringspolitikk samt drift av parkeringsanlegg og parkeringsplasser. Selskapet utøver den parkeringspolitikk som til enhver tid er vedtatt av bystyret, og er dermed et viktig redskap i kommunens byutviklingspolitikk.

Les mer

Sølvberget

Sølvberget er fylkets best besøkte kulturinstitusjon og har tradisjon for å være et framtidsrettet bibliotek og kulturhus. I 2018 åpnet Fontenehuset kafé i 4.etg som arbeidstrening, og dette har gitt lokalene i 4. etg som senere ble til Kiellandsenter et løft. Med de siste ombyggingene har Sølvbergets virksomhet tatt hele huset i bruk. Prosjektet Nye Sølvberget ble dermed formelt avsluttet i desember 2018 etter flere år med ombygging og rehabilitering.

Les mer

10 Kommunale foretak

10.1 Stavanger parkeringsselskap KF

10.1.1 Årsberetning

Stavanger Parkeringsselskap KF (Foretaket) ble etablert i april 2002 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune i medhold av Kommunelovens § 11. Dette var en videreføring av særbedriften Stavanger Parkeringsselskap SB. Selskapet har et datterselskap, Rogaland Parkering AS, og som er heleid av foretaket (morselskapet). Datterselskapet ble etablert i desember 2008 for å ivareta de konkurranseutsatte forhold ved driften, jamfør eierstrategiens punkt 4 nedenfor.

Stavanger Parkeringsselskap KF sine oppgaver er tydelig definert i dokumentet Eierstrategier – kommunale foretak (KF) av 2010:

  1. Stavanger Parkeringsselskap KF skal bidra til å realisere kommunens parkeringspolitikk
  2. Stavanger Parkeringsselskap KF skal forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, samt håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven
  3. Stavanger Parkeringsselskap KF skal oppføre, drifte og vedlikeholde kommunale offentlige parkeringsanlegg utenfor offentlig vei
  4. Stavanger Parkeringsselskap KF kan engasjere seg i oppgaver som inngår i formålet også utenfor Stavanger kommune
  5. Stavanger Parkeringsselskap KF skal kontinuerlig videreutvikle foretakets tjenestetilbud i tråd med parkeringspolitiske mål, endrede brukermønstre og teknologisk utvikling innenfor tjenesteområdet
  6. Foretaket skal sikre en funksjonell organisering av tjenesteproduksjonen, en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon
  7. Stavanger Parkeringsselskap KF skal søke å videreutvikle foretakets kompetanse innenfor parkeringsområdet. Stavanger kommune skal nyttiggjøre seg av foretakets kompetanse ved å aktivt anvende foretaket som høringsinstans i både planarbeid og enkeltsaker
  8. Stavanger Parkeringsselskap KF skal integrere samfunnsansvar i tjenesteproduksjonen. Foretaket skal blant annet ha en klar miljøprofil

Selskapets hovedformål er med andre ord håndheving av statlige parkeringsbestemmelser, utøvelse av kommunens parkeringspolitikk samt drift av parkeringsanlegg og parkeringsplasser. Selskapet utøver den parkeringspolitikk som til enhver tid er vedtatt av bystyret, og er dermed et viktig redskap i kommunens byutviklingspolitikk. Stavanger Parkeringsselskap KF har som en direkte konsekvens av dette organisert seg som følger:

Hovedpilarene er Forvaltning og drift. Sistnevnte avdeling forestår all drift av de kommunalt eide og drevne Parkeringshus. Dette innbefatter automater, bomstasjoner, visningskilt, brannvern og alt av vedlikehold, oppgraderinger og øvrig teknisk utstyr. Avdelingen overvåker i tillegg alle P-husene slik at kundene skal få best mulig hjelp når det trengs. Foruten all offentlig gateparkering i Stavanger kommune driver foretaket 11 parkeringshus.

Avdelingen for forvaltning er to-delt. Håndhevingsavdelingen er den største gruppen med 19 ansatte. Avdelingens hovedoppgave er håndheving av parkeringsforskriften som er delegert til Stavanger kommune av Politiet. Foretaket legger ned mye ressurser i opplæring blant trafikkbetjentene der alle må gjennomføre og bestå to en-ukes kurs i offentlig og privat regelverk i regi av Norpark. I tillegg har trafikkbetjentene opplæring i trafikkdirigering og HLR. Normalt tar det ca. ett år fra man startet opplæring til man er fullt opplært.

Parkeringsforskriften

Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften) ble vedtatt i Stortinget våren 2016 med virkning fra 01.01.2017. Formålet med ny forskrift er som definert i Kapittel 1 §1:

a) sikre en forutsigbar, balansert og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet,

b) sikre at parkeringstilbudet er universelt utformet,

c) sikre at parkeringsvirksomhet utøves med god kvalitet og mest mulig likt uavhengig av hvem som er tilbyder

d) bidra til likere konkurranseforhold mellom tilbydere av parkeringstjenester og

e) legge til rette for offentlig kontroll av virksomheten.

Det er ingen tvil om at parkeringsforskriften som trådte i kraft 01.01.2017 også har vært en utfordring i 2018. Norpark, som er parkeringsbransjens eget organ, har i felleskap med et stort antall kommuner i Norge, deriblant Stavanger Parkeringsselskap KF, jobbet frem et revidert dokument til Vegdirektoratet. Stavanger Parkeringsselskap KF står bak høringssvaret fra Norpark og det er et håp at mange av innspillene blir tatt til følge. Dette til beste for forbruker og bransje.

Videreføring av piggdekkavgift i Stavanger kommune

Stavanger Parkeringsselskap KF har nå gjennomført en og en halv sesong med piggdekkgebyr. Første sesong har vært svært lærerik og foretaket har brukt mye tid og ressurser på å evaluere og forbedre systemer for kundehåndtering. Det er ingen tvil om at antallet hevendelser via epost og telefon har sunket kraftig fra 2017 til 2018. Gode forberedelser gjenspeiles også i timeforbruket hos personer som var involvert i prosjektet, som ble kraftig redusert sammenliknet med oppstartsåret. Kombinasjonen av enkle effektive betalingsløsninger og en enkel infrastruktur for manuell betaling har medført store kostnadsbesparelser. Prosjektet har innbrakt 17,9 millioner kroner til Stavanger kommune sitt piggdekkfond i 2018.

Økonomi og årsregnskap

Grunnet innføringen av halv pris for elbil og bomringen fra 1. oktober 2018 var inntektsbudsjetteringen ekstra krevende dette året. Effekten av bomringen på salget av elbiler har slått til som forventet. Andelen elbil som besøker foretakets parkeringshus er høyere enn andelen elbiler i markedet fordi denne benyttes som bybil. Samtidig så vi at den mye omtalte rushtidsavgiften ble satt på vent i slutten av 2018. Dette påvirket inntektene i positiv retning da kjøremønsteret nærmest falt tilbake til normalen over natten. Også sommeren har vært positivt med tanke på foretakets inntekter grunnet en usedvanlig travel sommer med et tettere arrangementsprogram enn normalt.

I årsoppgjørsnotatet fra Rogaland Revisjon IKS står det følgende:

«Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.»

«Konklusjon – revisjonsberetningen

Vi oppsummer våre konklusjoner med hensyn til avdekkede feil, uenighet om estimater og risiko, til å ligge innenfor et akseptabelt nivå. Foretakets internkontroll er etter vårt skjønn forbedret i løpet av 2018.»

«Hovedinntrykket er at Stavanger Parkeringsselskap KF har forbedret rutinene på de fleste områder slik at de nå skal fungere tilfredsstillende».

Digitaliseringen av foretakets interne og eksterne løsninger er blitt videreført i 2018. Det er blant annet innført billettløse heldigitale parkeringsautomater med skiltgjenkjenning i tråd med målsettingen. Videre er det nå, som ett av de første parkeringsforetak, innført automatisk halv pris for elbil også i parkeringshus med bom ved hjelp av app for smarttelefon.

Stavanger Parkeringsselskap KF har de to siste år betalt 60 millioner i eierutbytte. Kassebeholdningen ved årsskriftet var 66 millioner kroner og frikjøpsfondet 27,4 millioner kroner. Dette er tall etter utbyttet er utbetalt.

Foretakets egenkapitalsituasjon vurderes som tilfredsstillende i forhold til ordinær drift.

Driftsinntektene i 2018 ble 102,2 millioner kroner en nedgang på 2,8 millioner kroner sammenliknet med året før men 4,7 millioner kroner bedre enn budsjettert. Årsaken til nedgangen sammenliknet med 2017 skyldes en vedvarende nedgang i parkeringsbelegg. Dette er blant annet et resultat av prioriteringer av buss, gange og sykling. Innføring av bompenger har hatt en mindre negativ effekt på belegg enn forutsatt. Noe som skyldes bortfall av rushtidsavgift på slutten av året samt at en hektisk festivalsommer har bidratt positivt på inntektssiden.

Driftskostnadene i 2018 ble 70,8 millioner kroner som er i henhold til budsjett, men en økning på 4,6 millioner kroner sammenliknet med 2017. Foretaket har en betydelig bygningsmasse og årsaken til økningen i kostnader er hovedsakelig reparasjon og vedlikehold på utstyr og bygningsmasse samt ordinær lønnsvekst.

Regnskap for 2018 gjøres opp med et driftsresultat på 30,4 millioner kroner. Stavanger bystyre har vedtatt eierutbytte for 2018 på 30 millioner kroner som ble utbetalt 31.12.18.

Stavanger Parkering KF har et heleid datterselskap Rogaland Parkering AS. Selskapets formål er å drifte private parkeringsanlegg/-plasser i tråd med eierstrategiens punkt 4. Selskapet inngår avtaler med Stavanger Parkeringsselskap KF om kjøp av tjenester, som teknisk ettersyn, praktisk drift og håndheving. Vårt datterselskap Rogaland Parkering AS har en sunn økonomi, har økt kundemassen og inntekten i 2018, resultatet er betydelig forbedret sammenliknet med 2017.

Samfunnsansvar og miljø

 Eierstrategiens punkt 8 fastslår at Stavanger Parkeringsselskap KF skal være miljøsertifisert gjennom miljøstyringssystemet Miljøfyrtårn. Foretaket ble re-sertifisert i 2018. En rekke krav innen områder som arbeidsmiljø, energi, veiing og sortering av avfall, innkjøp, kartlegging av drivstofforbruk med videre må oppfylles for å bli sertifisert. Alle dokumenter som omhandler samfunnsansvar og miljø, som f.eks ROS-analyser, lover og forskrifter i Stavanger kommune, foretakets miljøpolicy, aktivitetsplaner/årshjul er tilgjengeliggjort for alle ansatte.

Foretaket har et bevisst fokus på å minimere papirbruk, utslipp og forbruk av drivstoff og elektrisitet der det satses på mer effektive energibærere.

HMS

I forbindelse med resertifisering av Stavanger Parkeringsselskap KF som Miljøfyrtån er rutiner i foretaket grundig gjennomgått. Det foretas jevnlige branntilsyn i foretakets parkeringsanlegg i tillegg til rutinemessige daglige befaringer.

Sykefraværet gikk fra 5% i 2017 til 6% i 2018 og ligger dermed innenfor samlet målsetting i Stavanger kommune som er 6%, som også er styrets målsetting. Dette er fremdeles en markant nedgang fra 2014 da fraværet var 12,9%. Dette er gledelig med tanke på om lag halvparten av foretakets ansatte jobber i felt og at disse har naturlig mer belastningsskader sammenliknet med kontoransatte. Videre er det slik at mange av foretakets ansatte får til dels tøffe tilbakemeldinger fra publikum som kan være en belastning. Det satses mye på aktiv fritid, godt tøy og gode sko samt investert i ergonomisk kontorutstyr tilpasset den enkelte.

Det er i løpet av året foretatt vernerunder på alle våre P-anlegg, månedlige branninspeksjoner og blant de kontoransatte og tiltak iverksatt der det har vært et behov.

Likestillings- og diskrimineringsarbeid

Foretaket har i dag slik fordeling mellom kjønn: 15 kvinner og 23 menn. Foretaket har hatt flere utlysinger av ledige stillinger i 2017, der flest kvinner er ansatt. Det er et mål å ha god balanse mellom kjønnene. 5% av staben er av utenlandsk opprinnelse.

Styret besto av 3 kvinner og to menn, der styreleder er mann. Selskapets ledergruppe består av to menn og en kvinne.

Medarbeidertilfredshet

 Stavanger Parkeringsselskap KF følger Stavanger kommune sitt opplegg for medarbeiderundersøkelser. Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2018 men dette blir gjort sammen med Stavanger kommune i 2019.

Kundetilfredshet

Tidligere KTI undersøkelser har påvist at en av de viktigste faktorene for kundene er gode betalingsløsninger. Grunnet store forbedringer i betalingsløsninger i foretakets tjenestetilbud er det ikke foretatt KTI i 2018 da foretaket ønsker at de betydelige endringene som er gjennomført skal bli adaptert av markedet før ny undersøkelse gjennomføres.

 Marked

 Stavanger Parkeringsselskap KF har hatt og har en offensiv tilnærming til markedet. Foretaket har hatt en rekke medieoppslag i 2018 om blant annet styrking av ladetilbudet for elbiler og innføring av billettløse automater. Foretaket har et ønske om å styrke forståelsen av samfunnsnytten av et godt regulert parkeringstilbud med tanke på trygghet og sikkert som et fellesgode. For å få frem budskapet er PR og kampanjer i lokale media prioritert.

 Drift teknisk

 Prosjektporteføljen har vært og er stor for foretakets driftsavdeling. Parkeringsbransjen så vel som de fleste andre bransjer er sterkt påvirket av den høye farten innen teknologisk utvikling. Foretaket har prioritert å ha en egen kompetent stab til å håndtere alt det tekniske utstyret som er både hardware og software. Kompetansen foretaket besitter er også etterspurt av andre aktører om veiledning og råd innenfor parkeringsdrift.

Utfordringer og fremtidsplaner

Videre utvikling av foretakets bomfrie parkeringshus er påbegynt. Det innebærer skiltlesing også her. Det jobbes med eksterne aktører for å få til mer dynamiske parkeringsløsninger. Mer kundevennlige digitale løsninger for bestilling av tjenester og betaling er på trappene. Ladeinfrastrukturen er kraftig opprustet i 2018 og dette vil fortsette i 2019 med flere spennende «Smart by» prosjekter.

Dokumentet er elektronisk godkjent

10.1.2 Årsoppgjør og noter

Årsoppgjør og noter (PDF)

10.2.2 Revisors beretning

Revisors beretning (PDF)

10.2 Sølvberget KF

10.2.1 Årsberetning

Innledning

Sølvberget er fylkets best besøkte kulturinstitusjon og har tradisjon for å være et framtidsrettet bibliotek og kulturhus. Bystyret har alltid sett verdien av Sølvberget, og har bevilget midler til ombygging og fornying av første etasje og deretter resterende etasjer. I 2018 åpnet Fontenehuset kafé i 4.etg som arbeidstrening, og dette har gitt lokalene i 4. etg som senere ble til Kiellandsenter et løft.

Med de siste ombyggingene har Sølvbergets virksomhet tatt hele huset i bruk. Det er meråpent i alle etasjer og Sølvberget har med det økt tilgjengeligheten for publikum. Prosjektet Nye Sølvberget ble dermed formelt avsluttet i desember 2018 etter flere år med ombygging og rehabilitering.

Det var en stor begivenhet på Sølvberget da vi fikk besøk av HKH Mette Marit og litteraturtoget. 7. og 8 juni var det bokbåt med HMK Mette Marit innover Lysefjorden 8. juni var det arrangement på Sølvberget. Målet med turen var å profilere litteratur og leseglede.

Virksomheten – Stavangers største møteplass

Sølvbergets visjon:

Sølvberget skal være den beste formidlere av kunnskap for alle, og landet fremste arene for kreativitet. Gjennom opplysning og opplevelser skal trofaste gjester beholdes og nye mennesker begeistres. Byens største møteplass skal dyrke romslighet og refleksjon.

Sølvbergets kunnskap og kompetanse skal ikke vokse i takt med byens og regionens befolkning – vi skal ligge foran. Vi skal formidle de gode historiene og være en trygg veiviser i en informasjonsjungel som stadig vokser seg tettere.

Visjonen gjennomsyrer arbeidet som foregår ved kulturhuset, og er godt innarbeidet hos de ansatte.

Sølvbergets virksomhet består av drift av bibliotek, gjennomføring av arrangementer og aktuelle debatter, aktiv litteratur-, film- og musikkformidling, programvirksomhet, internasjonalt kulturnettverk, nettsider, galleri, sosiale medier, Nordisk Barnebokkonferanse og Kapittelfestivalen. Hovedaktiviteten er i Sølvberget og i tillegg drives flere bydelsrettede tjenester, blant annet tilbud til skoler og Madla bibliotek. Sølvberget driver også bibliotek for innsatte ved Stavanger fengsel.

Økonomi – et nøysomt driftsår

Etter mange års investeringer i Nye Sølvberget hadde vi det første året med vanlig drift med nøysom oppfølging som resulterte i et lite regnskapsmessige mindreforbruk på kr. 46 406,- etter å ha dekket inn fjorårets underskudd. Sølvbergets ledelse hadde et mål om å styre mot et regnskap i balanse og tross stor aktivitet i 2018 lyktes de med det.

Driftsinntekter

Driftsinntektene er kr. 2,74 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes både økt tilskudd fra Stavanger kommune på grunn av lønnsoppgjør o.a., og ekstern støtte fra ulike offentlige og private instanser. Totalt tilskudd fra Stavanger kommune var kr. 68,349 mill. De viktigste eksterne bidragene kom fra Nasjonalbiblioteket, Rogaland fylkeskommune, Fritt Ord, Norsk kulturråd og Den kulturelle spaserstokken.

Sølvberget har hatt to ansatte som delvis har vært utlånt til andre virksomheter, slik at lønnskostnadene blir fakturert og kommer som inntekt. Disse inntektene, sammen med sykerefusjoner og diverse andre inntekter fra Nav, utgjorde til sammen kr. 2,77 mill.

Sølvberget fører regnskapet for ICORN, det internasjonale fribynettverket. Selv om ICORN har egne inntekter, betyr dette at Sølvbergets regnskap øker både på inntekts- og utgiftssiden. ICORNs totale inntekter i 2018 var kr. 7,11 mill og ga et lite overskudd pålydende kr. 0,175 mill som føres videre til 2019 for å markere Bokåret i Frankfurt.

Driftsutgifter

Driftsutgiftene var kun kr. 0,3 mill. høyere enn budsjettert i motsetning til fjorårets avvik på kr. 5,4 mill. Sølvberget har klart å oppnå dette med klare prioriteringer: kutt i mediebudsjettet, samt kutt i kjøp av varer som inngår i foretakets tjenesteproduksjon.

Byggeprosjektet i perioden 2014-2018 har åpnet huset ytterlige for publikum, med betjening i flere etasjer. Dette medførte også økte kostnader til husdrift, lønn, vakthold og renhold. Sølvberget har også inngått en ny leieavtale med Stavanger Eiendom fra 01.01.2018 som ga 1,15 mill i økte husleiekostnader, samtidig med at utgifter til vaktmestertjenestene har økt. Den nye leieavtalen med Stavanger Eiendom har påført Sølvberget økte utgifter til drift.

Utgiftene til lønnsoppgjøret i 2018 var kr. 0,724 mill. Dette blir kompensert fra Stavanger kommune. Det var satt i verk tiltak for å få kontroll på lønnskostnadene for 2018 for å unngå overskridelser i lønnsbudsjettet, og det opprinnelige lønnsbudsjettet ble revidert ved første tertial i 2018. Vi ser fortsatt et avvik i sosiale utgifter som forklares med høye pensjonsutgifter og utbetalinger til KLP.

Investeringer

Bystyret har godkjent et investeringsbudsjett for Sølvberget KF på 12,9 millioner for 2018, der Nytt biblioteksystem og Kiellandsenteret er den største kostnaden. Investeringsbudsjettet ble revidert ved 2. tertial, og da ble noen av investeringskostnadene skjøvet til 2019. Korrigert investeringsbudsjett var på kr. 7,33 mill i 2018. Investeringene ble hovedsakelig finansiert ved hjelp av opptatte lån.

Faktisk forbruk var kr. 9,266 mill. fordelt på to ulike prosjekt samt utgifter til KLP. Det var opprinnelig budsjettert med et låneopptak på kr. 9,71 mill for 2018, av dette har Sølvberget tatt opp 3,5 mill, og varslet kommunen å ta opp ytterligere 6,21 mill i 2019. I 2018 står igjen 0,54 mill som udekket i investeringsregnskapet som da må legges inn i investeringsbudsjettet i 2019.

Nytt biblioteksystem

Arbeidet med å forberede innkjøp av nytt biblioteksystem sammen med Bergen, Trondheim og Kristiansand ble avsluttet i 2018 og nytt biblioteksystem ble implementert i høst 2018. Resultatet ble på kr. 1,42 mill av budsjettert kr. 2 mill i 2018.

Kiellandsenteret

Arbeidet med Kiellandsenter går mot sluttfasen. Utstillinger og formidlingsareal er lagt til både deler av første og fjerde etasje. Arbeidet med utformingen av utstillingsdesign og interiør ble gjennomført tidlig høst 2018. Ferdigstillelse av hele Kiellandsatsingen var lagt til februar 2019, og de største investeringene vil dermed komme høsten 2018 og i 2019. Det var grunnen til at kr 5,9 mill av budsjettrammen ble forskjøvet til 2019 for å fullføre Kiellandssenteret.

Etter at prosjektet er avsluttet, vil styret få egen sak med samlet prosjektregnskap for alle årene.

Disposisjonsfond

Sølvbergets disposisjonsfond per 31.12.2018 var på kr. 1 012 859.

Ansatte – arbeidsmiljø og HMS

Resultatmål:
Beholde og rekruttere gode medarbeidere og sørge for at de har den kompetanse som trengs for å være gode formidlere av Sølvbergets totale innhold.
Sølvberget hadde 71 fast ansatte fordelt på 52,98 årsverk, og 4 årsverk knyttet til prosjektstillinger ved utgangen av 2018. 32,39 % av arbeidstakerne var menn og 67,61 % kvinner. Det var 25 % menn i ledende stillinger. Det ble i 2018 ansatt 6 nye medarbeidere i fast stilling, og det sluttet 6 ansatte (hvorav 3 av dem valgte å pensjonere seg).

Sykefraværet var 4,43 % i 2018 (5,9 % i 2017), hvorav 1,36 % var egenmeldt sykefravær og 3,07 % var sykemeldt sykefravær. Sølvbergets IA-mål er en sykefraværs-prosent på under 5,6. Sykefraværet har gått ned siden 2017. Noe av årsaken til dette kan være at det ikke er fullt så mange endringer på Sølvberget som i 2017, og det aktivitetsnivået i 2017 er noe redusert.

Sykefraværet på Sølvberget er lavt sammenlignet med resten av Stavanger kommune som hadde et sykefravær på 8,3 % i 2018. Det er likevel viktig å følge med på utviklingen, og jobbe med å holde fraværet nede.

2018 har vært året vi har tatt i bruk HRM-systemet Simployer for fullt i HMS-arbeidet. Vi bruker det til avviksmeldinger og -behandling, samt til å registrere at de ansatte har den nødvendige opplæringen, som for eksempel brannvernopplæring. De ansatte er flinke å bruke systemet.

Det ble registrert 214 avviksmeldinger i 2018. Dette høres mye ut, men flere av disse er rene driftsmeldinger, da systemet ikke skiller mellom avviksmeldinger og driftsmeldinger, og det er også flere tilfeller av samme sak som er meldt flere ganger. Av de 214 sakene hadde 173 status mindre alvorlig, 31 alvorlig, 4 kritisk og 6 var ikke vurderte. Av de 4 kritiske sakene handlet to om at internett ikke fungerte og en handlet om et tyveri hvor en besøkende mente seg frastjålet 1000 kroner.

34 av sakene handlet om uønsket oppførsel fra enkelte publikummere, men generelt ser det ut til at vektertjenestene fungerer bra, slik at disse sakene blir løste på stedet.

Brukerne – stor økning i arrangementer og aktiviteter

Besøk og utlån

Besøket på Sølvberget er fortsatt høyt. Hver innbygger besøker kulturhuset (inkludert kinoen) 15,7 ganger i året, og daglig er det over 5 000 besøkende. Totalt var det 2 057 967 besøkende på kulturhuset i 2018. 1 627 361 av dem besøkte biblioteket (en nedgang på 3,3%). 113.511 besøkte Madla bibliotek (en nedgang på 5 %).

Det ble registrert 16458 innlogginger med meråpent bibliotekkort (en økning på 47%). På Madla ble det registrert 6745 innlogginger (en økning på 7,9%)

Samlet utlån var 678 852 (en økning på 3,6%). Noe av økningen kan skyldes den stadig mer populære Sommerles-kampanjen, samt at Nye Sølvberget stod ferdig i slutten av 2017. Mediesamlingen har, etter lengre tider med ombygging og flytting, landet på sine tiltenkte plasser. Med nye hyller og utstillingsmøbler er det lettere for brukerne å finne frem, og lettere for ansatte å fronte samlingen. Det nye biblioteksystemet, som ble implementert i august 2018, har gjort det lettere å reservere bøker. I det nevnte systemet er det også en litt annerledes fornyingsfunksjon, som automatisk forsøker å fornye alle lånerens lån når ett eller flere lån blir forsøkt fornyet. Denne funksjonen ble implementert i november 2018, og noe av veksten i november og desember skyldes trolig dette.

Utlånet av barnelitteratur (inkludert fag- og skjønnlitteratur) gikk opp med 11,6 %. En stor del av veksten skyldes den stadig mer populære Sommerles-kampanjen. Noe av veksten kan også skyldes at det har vært en stor økning i bruk av meråpent bibliotek, f.eks. på søndager (en dag da nivået og behovet for familieaktiviteter ellers er høyt, slik at tilbud om et meråpent bibliotek da er et attraktivt tilbud).

Utlånet av lydbøker, musikk og film går ned, grunnet konkurrende strømme- og abonnementstjenester.

Utlånet av e-bøker gikk opp med 13,7 %. Dette er en litt mindre vekst enn fra 2017 til 2018, noe som kan skyldes at den nye versjonen av eBokBib er lite brukervennlig. Allikevel er det fremdeles en sterk vekst i e-bok utlånet, noe som skyldes tjenesten Overdrive (engelske e-bøker og e-lydbøker). Utlånet av ebøker utgjør nå 6,2 % av det totale utlånet (6,5 % fra 2017 til 2018).

Arrangement, aktiviteter og utstillinger

Det ble avholdt 1 376 arrangementer/organiserte aktiviteter (en økning på 11%) og 316 klassebesøk (en økning på 54%).

Besøk på arrangement ble registrert til 53 454 (en nedgang på 4%). Flere verksteder og organisert digital opplæring forklarer både noe av veksten i arrangement og noe av nedgangen i antall besøk. Noe av nedgangen skyldes også at det var 1000 færre besøkende på Kapittel18.

På de 316 klassebesøkene registrerte vi til sammen 10079 fremmøtte elever.

Årets Kapittel gikk av stabelen 19. til 23. september. Temaet for året var «samhald». Festivalprogrammet var faglig og kunstnerisk vellykket, med debatter om blant annet familieliv, EU og vestlandsidentitet, mange originalforedrag og Bob Hund som festivalartist. Festivalen ble avviklet av husets egne folk i samarbeid med 60 frivillige. Rundt seks tideler av programmet tok utgangspunkt i skjønnlitteratur, rundt fire tideler i sakprosa. Kjønnsfordelingen blant inviterte forfattere var i år rett rundt 50/50. Vi lyktes med å skape en varig debatt om målform i Nye Stavanger, i et år da Kapittel brukte nynorsk som bruksspråk. Billettsalg og besøk holdt et godt nivå. På tross av en nedgang fra toppåret 2017, er trenden over de siste fem årene jevnt stigende. Publikumsevalueringen er positiv: 99% oppgir at de ønsker å besøke festivalen igjen, mot 91% i 2017.

Sølvberget Galleri hadde et samlet besøk på 4071 besøkende i 2018.

l samarbeid med mer enn 80 internasjonale organisasjoner bidro Internasjonalt kulturnettverk (IKN) til felles møteplasser og kulturtilbud, som bl.a. inkluderer flere ulike språkkafeer, workshops og informasjonsmøter. De største arrangementene i 2018 var Barnas Verdensdag, internasjonale kulturkafeer, Frivillighetstorget og møteserien Global morgen. Totalt har mer enn 19 000 besøkende funnet veien til IKNs arrangement. I tillegg hadde også IKN ansvar for at det ble servert internasjonal mat på 17. mai-arrangementet foran Stavanger konserthus.

«Hele Rogaland leser» er et leseprosjekt som har 10 års jubileum i 2018 og som hadde sitt utspring på Sølvberget. Rogaland fylkeskommune har overtatt prosjektet. I 2018 valgte prosjektet boka «Kompani Orheim» av Tore Renberg. Prosjektet sitt 10 års jubileum ble markert på Sølvberget med et eget arrangement og kake til publikum.

Våren 2018 startet vi opp med streaming av Allsang arrangementene våre. Vi startet med Bergåstjern Sykehjem, utvidet tilbudet til flere sykehjem utover våren og har nå inkludert tilbudet til å gjelde Finnøy og Rennesøy folkebibliotek. Det høyeste antallet deltakere vi har hatt på en sending er 100 personer. Dette anser vi som et godt tall tatt i betraktning målgruppen og deltakerne.

Vi har utvidet muligheten for streaming til flere av husets arenaer, foruten Møteplassen har vi nå også streaming mulighet fra Kjelleren – dette åpner for større bredde i streamingstilbudet.

Den eksterne målgruppen for tilbudet har så langt vært institusjoner og to folkebibliotek. «Ryktene går» mellom institusjonene og vi får stadig henvendelser fra flere som ønsker å koble seg på streamen vår.

Internt bruker vi stramingmuligheten i den interne kommunikasjonen. Vi streamer allmøtene våre og vi kan streame kurs mm som skjer på huset.

Sølvberget har fokus på kildekritikk i vårt arbeid med klassebesøk for ungdomsgruppen generelt og nå for Kielland mer spesielt. For å sette ekstra fokus på dette laget vi et helgearrangement med den svenske journalisten Jack Werner, «Rikets viktigste journalist akkurat nå» skrev Dagens Nyheter i Sverige skrevet om Werner

Bakteppet for Werners analyse er hva som skjer med demokratiet når følelser og synsing overtar mens fakta blir relativt. Dette arrangementet samlet 350 elever på 10.trinn fra flere ungdomskoler i Stavanger, flere av disse kombinerte besøket med omvisning og lesetips på biblioteket. Dagen etter hadde Werner foredrag med samme tematikk som et lørdagsforedrag i Møteplassen, dette ble filmet streamet. Filmen brukes nå i klassebesøkene med samme tema, målgruppe er siste trinn på ungdomsskolen og 1.ste klasse på videregående skole.

For tredje året på rad deltok Sølvberget i den landsdekkende Sommmerles kampanjen. Denne lesekampanjen er rettet mot alle elever fra 1. til 7. trinn, fra 1. juni til og med 30. august 2018. Sølvberget satte ny rekord i antall deltakere og det ble en god vekst i antall utlån på biblioteket. I 2018 ble hele 3246 skolebarn i Stavanger med på aksjonen, og det er 30% av alle skolebarna i Stavanger. Deltakerne fra Stavanger leste 33294 bøker, og det bli i snitt 10, bøker hver 44,3% av deltakerne var gutter.

Sølvberget Cinematek har i løpet av 2018 gjennomført 93 visninger fordelt på 54 titler, noe som er det høyeste aktivitetsnivået siden oppstart i 2008. Dette reflekteres også i høyeste publikumsoppslutning med 1768 besøkende totalt kontra 1347 for 2017. Cinemateket har i 2018 samarbeidet med enkelte eksterne aktører, men har også inngått i interne samarbeid med for eksempel Kapittel og Barnas Verdensdag. Nytt av året var også månedlige visninger for barn under fanen Barnas cinematek, et tilbud som ble godt tatt imot av publikum. Cinemateket mottok 235 000 i tilskudd fra Norsk Filminstitutt. Samtlige visninger ble gjennomført på Odeon Kino- Stavanger

Sølvberget Galleri presenterte i 2018 fem utstillinger innenfor samtidskunst. Galleriets virksomhet har i tillegg omfattet arrangementer knyttet til hver utstilling og omvisninger for skoleklasser og grupper. Galleriet har en viktig rolle i Sølvberget og fanger mange besøkende ved sin plassering i tett samarbeid med bibliotekets samlinger. Dysthe Design, Vær så god sitt! Presenterte et utvalg av verdenssuksesser innen stoler samt utviklingen av skibindingen «Symmetric» som bidro til å revolusjonere skibindinger i på verdensbasis. Utstillingen ble vist i perioden 4.11.2017-28.01.2018. Eli Glader, Vitner ble vist i perioden 10.02.2018-13.05.2018. Utstillingen viste et videoverk. Videoverkene viste fem av de tiggende kvinnene ingen kan ha unngått å ha møtt i Stavangers bybilde de siste årene. Gerd Tinglums verker ble vist som sommerutstillingen på Sølvberget Galleri perioden 26.05-02-09-2018. Tinglum jobber innen et vidt spekter av tema som alle berører forholdet mellom kontroll og ikke-kontroll og forholdet mellom individ og felleskap. Elisabeth Norseng stilteut sine arbeider i Sølvberget Galleri i perioden 15.09.2018-15.12.2018. Musikk og poesi er viktige inspirasjonskilder til Elisabeth Norseng sine arbeider. Elin Melberg avsluttet sesongen på Sølvberget galleri med installasjonen «Heredity». Kunstprosjektet var et samarbeid mellom kunstneren og Attende, og var en pop-up installasjon som var svært populær blant publikum.

Nettsider og sosiale medier

Besøk på nettsidene til Sølvberget gikk opp med 17 %. Ifølge norskbibliotekindeks.no er det flere unike brukere Sølvbergets nettsider enn alle andre folkebibliotek i Norge. Den store trafikken på nettsidene skyldes i stor grad artikler om særemne og Nord-Sørbiblioteket. De siste par årene har vi økt kompetansen innen statistikk og analyse, som er blitt nyttige verktøy i publiseringsarbeidet. En av lærdommene er at det er viktigst for rekkevidden at stoffet vårt viser godt igjen på Google, hvor en stor prosentandel av trafikken til sølvberget.no kommer fra. Å gjøre artiklene våre enda mer Google-vennlige blir et satsingsområde også i 2019.

Satsing på bruk av film og podcaster gav gode resultater. Antall YouTube-visninger gikk opp med 16% og podcast-avspillinger (lydopptak) gikk opp med 212%. Den store veksten i podcast-avspillinger skyldes at vi nå publiserer podcastene på flere platformer (i eBokBib og på Spotify, i tillegg til Sound Cloud). På YouTube er det fremdeles filmer om norskeksamen og skrivetips som står for det meste av trafikken. Folk kommer til Sølvbergets digitale kanaler for å få svar på spørsmål. De neste årene bør læringsaspektet styrkes ytterligere i vår digitale publisering, og vi vurderer å dele skolerelaterte artikler og videoer i andre sosiale medier som f.eks. Twitch (som er et av de mest populære sosiale medier for unge som spiller dataspill).

Vi har en jevn tilstrømning av nye følgere i sosiale medier som Facebook og Instagram. Vi oppnådde vårt mål om å få en vekst på 10% i sosiale medier.

Nytt biblioteksystem.

21. august 2018 tok Sølvberget i bruk Bibliofil, et nytt biblioteksystem. Etter 20 år med biblioteksystemet Aleph kunne endelig brukerne få tilgang til et smartere biblioteksystem. Systemet be utarbeidet i samarbeid med storbyene Trondhjem, Bergen, Kristiansand og Stavanger gjennom en felles anbudsprosess. Systemet har bidratt til en effektivisering av de interne arbeidsprosessene som registrering og katalogisering av medier. Systemet har også en rekke funksjoner som gjør det enklere for brukerne. Sølvbergets ansatte ble kurset og lært opp i nytt system. Grunnskolene i Stavanger skal også innføre det samme systemet i løpet av 2019. Det samme gjelder bibliotekene og skolebibliotekene på Rennesøy og Finnøy.

Organisasjonen

Prosjektet Nye Sølvberget var også et organisasjonsprosjekt. Den matrisebaserte organisasjonsmodellen som Sølvberget har er en modell som er i kontinuerlig endring. I 2018 ble det opprettet en ny sone, Sone 2 Vest som skal løfte fram bibliotek, kunst og visuelle uttrykksformer.

I 2018 ble det ansatt ny bibliotek- og kulturhussjef.

Det holdes jevnlige allmøter med alle ansatte og det arbeides kontinuerlig med involvering, deltakelse og internkommunikasjon.

2019 – åpning av Kiellandsenteret og på vei inn i nye Stavanger

Etter flere år med prosjektarbeid og ombygginger, framstår Sølvberget som en attraktiv kulturinstitusjon for besøkende og for dem som jobber der. Ved inngangen til 2019 vil Kiellandsenteret sette sitt preg på huset, både fysisk men også i programmeringen av arrangementene.

Sølvberget KF vil i løpet av 2019 få i oppdrag å drive bibliotek på Rennesøy og på Finnøy. Dette vil sette preg på organisasjonen og det blir viktig å få til gode bibliotektjenester for innbyggerne i den nye storkommunen. Samtidig planlegger Sølvberget i samarbeid med to grunnskoler i Kvernevik et bibliotektilbud som et forsøksprosjekt.

Sølvberget består først og fremst av dyktige medarbeidere som er med på å skape et bibliotek og kulturhus som byen kan være stolt av. Kommunen har satset på Sølvberget og bidratt til at byen har regionens mest populære kulturtilbud. Styret retter en takk til alle medarbeiderne på Sølvberget som har fått til mye i 2018.

Styret vil også takke alle samarbeidspartnere for et godt samarbeid i 2018.

Stavanger 26.02.2019

10.2.2 Årsoppgjør med noter

Årsoppgjør med noter (PDF)

10.2.3 Revisors beretning

Revisors beretning (PDF)

10.3 Stavanger byggdrift KF

10.3.1 Årsberetning

Stavanger byggdrift KF (SBD) ble etablert i 2001 som et kommunalt foretak opprettet i medhold av kommuneloven §11. Vi er for tiden 340 ansatte som fordeler seg på avdelinger som renhold, kjøkken og kantinedrift, drift/vedlikehold, prosjekt og støttefunksjoner som regnskap, personal HMS/KS og administrasjon. Foretaket forestår drifts-, vedlikeholds- og renholdstjenester for bygninger tilhørende Stavanger kommune. Vi leverer også mat til sykehjem fra eget produksjonskjøkken som er etablert på Stokka.

Foretaket står ellers fritt til å drive samme type relaterte tjenester overfor andre offentlige eller private institusjoner også i andre kommuner.

SBD sine oppgaver er definert i dokumentet Eierstrategier – kommunale foretak (KF) av 2010:

  1. Stavanger Byggdrift KF skal forestå drifts-, vedlikeholds-, og renholdstjenester for bygninger tilhørende Stavanger kommune. Foretaket kan også forestå produksjon og distribusjon av mat. Foretaket kan videre tillegges andre oppgaver av Stavanger kommune etter avtale.
  2. Stavanger Byggdrift KF skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, forutsatt at dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.
  3. Stavanger Byggdrift KF skal ha en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.
  4. Stavanger Byggdrift KF kan innenfor styrets myndighetsområde ta initiativ til å etablere interkommunale samarbeidsløsninger som vil styrke tjenestetilbudet overfor kommunen og gi en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.
  5. Stavanger Byggdrift KF skal kontinuerlig videreutvikle foretakets fagkompetanse innenfor de ulike virksomhetsområdene.
  6. Stavanger Byggdrift KF skal utvikle tjenestetilbudet overfor kommunen i tråd med endringer i prioriteringer og behov.
  7. Stavanger Byggdrift KF skal bidra til en konstruktiv samhandling med bestillerenhetene. Samhandlingen skal preges av åpenhet, forutsigbarhet og gjensidig respekt for de ulike funksjonene partene ivaretar.
  8. Stavanger Byggdrift KF skal integrere samfunnsansvar i tjenesteproduksjonen. Foretaket skal blant annet ha en klar miljøprofil.

SBD er utfører av de eiendomsrettede drifts-, vedlikeholds- og rengjøringstjenestene Stavanger kommune etterspør. Stavanger eiendom er foretakets største kunde og kommunens bestiller på flere fagområder. Det er en tett og utstrakt kontakt på operativt nivå. Samarbeidet fungerer godt og det er etablert gode møtetreffpunkt for å finne bedre og smartere løsninger til fordel for Stavanger kommune.

Andre større bestillere er Stavanger Boligbygg KF som bestiller oppdrag for utførelse i kommunale boliger, både oppussing/istandsetting og akuttjobber. Helse og Velferd er bestillere til mat for sykehjemsbeboere. SBD driver kommunens eneste sentralkjøkken som produserer etter «sous vide» metoden og leverer mat til flere sykehjem med postkjøkken. SBD har fra 2016 driftet kantinen i Olav kyrresgt.23. Sentralkjøkkenet og kantinen ledes av en og samme leder.

SBD leverer flere tjenester til andre kommunale virksomheter som blant annet Stavanger Parkering og Vann/avløpsavdelingen på Forus og kommunens leietakere i formålbygg.

Vi har også et utstrakt samarbeid med Stavanger Natur & Idrettservice og spesielt innen samhandling mot nye Stavanger.

Økonomi og årsregnskap 2018

 Budsjett 2018Resultat 2018Resultat
- budsjett
Resultat 2017
Salg276 510 559281 104 1344 593 575 270 459 965
Varekost videresalg -84 485 000 -85 859 715-1 374 715 -84 049 595
Lønn-152 642 733-156 303 445-3 660 712 -144 060 574
Dekningsbidrag39 382 82638 940 974 441 852 42 349 796
Lønn administrasjon*-9 477 547-9 180 516 297 031 -8 609 989
Andre driftskostnader-23 374 000-24 331 361 -957 361 -19 366 059
Brutto driftsresultat6 531 2765 428 827-1 102 182 14 373 748
Finansinntekter 1 300 000 1 177 080 -122 920 892 997
Finanskost. /avs. pensjonsfond**-1 331 279 -31 965 1 299 314 -2 246 885
Netto driftsresultat etter avsetning pensjonsfond6 500 0006 573 942 73 942 13 019 860
*    
* Inneholder kun administrativ lønn avdeling 1000.     
** Utdelt utbytte Stavanger kommune kr 3 millioner er ikke med i fremstilling. Heller ikke avskrivninger kr 544000,-    
***Budsjettet inneholder kr 10 000 i finanskostnader og kr. 1 321 279 til pensjonsfond. Regnskapsmessig avsetning pensjonsfond kr 13 908,-. Øvrig er finanskostnad.    
    
Last ned tabelldata (Excel)

Foretaket har for 2018 et regnskapsmessig mindre forbruk på kr. 6,57 millioner mot budsjettert 6,5 millioner etter endringer 2.tertial. Forsiktighetsprinsipper i budsjetteringen la til grunn en lavere omsetning enn hva som ble oppnådd regnskapsmessig med ett positivt avvik på 4,59 millioner. Utover året så vi en optimisme i bestillinger som resulterte i ansettelser av flere fagpersoner i tillegg til innleie. Det har gjennom året vært en økende oppdragsmengde i samtlige avdelinger.

Pensjonsfond pr 31.12 er lavere enn akkumulert premieavvik med kr 13 908,-. Det er derfor aktuelt med en mindre avsetning til pensjonsfondet. Merverdiavgiftskompensasjon fremkommer ikke i salgstallene.

Foretaket har flyttet fra Hillevåg til Forus. Flyttekostnader fremgår i stor del av lønn og andre driftskostnader. Det er installert ladestasjoner til 18 biler på «nytt» bygg på Forus. Kostnader fremgår i driftskostnader med kr 311.000

Alle avdelinger har stort fokus på økonomi og om å gjøre tjenesten på en enda bedre måte både på kvalitet og effektivitet til fordel for Stavanger kommune. 2018 viser resultatene både drift, prosjekt og renholdsavdelingen et positivt netto driftsresultat etter fordeling av felleskostnader. Sentralkjøkkenet går lavere enn budsjettert blant annet for vår satsning på utvikling og kompetanse-heving innen måltid, ernæring og berike maten. Kantinen i Olav Kyrresgt. ender med et forholdsvis stort underskudd også i år med kr. 387.000. (i 2017 var underskuddet 506.000).

Drift/prosjektRenholdKjøkken/kantine
Salg154 373 90698 548 30828 260 910
Netto driftsresultat4 275 0633 585 715-1 286 566
Last ned tabelldata (Excel)

HMS/ Personal

Arbeidsmiljøet i foretaket er generelt godt, med en fin tone mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelsen. Utfordringer som har skapt en del frustrasjon er forskjellen på lønnen til fagarbeiderne. De siste års garantilønn og ansiennitetstabeller utgjør større lønnsforskjeller. Foretaket har i den sammenheng også utfordringer når det gjelder rekruttering, spesielt innenfor vaktmestertjenesten.

Det har vært avholdt 6 møter i foretakets arbeidsmiljøutvalg med behandling av 29 saker.

Faste saker til hvert møte:

  • Systematisk HMS arbeid blant annet med vernerunder
  • Info fra bedriftshelsetjenesten
  • Sykefravær
  • Avviksrapportering i synergi
  • Info fra administrasjonen

Medarbeiderundersøkelsen: I og med utfordringer for oss med Stavanger kommunes medarbeiderundersøkelse, er det tidligere besluttet at vi gjennomføre egen tilpasset medarbeiderundersøkelse. Spørreskjemaet sendes ut til ansatte sammen med invitasjon til medarbeidersamtalen. Skjemaet sendes i retur til personalleder som sammenstiller svarene i egen rapport. Det ble sendt skjema til 201 personer hvor 175 ga en tilbakemelding. Dette gir en svarprosent på 87 %. Vi er meget godt fornøyd med svarprosenten og korrigerer/imøtekommer tilbakemeldingene kjappere enn vi fikk til tidligere.

Nr.:SpørreskjemaGjennomsnittTilbakemeldinger
1Arbeidsmiljøet preges av trygghet og ærlighet4,5Savner arena for samarbeid. Problemstillinger bør diskuteres i rette kanaler.
2Jeg trives og er stolt av jobben min4,8Norsk språk opplæring.
3Jeg er tilfreds med egen innsats4,7Fokus på selvstendighet.
4Jeg får god oppfølging fra min leder4,6Tydelig ledelse. Tilgjengelig.
5Jeg er serviceinnstilt overfor våre kunder4,8Fokus område.
6Jeg bidrar til en effektiv drift på våre bygg4,7Kontakte øvrige avdelinger ved behov.
7Jeg får den opplæring jeg trenger4,6Fokus på opplæring av utstyr. Data. Viktig med «påfyll».
8Jeg tar HMS og kvalitet på alvor4,8Korrekt bruk av maskiner. Bruk av personlig verneutstyr. Fokus på melding av avvik. Fokus på sykefraværsoppfølging.
9Ledergruppa i SBD er aktiv og synlig4,3Ønsker synlig ledelse. Månedlig Nyhetsbrev på epost. Informasjon på epost. Presentasjon av ledergruppa. Fokus på overordnede. Lite synlig og inkluderende.
10Bedriften har et godt omdømme4,6Ikke alle er fornøyd.
11Jeg får den informasjonen jeg trenger? Dersom nei, hva savner du? Ja: 167 stk. Nei: 8 stk. Ref: 201 stk. spørreskjemaKommunikasjon pr. epost. Flere morgenmøter. HMS sjekk. Mer fokus på avviksmeldinger.
Last ned tabelldata (Excel)

Sykefraværet

Det er et vedvarende stort fokus på arbeidet med oppfølging av sykemeldte. Foretaket fremholdes som dyktige på oppfølgingsarbeidet blant kommunens virksomheter og arbeider aktivt med tiltak for tilrettelegging og reduksjon av sykefraværet gjennom hele året. Kartlegge arbeids- og funksjonsevnen sammen med sykemeldt, sette inn tiltak tilpasset arbeidsplassvurdering og bruk av helseavtale med fysioterapaut.

Kortidsfraværet er 2,94% med et langtidsfravær på 5,54%. Største part av sykefraværet skyldes influensa og muskel-og skjelett lidelser.

Hendelser gjennom året

Kurs og kompetanseheving er basert etter handlingsplan etter medarbeiderundersøkelsene og medarbeidersamtalene. Vi har gjennomført fagkurser, lovpålagte kurs, førstehjelpskurs og norskkurs for å nevne noen.

Vi gjennomfører renholdskurs i egenregi som «ruller» gjennom hele året. Kurset videreutvikles stadig og nye elementer trekkes inn og nye moduler utvikles.

Ledergruppen har startet lederutviklingskurs utfra bedriftens målsetninger, verdier og kjøreregler. Utviklingskurset avsluttes januar neste år. Ledergruppen har endret gruppen med 3 nye ledere av i alt 8 ledere. Vi har påny satt fokus og er i gang med å innarbeide visjon og verdigrunnlaget til Stavanger kommune. Dette er fast agenda på alle fremtidige ledermøter.

Vi tar et større samfunnsansvar med lærlinger og flere i arbeidstrening. Våre samarbeidspartnere i dette arbeidet er: Bygg Opp, NAV, Johannes læringssenter og Stavanger kommune. Stavanger byggdrift mener vi er rigget til å ta dette ansvaret og er meget positivt til det viktige arbeidet. Vi møter dessverre ikke alltid samme forståelse hos våre bestillere rundt dette, da vi ofte blir sammenlignet med en hvilken som helst annen leverandør fra privatmarkedet. Å ta dette ansvaret krever til tider mye for ansatte og ledere. Stavanger byggdrift vil i 2019 gå i dialog med samarbeidspartnere får å finne en smidigere måte å gjøre dette på. Et tiltak kan være en person som koordinerer og følger opp personene vi har på arbeidstrening/utprøving. Her må vi i større grad få til et mer permanent tilskudd fra samarbeidspartnere. I år hadde vi i tillegg oppdrag til sommervikarer/studenter til over 40 personer.

Strategimøte 2018 ble avholdt februar 2019. Hver leder for sitt forretningsområde presenterte status fra forrige strategimøte. I tillegg hadde vi med oss Rådmann Per Kristian Vareide og Direktør i Viking Eirik Henningsen hvor førstnevnte holdt foredrag innen ledelse og sistnevnte innen lagbygging og hvordan gjøre hverandre gode. Magne Christensen (vår «spesialist» innen måltidsutvikling) holdt foredrag om ernæring og underernæring ved sykehjem.

Sammen med Stavanger Natur& Idrettsservice har vi jobbet etter mandat fra Stavanger Eiendom om etablering av arbeidsoppgaver mot nye Stavanger. Vi har tatt initiativ og hatt felles møter med ansatte og ledere på Rennesøy og Finnøy. Dette arbeidet intensiveres til neste år hvor vi går i dialog med ansatte som skal overflyttes til foretaket. Antall personer dette dreier seg er omlag 45.

 Vi har etablert digitaliseringsverktøy hos oss (*IK Bygg1). Dette systemet er etterlengtet og blitt godt mottatt av våre ansatte. Utrulling har vært i både vaktmester og prosjektgruppen. Rask tok de dette i bruk og bruken i denne gruppen er dokumentering av timer, rapporter om tilstand og avvikshåndtering. Spesielt ser vi dette verktøyet komme godt ut hvor både bestiller (SBB) og utfører (SBD) er brukere av samme system. Vi har også tatt systemet i bruk blant renholderne. De har nå nettbrett på sin renholds-tralle. I nettbrettet finnes planer og tegninger over bygget og den enkeltes renholder arbeidsoppdrag og soner. Positivt er det at renholdere kommuniserer med endringer og selv kan melde fra om avvik på bygget til vaktmester. Renholdere er engasjerte og flere kjenner på en stolthet med å få ta del også i digitaliserings arbeidet.

Styrket byggeplasskontroll har vært et område vi også i år har arbeidet med. Vi har tett samarbeid med politi, nav, arbeidstilsynet, skatt vest og innkjøpsavdelingen i Stavanger kommune. I tillegg har vi satt ekstra stort fokus på HMS/SHA arbeidet ute på byggeplasser. Vi bestilte revidering av oss selv og så at vi hadde mye godt verktøy på plass, men at tiden var inne til fornying og forenkling. I den forbindelse øke kompetansen innen sikker jobb analyse, avvikshåndtering og HMS/SHA planer og rolleansvar på byggeplasser. Stavanger byggdrift har som mål å bli best på området i løpet av 2019. Vi har varslet bestillere om en gjennomgang av roller, myndighet og ansvarsområder i våre felles prosjekter. Både bestillere og oss som utførere må heve kompetansen innen dette viktige området.

I løpet av året jobbet vi med søknad om å bli godkjent renholds-bedrift etter gjeldende vilkår. Godkjennelsen fikk vi i januar 2019. Ansatte er meget stolte av dette og det vil markeres til neste år. I tillegg til godkjent renholdbedrift har vi også i 2018 fått reviderte og godkjente politiattester for våre ansatte.

Vi var i dialog med Stavanger Museum om overtakelse av renholdet og overføring av renholder. Dette er gjennomført og vi ser på et større potensial i fremtiden med denne kunde.

Etter styrevedtak og politisk sak vedr. måltidsopplevelse knyttet vi til oss spesialkompetanse for å imøtekomme dette (dette i stedet for å inngå et samarbeid med restaurantbransjen) Denne personen har kompetanse på utvikling og er blitt brukt i forbindelse med opplæring og utvikling på enkelte sykehjem og sammen med helsehuset. Andre oppgaver innen fagfeltet har blant annet vært:

  • Pilotprosjekt med varmt fiskemåltid til barnehager
  • Leveranse av mat til Tall Ship Races.
  • Utvikling av kantinetilbudet i OK 23
  • Utvikling av hjemmelaget mat fra sentralkjøkkenet.
  • Skipper Vorse, juledesserter
  • Forskning med å berike maten til sykehjemsbeboere
  • Samfunnsansvar, flere i arbeidstrening.

Informasjon til alle ansatte hvor vi har sendt ut 6 nyhetsbrev i løpet av året. Nyhetsbrevene finnes også på hjemmesiden til foretaket. I nyhetsbrevene informeres det om status i handlingsplaner, hva det jobbes med av saker, jubilanter og generell informasjon. Dette er også et tiltak etter tilbakemeldinger fra ansatte om behov for mer informasjon.

Foretaket har stort fokus på at ansatte skal trives på jobb og har sosiale sammenkomster for å inkludere ansatte. Flesteparten av ansatte arbeider ute på byggene til Stavanger kommune, – og er lite sammen med kollega i det daglige. Det er derfor viktig å ha arenaer å treffes på og vi har opprettholdt våre faste arrangementer som felles båttur, bowling, temakveld på lageret og juleavslutning for pensjonistene og sammenkomst for alle renholderne.

Foretaket flyttet fra Hillevåg til Forus i september. I det «nye» bygget på Forus vil vi utvikle oss slik at vi kan levere enda bedre tjenester til fordel for Stavanger kommune. Et eksempel er at vi i 2019 starter opp eget vaskeri og med dette går over til micromopper som vil både ivareta ansatte helsemessig på en bedre måte og ikke minst er økonomisk og miljømessig besparende. Ett annet tiltak er å gjøre større og bedre innkjøp på eks. maling og gulv.

SBD har ved fornying av bil-leasingavtaler valgt el. biler etter politisk vedtak om o-utslipp. Etter at vi flyttet til Forus har vi installert 18 ladestasjoner til våre poolbiler, patruljebiler og andre servicebiler. I den forbindelse ble det søkt om støtte hos Miljødepartementet som ble innvilget med kr. 650.000,- over leasingperioden. Vi hadde i søknadsprosessen god hjelp fra BMU. SBD satser videre med utskifting til el. biler, utfordringen vil være vår type tjenesteleveranse og tilgjengelige lademuligheter. Lademuligheter jobber vi med for å finne gode løsninger på i samarbeid med Stavanger Eiendom.

Likestilling og integreringsarbeid

Antall ansatte tilsvarer ca. 240 årsverk. Den største avdelingen er renhold som har en klar overvekt av kvinner, og innen drift og vedlikehold flest menn. Det har vist seg vanskelig å rekruttere det underrepresenterte kjønnet til avdelingene, selv om dette er et ønske for foretaket. Vi har en bevisst holdning til dette ved ansettelser, – og vi har ytterliggere en kvinne ansatt som driftsoperatør (vaktmester) og flere ansatte renholdere i partuljegruppen er menn.

I personal og regnskapsavdelingen er fordelingen 6 kvinner og 3 menn.

I foretakets styre er det 2 kvinner av 5 faste medlemmer.

Foretaket har et multikulturelt miljø med ansatte fra 38 forskjellige nasjonaliteter. Det er ikke blitt rapportert noen hendelser om diskriminering av ansatte gjennom året.

Styret

Foretaket har et styre der 4 av medlemmene er oppnevnt av bystyret og et medlem valgt av og blant foretakets fast ansatte. Første varamedlem møter fast som observatør i alle møtene. Styreperioden følger kommunevalgperioden.

Det har i 2018 vært holdt 7 styremøter og styret har hatt 40 saker til behandling. Strategimøte med styret og ledergruppen som var planlagt i juni 2018 er av ulike årsaker blitt avviklet i februar 2019. Det var to innholdsrike dager hvor lederne fikk presentert sine godt utarbeidete planer. Av disse nevnes; moppevaskeri i egenregi, digitalisering, el-biler, lederutvikling, effektiv arbeidsflyt, utvikling av storkjøkkenet sett opp mot den videre satsning med matglede/matlyst.

Styret får jevnlige oppdatering på foretakets økonomi, medarbeiderundersøkelse med etter-påfølgende handlingsplan, HMS arbeidet, sykefraværet og satsningsområdene. Det er tidligere rapportert at kommunens valgte system for økonomiforvaltning (FS) fortsatt er lite hensiktsmessig og må følges opp med tidkrevende manuelle rutiner.

Etikk

Stavanger kommune har utarbeidet etisk standard og regelverk for ansatte og folkevalgte. Foretaket har implementert dette regelverket som et supplement til sitt eget i en enkel folder. Etikk står jevnlig på agendaen når foretakets ansatte har møter. Det har i 2018 blitt varslet en sak om kritikkverdige forhold. Saken ble behandlet av varslingssekretariatet i SK og det ble det ikke funnet noen kritikkverdige forhold. Vi har likevel endret rutinene slik at vi ikke kommer i lignende situasjoner i fremtiden. Etikk og Stavanger byggdrifts leveregler har i år blitt satt i enda større fokus og fortsetter også til neste år.

Marked

Foretaket leverer det vesentligste av sin produksjon i egenregi. Oppdragsmengden i år har vært økende og vi har tilpasset dette ved bruk av rammeleverandører og innleid arbeidskraft. Stavanger Eiendom, Stavanger boligbygg KF, Helse og Velferd, Stavanger parkering og vann/avløp er blant de største kundene våre. Vi leverer til enhver tid det vi blir forespurt om og vi har et stort fokus på å gjøre tjenestene våre enda bedre enn vi gjør i dag. Vi skal leve opp til vårt slagord ME FIKSE DET! I år har vi knyttet til oss andre avdelingen i kommunen som er blitt en del av vår kundegruppe. Vi leverer det meste vil blir forespurt om, enten det er å male opp pumperom, tilfluktsrom, drifte parkeringsanlegg, flytteoppdrag, uansett oppdrag så finner vi en løsning, enten i egenregi eller sammen med andre. Stavanger byggdrift er til for kunden/eieren og vi rigger oss etter forespørsel.

Det er besluttet at Stavanger byggdrift også går ut mot det private markedet og vi satser derfor mot markedet innen borettslag og sameier. Vi er en kompetansebedrift som kan være med å styrke og samarbeide med styrene i borettslag og sameier innenfor deres ansvarsområder. I 2019 vil det ansettes leder for dette området.

Nye ansatte fra Finnøy og Rennesøy vil gi oss nye muligheter og andre måter å løse oppgavene på. Dette ser vi på som meget spennende og gleder oss til å få på plass nye kollega i 1.1.2020.

Renholdere i Ungdom og Fritid er signalisert tilbakeført til Stavanger byggdrift. For flere år siden ble dette skilt ut fra Stavanger byggdrift etter at Ungdom og Fritid ville ivareta renholdet selv. Gledelig er det å også få dette på plass igjen fra 1.1.2020 i Stavanger byggdrift KF.

Utfordringer og fremtidsplaner

Organisering av kommunens eiendomsforvaltning har vært bebudet som politisk sak over lengre tid. Uteblitt avgjørelse fører til at også andre prosesser blir satt på vent, som et nytt FDV/økonomi system. Et nytt system ville tatt oss videre mht. digitalisering av mange arbeidsprosesser. Foretaket har ikke kunnet gjøre dette på egenhånd grunnet eiers valg av økonomistyringssystem. Vi har likevel valgt å gjennomføre digitaliserte arbeidsmetoder innen våre egne systemer/rutiner, d.v.s. fra bestilling mottas, iverksettes, utføres og rapporteres tilbake til regnskapsavdelingen. Vi har fortsatt tunge manuelle arbeidsoppgaver hva gjelder inn og ut rapportering av våre arbeidsoppgaver.

Foretaket ville kunne oppnådd smartere drift ved en digitalisering av rapporterings- og registreringsrutinene i et sammenstillet system med bestiller. SBD har som omtalt startet digitaliserings arbeidet nettopp for å ivareta en mer effektiv drift. Vi har i 2018 digitalisert kvalitetskontrollene i drift, prosjekt og renholdsavdelingen med rapportering som er nettbasert.

IK- Bygg systemet brukes også i dag av Stavanger boligbygg og Vann/avløpsavdelingen. Systemet har vi også tatt i bruk når det gjelder RHU rapportering og erstattet «vaktmesterboken» med egen bestillingsmodul for virksomheter.

DISPONERING AV ÅRSRESULTATET

Årsresultatet endte opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 6,57 mill. For 2018 ble egenkapitalen i all hovedsak beholdt av årets regnskapsmessige mindreforbruk og effekten av andre føringen på kapitalkontoen.

Egenkapitalen anses fortsatt som noe lav. I henhold til eierskapsmeldingen vurderes denne likevel som tilfredsstillende.

Styret sier seg tilfreds med et regnskapsmessig mindre forbruk på kr 6,57 mill. og styret foreslår følgende disponering av regnskapsmessig mindre forbruk:

Til disposisjonsfond: kr. 5,07 mill.

Utbytte til eier kr. 1,5 mill.

10.3.2 Årsoppgjør med noter

Årsoppgjør med noter (PDF)

10.3.3 Revisors beretning

Revisors beretning (PDF)

10.4 Stavanger natur- og idrettsservice KF

10.4.1 Årsberetning

Innledning

Stavanger natur- og idrettsservice KF ble opprettet 1. januar 2006.

Foretakets formål er presisert i §3 i vedtektene slik:

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.

Foretaket skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, dersom dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.

Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

 Eierstyring kommunale foretak

Stavanger bystyre er foretakets øverste myndighet (eierorgan). Bystyret er således direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør foretakets generalforsamling. Bystyret fastsetter rammene for styrets myndighet og foretakenes virksomhet gjennom vedtektene.

Bystyret oppnevner 4 medlemmer med varamedlemmer, samt styrets leder og nestleder. Valgperioden er 4 år og følger kommunevalgperioden. Styremøtene holdes for åpne dører. 1 medlem med varamedlem velges blant de fast ansatte.

Stavanger kommune ivaretar en rekke roller overfor de kommunale foretakene. Kommunen er bl.a. bestiller, myndighetsutøver og eier av foretakene. Det er således hensiktsmessig å rendyrke og ansvarliggjøre eierrollen overfor foretakene. Stavanger kommune har derfor utarbeidet eierstrategi for Stavanger natur- og idrettsservice KF, jmf. vedtak i bystyret den

20. september 2010 i sak 86/10 – ”Forslag til eierstrategier for kommunale foretak (KF)”. Dette arbeides det tett med mellom administrasjonen i Stavanger natur- og idrettsservice KF og ledelsen i hhv avdeling Park og vei og Idrettsavdelingen i Stavanger kommune. Andre områder i kommunen, kan der mulig og formålstjenlig, benytte leveranser fra Stavanger natur- og idrettsservice KF. Plan og anlegg og Stavanger eiendom er gode eksempler på det.

Foretakets formål og visjon

Foretakets driftsområder

Park, vei og anlegg er delt inn i seks hovedavdelinger.

Park har ansvar for grønt miljø rundt offentlige og private uteområder, parker, badestrender og friområder. Avdelingen er organisert i to grupper der den største har ansvar for parkområder i kommunen og den andre er etablert med spesielt ansvar for Hinna bydel. Vei har ansvar for drift og vedlikehold av trafikkarealer dvs. veivedlikehold sommer og vinter, renhold i sentrum, trafikksikkerhet, god fremkommelighet, miljø og service. Barns uterom leverer tjenester innen etablering, rehabilitering og vedlikehold av lekeplasser og barnehager. Anlegg har ansvar for opparbeidelse av grøntanlegg, lekeplasser og turstier, og opparbeidelse og rehabilitering av infrastruktur. Prosjektgruppen ivaretar spesialområder som fri sikt, friområder og andre. Verkstedet er også underlagt denne avdelingen og har blant annet teknisk vedlikehold og reparasjoner av maskiner og utstyr.

Bad og idrett har ansvar for drift, vedlikehold og tilsyn av kommunens svømmehaller, idrettshaller og kombinert bygg.

Ansatte i avdelingen foretar forefallende vedlikehold, følger opp brukere av anleggene og besørger generelt orden og låsing. En viktig oppgave for ansatte i Bad og idrett er sikkerhet og trygghet i og utenfor anleggene og det stilles høye krav til personalet med hensyn til livredning, årvåkenhet og forebyggende opplæring. Av den grunn kreves det av operatørene kompetanse og erfaring innen livredning, konfliktløsning og risikovurdering. Det stilles også krav til kompetanse om byggrelaterte risikoforhold for å ivareta brukeres sikkerhet all den tid de oppholder seg i bygget eller i uterommet.

I tillegg har Bad og idrett en avdeling Uteidrett har ansvar for uteområder rundt idrettsanleggene. Det er grøntområder til forskjønning av området eller baner og arenaer som er i daglig bruk.

Begivenheter og utfordringer i løpet av året

Nye Gamlingen ble kåret til årets idrettsanlegg i 2018, og vant prisen i konkurranse med en rekke nye idrettsanlegg. Juryen la vekt på anleggets innbydende og gjennomtenkte arkitektur, og fremhevet også at miljøaspektet var forankret i hele prosessen med bla.a. oppvarming fra 26 energibrønner.

 Nye Hetlandshallen, som er en dobbel idrettshall med kunstgressbane på Kristianlyst, ble åpnet i september 2018. Prosjektet hadde en kostnadsramme på 86 millioner kroner.

Beredskapsarbeidet

Som trenden de siste år viser var også 2018 et år med store og små kriser. Beredskapen ble testet på både brøyting og islagte veier. Foretaket oppnådde enda bedre og tettere samarbeid

med både nødetater og oppdragsgivere. Gevinsten av det gode samarbeidet er raskere responstid, bedre utstyr og generelt tryggere by for besøkende og innbyggere i Stavanger. Takket være lærevillige ansatte og ledere kombinert med god innsats ble krisene i 2018 håndtert med begrensede materielle ødeleggelser. Forbedring og utvikling innenfor beredskapsområdet fortsetter i 2019 og nytt og enda bedre utstyr er forhåpentligvis på god veg.

Foretaket har et bredt ansvarsområdet innen beredskapsarbeidet og i tillegg til vintervedlikehold kan blant andre nevnes:

  • Forebygging og skadebegrensning ved springflo eller overvann
  • Skadebegrensning og oppsamling av oljesøl i sjø og på land
  • Fjerning av rotvelt og opprydding etter storm og uvær
  • Varsling og avstenging i Stavanger ved kriser i samarbeid med politi, brannvesen, kommune og andre etater
  • Utrykning og behandling av alvorlige saker innmeldt via VOF som f.eks hull i vei, ras eller lekkasje i vann og avløp.

Miljøfremmende tiltak

Foretaket økte i 2016 elektriske enheter fra 1 til 8. Elektrifiseringen har fortsatt i 2017 og 2018 med henholdsvis ytterligere 3 og 2 enheter. Det er fortsatt ønskelig å bytte flere kjøretøy som drives av fossilt brennstoff over til el-kjøretøy og det forventes at dette arbeidet fortsetter i 2019. I 2018 ble det også bygget ladestasjoner for el-biler, med kapasitet til å lade 6 biler samtidig.

Fokuset på miljø holdes også i valg av metoder og tjenesteutførelse. I den forbindelse startet foretaket i slutten av 2016 et prosjekt som heter «Fra avfall til ressurs». Dette prosjektet er videreført i 2018 og er forventet å bidra stort i vårt foretak mht Co2 fangst. Organisk materiale blir omgjort til flis for oppvarming med bruk av BIO kull ovner. Foreløpig er det bare Sandnes kommune som har denne energiløsningen, men det forventes at foretaket kan levere også til Stavanger kommune i fremtiden. I 2018 ble det signert kontrakt med Bane Nor for leie av areal, hvor denne flisproduksjonen skal finne sted. Arbeidet med å utvikle tomten og legge til rette for flisproduksjon fortsetter i 2019. Planen er å komme i gang med flisproduksjon allerede i 2019.

Konseptet med «Bare vann» ble også opprettholdt i 2018. Stavanger kommune er fortsatt eneste kommune som har innført totalforbud mot kjemiske sprøytemidler og vi behersker bedre og bedre ugressbekjempelse ved bruk av bare vann. Målet om å lykkes 100% innen 2020 står fast.

 På tvers av kommunegrenser

I 2018 har NIS økt antall tjenesteleveranser til Finnøy og Rennesøy kommune. I en overgang frem mot Nye Stavanger 2020 har denne tilnærmingen stor betydning for å unngå «unødvendig» investering i kompetanse- og kapitalkrevende ressurser. Foretaket har god dialog med både Finnøy og Rennesøy og det forventes at aktiviteten øker hvert år frem mot 2020. Strategi og aktiviteter koordineres også med prosjektleder i Nye Stavanger.

Flere driftsenheter fra andre kommuner har tatt kontakt med mål om å dele erfaringer i driftstekniske spørsmål eller organisatoriske spørsmål. På den måten fordeles både gode og dårlige erfaringer. Den gjensidige kompetanseoverføringen har vist et behov for å etablere en felles arena som tar opp spørsmål på regionalt nivå. Målet er at kommunale tjenesteytere innen våre arbeidsområder mest effektivt kan tjene innbyggerne, gjerne uavhengig av kommunegrenser.

Etikk

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med « Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at vi skal ha en høy etisk standard. Åpenhet og redelighet skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for tillit mellom kollegaer og forholdet til våre brukere som er Stavangers innbyggere.

Høy etisk standard krever en kontinuerlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer blir ivaretatt. Slike prosesser er viktige for å styrke og utvikle den etiske standarden som skal kjennetegne foretaket som er en del av Stavanger kommune.

Likestilling

Styret bestod i 2018 av 3 kvinner og 2 menn, styreleder er mann ved utgangen av 2018. Ansattes representant var kvinne i 2018.

Daglig leder av foretaket er mann. Det er 1 kvinne i ledergruppen. Foretaket har en kjønnsfordeling blant ansatte med ca. 20 % kvinner og 80 % menn.

Hovedverneombud er mann og verneombudene består av en mann og en kvinne. Plasstillitsvalgte var ved utgangen av 2018 fra to fagforeninger og er hhv mann og kvinne.

Det er ikke funnet nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å ivareta likestilling da det er godt forankret i foretaket at menn og kvinner har like rettigheter og samme muligheter. Ved

rekruttering vil kvalifikasjon og personlig egnethet være gjeldende og det er like sjanser for å få arbeid uavhengig av kjønn. Ved lik kvalifikasjon og personlig egnethet kan foretaket beslutte å la kjønn bli vektlagt dersom det er store skjevfordelinger av kjønnssammensetninger hos laget/ avdelingen som har behov for arbeidskraft. Det er også en bevissthet rundt at kjønn ikke skal påvirke hvilket lønnsnivå man skal ha – her er det kun kvalifikasjoner og ansiennitet som er rådende elementer i denne vurderingen. I tillegg til likhet og likebehandling for de ulike kjønn gjelder overnevnte også forhold som f.eks. religion, legning og etnisitet m.m.

Alle personalprosesser i forbindelse med arbeidstakers rettigheter og plikter er i tråd med arbeidsmiljøloven og arbeidstakere blir behandlet på lik linje uavhengig av kjønn eller andre forhold.

Foretaket skal utøve respekt for ulikhet, slik at mangfold og inkludering viser igjen. Vi skal forholde oss på en måte som ikke krenker menneskeverdet eller menneskerettigheter.

Inkludering

Foretaket etterlever IA avtalen og er opptatt av sitt samfunnsansvar når det gjelder ivaretakelse av mennesker som lett kan falle utenfor arbeidslivet. Vi har også i 2018 opprettholdt 10 arbeidsplasser for ulike former av arbeidstrening i samarbeid med NAV og andre instanser. Hovedfokuset er på unge-voksne, eldre arbeidstakere og ansatte med innvandrerbakgrunn. Dette viktige samarbeidet fortsetter i 2019.

Helse, miljø og sikkerhet

Foretaket har eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU), som er sammensatt av tre representanter fra arbeidsgiver og tre representanter fra arbeidstakerne. Arbeidstakere har hatt ledervervet i 2018. Fra kommunens HMS-avdeling møter faglig rådgiver som observatør. Det var 5 AMU-møter i 2018.

Synergi

Det er registrert totalt 54 synergiavvik i 2018 for Stavanger natur- og idrettsservice KF. Dette har i hovedsak vært mindre alvorlige hendelser. Til sammenligning ble det registrert totalt 72 avviksmeldinger for 2017, og 90 avviksmeldinger for 2016.

Ansatte har avviksblokker for avviksrapportering og disse legger til rette for at det skal være enklere å registrere uhell, nestenulykker og utilfredsstillende forhold.

Foretaket har fokus på ansattes og brukeres sikkerhet ved utførelse av arbeid. Skader, nestenulykker og utilfredsstillende forhold meldes inn og tiltak vurderes.
Seksjonsleder og arbeidsleder går rutinemessig gjennom innmeldte saker med innmelder/arbeidssted, HMS gruppa og VO, med tanke på å finne egnede tiltak for å unngå gjentakelse (forebygge) og rette opp feil (skadebegrensende).

Statistikken for innmeldte saker for hele 2018 viser at det ble meldt inn 54 avvik.

Kvartal1234Totalt
20181612101856
20173111191071
20161727271990
Last ned tabelldata (Excel)

Det er verd å merke seg at av disse sakene har 19 avvik, eller 34% av alle registrerte avvik i 2018, oppstått som følge av brukere eller andre som ikke er ansatt i NIS. Slike saker gjelder f.eks drukningsrisiko, livreddende arbeid, tyveri og andre slike situasjoner som våre ansatte har håndtert og rapportert som avvik.

Økonomisk resultat 2018

AvdelingRegnskap 2018Budsjett inkl. endringRegnskap 2017Avvik budsjettÅrsbudsjett 2018stabskostVerksteds kostjustert for felleskost
Stab og felles22 590 379 22 777 00016 394 275 186 62122 777 000-22 590 379 00
Anlegg -1 938 299-3 054 000-3 283 091-1 115 701-3 054 0002 764 392388 9561 215 049
Haller-5 192 615-3 908 000-5 588 9901 284 615-3 908 0003 709 3710-1 483 244
Bad-4 901 818 -4 113 000-2 145 206788 818-4 113 0003 788 1350-1 113 683
Uteidrett-1 190 714-957 000-1 049 938233 714-957 0001 433 788201 737444 811
Park-6 646 307-6 347 000-7 129 231299 307-6 347 0006 805 140957 5071 116 240
Vei -6 936 203-6 755 000-4 213 817181 203-6 755 0004 089 553575 409-2 271 241
Verksted2 123 6092 357 0002 224 919233 3912 357 0000-2 123 6090
Total-2 091 9680-4 791 0792 091 968 000-2 091 968
Last ned tabelldata (Excel)

Kommentarer til de ulike avdelinger i regnskapet pr oktober

Resultatet er ca kr 2,1 mill. bedre enn budsjett og ca kr 2,7 mill dårligere enn regnskapsresultatet i fjor.

Det har vært gjort en fordeling av kostnader og inntekter for de ulike avdelingene for å gjøre resultatene pr avdeling så nøyaktig som mulig. Vi har også gjort en fordeling av stabs- og verkstedskostnader for å kunne se på resultat etter forbruk av fellestjenester. Haller og bad er ikke tillagt verkstedskostnader da disse ikke forbruker dette. I tillegg har vi i desember internfakturert avdelingene for utlån og innleie av arbeidskraft, for eksempel i forbindelse med vinterberedskapen.

Når vi ser på resultat pr avdeling ser vi at samtlige driftsavdelinger går med positivt driftsresultat før fordeling av felleskostnader. Haller, bad og vei går med positivt driftsresultat også etter fordeling av felleskostnader.

Anlegg har et resultat dårligere enn budsjettert, samtidig som alle andre avdelinger har et resultat som er bedre enn budsjettert.

Årsaken til at det nå er flere avdelinger som har et merforbruk etter justering for felleskost, skyldes at årets investeringer på kr 6,9 mill. nå er kostnadsført i drift. I 2017 var kr 3,0 mill. finansiert av lån, og kr 4,0 mill. finansiert ved bruk av disposisjonsfond.

Stab og felles har er et ubetydelig mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 0,2 mill, av et årsbudsjett på 22,8 mill.

Budsjettavviket på Anlegg skyldes i stor grad et dårlig resultat på NIS Anleggsgartner-gruppen. De har et overskudd før fordeling av felleskostnader på kr 172.000,-, fordelt på inntekter tilsvarende kr 8.743.000 og kostnader på kr 8.571.000,-. Dette er dårligere enn budsjettert, og heller ikke tilfredsstillende i forhold til at de skal bidra til å dekke våre felleskostnader. Det er flere årsaker til det svake resultatet. I forbindelse med at det ble ansatt ny leder for avdelingen, var det i en periode på ca 3 måneder doble lønnskostnader. Dette skyldes overlapping av ny og gammel leder. I tillegg har avdelingen hatt ekstraordinære utgifter knyttet til at 3 ansatte tok fagbrev i perioden. Dette binder opp 6 personer i 2 uker, uten fakturering. For å bedre økonomien til Anleggsgartnergruppen vil vi i 2019 overføre tregruppen, med 3 ansatte, til Parkavdelingen, da deres finansielle bidrag for Anleggsgartnergruppen er for lavt. Samtidig skal den eksterne kapasiteten på lekeplassinspeksjoner tilføres Anleggsgartnergruppen. Eksterne lekeplassinspeksjoner er arbeidsoppdrag med høy avanse, som naturlig passer inn i porteføljen til avdelingen. De øvrige avdelingene under Anlegg har mindre budsjettavvik.

Mindreforbruket på Haller og Bad skyldes flere forhold. Størsteparten av mindreforbruket skyldes lavere kostnader enn budsjettert på lønn. I 2018 avviklet NIS avtale med Ren Pluss om renhold av haller og bad, og ansatte egne renholdere. Dette ble noe rimeligere enn først antatt. Vi har også noen vakante stillinger. Noen av disse har vi unnlatt å erstatte, da vi måtte ta høyde for å miste ansvaret med å drifte Gautesetehallen fra og med januar 2019. Det har også vært en del usikkerhet knyttet til bemanningen på Nye Gamlingen, som har blitt mindre kostbart enn først antatt.

Både Uteidrett, Park og Vei er så godt som i budsjettbalanse.

Verksted har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 0,2 mill. Dette skyldes refusjonsinntekter for sykemeldt arbeidstaker, samtidig som det ikke er leid inn betalt vikar.

Foretakets hovedformål er å være en utførerenhet for Stavanger kommune. Oppdrag som utføres for andre kommuner eller private aktører skal følgelig ikke ha en negativ effekt på tjenesteleveransene overfor hovedbestillere i Stavanger kommune.

Foretaket generer inntekter hovedsakelig gjennom avtaler med Park og vei, Idrettsavdelingen og Stavanger Eiendom. Det er således bestillerenhetenes budsjett som er styrende for overføringen fra bestiller til foretaket.

Foretaket har både faste kontrakter med bestillerne i Stavanger kommune, og variable kontrakter, som foretaket tildeles direkte eller via anbudskonkurranser. NIS har også i 2018 videreført satsingen og fokuset på omsetning utenfor Stavanger kommune, blant annet gjennom den eksterne anleggsgartnergruppen. Dette har ført til en omsetning utenom Stavanger kommune på kr 10,1 mill. Av denne summen utgjør salget til ekstern-gruppa kr 6,9 mill. Denne omsetninger kommer både fra private og andre offentlige institusjoner (stat, kommuner, fylkeskommune).

Tabellen under viser utvalgte nøkkeltall for 2018 og utvikling siden 2015:

Regnskapsår2018201720162015
Resultatregnskap:    
Driftsinntekter: 181 732160 002159 281142 193
Brutto driftsresultat: 6 3991 834-3 2643 294
Netto driftsresultat: 8 9894 7916 369-219
Regnskapsmessig mer/mindreforbuk 2 0924 7916 3690
Balanse:    
Omløpsmidler: 43 54845 23037 58228 563
Anleggsmidler: 229 265211 079202 185176 048
Sum eiendeler 272 814256 309239 767204 611
Kortsiktig gjeld: 25 93429 70725 83120 133
Langsiktig gjeld: 213 246205 931200 444192 025
Egenkapital: 33 63420 67113 492-7 547
Sum egenkapital og gjeld 272 814256 309239 767204 611
Last ned tabelldata (Excel)

Tabellen viser at foretaket har en positiv egenkapital på kr 33 633 877,- pr 31.12.2018. Dette er en forbedring på ca kr 13,0 mill i forhold til 2017. Endringene skyldes overskuddet i 2018 på kr 2,1 mill., samt endringer i kapitalkontoen (avdrag på lån, tilgang i anlegg, regnskaps-messige avskrivninger m.m.) på kr 10,9 mill.

Som vi ser av tabellen øker den langsiktige gjelden kraftig år for år, noe som er et resultat av økte pensjonsforpliktelser.

 Regnskap 2018Regnskap 2017Budsjett 2018Budsjettavvik 2018
Salg til kommune/foretak fast -107 716 327 -97 262 063 -104 706 000 3 010 327
Salg til kommune/foretak variabelt -48 942 321 -39 330 630 -42 193 000 6 749 318
Salg av varer og tjenester -10 456 189 -9 591 870 -10 275 000 181 188
Moms -10 131 034 -9 879 068 -8 478 000 1 653 034
Bruk av fjorårets mindreforbruk -4 791 079 -6 369 234 -4 713 000 78 079
Avskrivninger -4 674 294 -4 905 354 -4 950 000 -275 706
Refusjon sykepenger -2 072 138 -2 813 249 -1 930 000 142 136
Tilskudd og refusjoner -1 150 421 -1 058 151 -1 330 000 -179 579
Rente og finansinntekter -238 773 -214 648 -210 000 28 773
Refusjon svangerskapspermisjon -179 462 -66 529 -40 000 139 462
Sum inntekter -190 352 038 -171 490 796 -178 825 000 11 527 032
Lønn fast, pensjon og arb.g.avg. 85 263 992 80 317 688 87 723 000 2 459 009
Viderefakturering 29 283 195 21 954 097 22 838 000 -6 445 195
Lønn variabel 15 668 451 10 777 274 10 621 000 -5 047 451
Moms 10 131 034 9 879 068 8 478 000 -1 653 034
Transport, biler og maskiner 9 890 715 8 615 548 9 127 000 -763 714
Egenfinansiering av investeringer 6 897 226 0 7 000 000 102 774
AFP og reguleringspremie KLP 5 999 573 5 177 705 4 267 000 -1 732 573
Avsetning disposisjonsfond 4 791 079 6 369 234 4 713 000 -78 079
Avskrivninger 4 674 295 4 905 354 4 950 000 275 705
Bygningsutgifter 3 248 862 2 917 853 3 195 000 -53 862
Diverse materiell, varer og tjenester 2 708 972 4 088 316 5 401 000 2 692 028
Arbeidsmateriell 2 562 831 2 474 232 2 801 000 238 169
Regnskap og kontorutgifter 2 372 018 2 359 172 2 497 000 124 983
Avdrag 2 055 000 1 902 500 2 000 000 -55 000
Rente, gebyrer, forsikringer og avgifter 931 415 919 201 969 000 37 585
Vask og renhold 865 045 2 159 397 711 000 -154 045
Reise, kurs og møteutgifter 502 962 601 881 765 000 262 040
Velferdstiltak 231 928 651 907 399 000 167 072
Kjøp og overføring til kommunen 181 477 629 293 370 000 188 523
Sum utgifter 188 260 070 166 699 720 178 825 000 -9 435 064
Resultat -2 091 968 -4 791 076 0 2 091 968
Last ned tabelldata (Excel)

Administrasjonen har et stadig fokus på å holde kostnadene nede i alle avdelinger. Ca 55% av kostnadene i foretaket er lønnsrelaterte utgifter, og det er således viktig å holde fokus på dette.

Faste lønnskostnader er gått opp en del i forhold til fjoråret, men hensyntatt generell lønnsvekst, helårseffekt av drift på Nye Gamlingen samt åpning av Hetlandshallen, er den reelle økningen i lønnskostnader svært moderat. Årsaken til at kontogruppen fastlønn, pensjon og arbeidsgiveravgift har et mindreforbruk i forhold til budsjett skyldes hovedsakelig pensjonsavregningen i desember, hvor vi fikk uforutsette inntekter på kr 1,5 mill. Variabel lønn har økt kraftig siden i fjor, og er også vesentlig høyere enn budsjettert. Dette skyldes i stor grad høye kostnader for vinterdriften.

Omsetningen viser en økning i variabelt salg til Stavanger kommune. Dette henger blant annet sammen med økte variable inntekter som følge av en vinter med mye brøyting og strøing (kjøp fra eksterne), som gir økt salg til kommunale kunder. Økningen i inntekter fra fastkontrakter skyldes drift av nye anlegg, og økningen i Salg til eksterne kunder skyldes økt aktivitet hos NIS anleggsgartner. Årsaken til budsjettavviket på fastkontrakt, skyldes stor usikkerhet knyttet til fastpriskontrakten for Gamlingen, hvor detaljene ikke var på plass på budsjetteringstidspunktet.

Foretaket betalte i 2018 kr 2,3 mill. i renter og avdrag på tidligere opptatte lån. Dersom ikke NIS i stor grad kan egenfinansiere fremtidige investeringer via overskudd i drift, vil økende gjeldsforpliktelser om kort tid gjøre foretaket avhengig av overføringer fra kommunen for å kunne betjene fremtidige utgifter.

På kort sikt er også investeringsbehovet økende, da et lavt investeringsbudsjett over flere år kombinert med noen få svært dyre biler/maskiner, har gjort at den øvrige maskin- og bilparken har blitt gammel og slitt. Kostnader til reparasjoner, vedlikehold og drift av biler og maskiner har økt med ca kr 1,3 mill. bare fra 2017 til 2018. I 2018 brukte vi f.eks. kr 340.000,- på reparasjoner og service på en feiemaskin med antatt verdi i dag på ca kr 200.000,-. Vi har i 2019 et anbud på ny feiemaskin med antatt pris på ca kr 1,8 mill. Denne feiemaskinen binder opp en stor andel av et investeringsbudsjett på kr 6,0 mill, men har tidligere ikke kunne blitt prioritert grunnet skrikende investeringsbehov på annet hold. For å komme ajour med nødvendige investeringsbehov, vil foretaket noen år ha behov for et økt investeringsbudsjett. Dette bør finansieres ved en kombinasjon av lån og egenfinansiering for å unngå en problematisk fremtidig gjeldssituasjon.

Foretaket får refundert kostnader knyttet til lønnsoppgjør, men ikke kompensasjon for økte priser på varer og tjenester. Dette rammer foretaket hardere enn de fleste kommunale virksomheter, da f.eks. en skole vil ha begrensede kostnader knyttet til kjøp av varer og tjenester i forhold til totalbudsjettet. På sikt vil manglende priskompensasjon føre til en større økonomisk utfordring for foretaket.

Medarbeidertilfredshet

Medarbeidertilfredshet i foretaket oppleves som god.  Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i januar 2019, men resultatene er fortsatt ikke klar.

NIS har et tillitsapparat med hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte som er godt til stede for ansatte som er organisert. Det er også tilgjengelig personalhåndbok på intranett som gir svar på de fleste spørsmål som skulle oppstå. Verneapparatet er dedikerte og tar sikkerhet på alvor og både verneombud og tillitsvalgte deltar i faste møter sammen med ledelsen.

Velferdsgruppa i NIS organiserer turer og ulike aktiviteter som virker samlende på både store og små grupper av ansatte.Det bør også trekkes frem god lederkompetanse hos våre mellomledere som er sentrale i det mellommenneskelige arbeidet i «grønn sone».

Sykefravær

Sykefraværet kan også si noe om medarbeidertilfredshet. Det totale sykefraværet er historisk lavt i 2018, noe som kan tyde på et godt arbeidsmiljø. Det er også innenfor målsetningen, som er et sykefravær <6%.

Periode1.kv2.kv3.kv4.kvTotalt
2016 i %6,866,66,56,5
2017 i %8,16,26,36,46,7
2018 i %5,73,84,67,25,2
Last ned tabelldata (Excel)

Det er ulike forhold og komplekse sammenhenger som påvirker sykefraværet. Den enkelte arbeidstaker følges rutinemessig opp av sin leder ved sykefravær. Foretaket har i flere år vært en IA-bedrift, hvor vi forplikter oss til oppfølging av de mål og delmål som er definert i avtalen. Sykefravær og nærværsarbeid må ses på i en sammenheng. For å lykkes må leder arbeide systematisk og målrettet med å forebygge sykefravær gjennom å skape en kultur for nærvær, samtidig som de følger opp det enkelte sykefravær. Gjennom fokus på Lederløftet i 2018, ønsker foretaket å styrke arbeidsleder sitt systematiske arbeid for å forebygge og redusere sykefraværet.

Flere former for tilrettelegging er tatt i bruk for å unngå eller redusere sykefravær. Det kan være tilrettelegging av arbeidstid, arbeidsoppgaver eller arbeidssted. I noen tilfeller er det blitt kjøpt inn tekniske hjelpemidler for å unngå eller redusere sykefravær.

Brukertilfredshet

Idrett – haller og bad, brukere :

Med tanke på at midtpunktet «Både og» (verken fornøyd eller misfornøyd) ligger på verdien 50, er dette svært gode tall. Den gjennomsnittlige brukeren og treneren i idrettshallene og badene er fornøyd med samtlige forhold knyttet til sin treningsopplevelse i Stavanger.

Service fra ansatte på stedet og tilretteleggingen av anlegget når laget/klubben skal trene er de 2 parameterene som scorer høyest av alle parametre for brukerne av anlegget, og de scorer også høyt blant trenerne. Både renhold generelt og renhold i garderobene er også blant indikatorene med høyest score. Dette er primært de forholdene som foretaket har ansvaret for, og viser at vi har truffet godt med både rekruttering og opplæring av våre ansatte.

Destinasjonsparker og Nabolagsparker

 Det ble gjennomført en undersøkelse som målte tilfredshet med de ulike fasilitetene i parkene i Stavanger kommune, og dette ble utført gjennom en pågående online undersøkelse som begynte i juli 2018. Antall respondenter var ved årsslutt 149 personer, fordelt på 104 respondenter på destinasjonsparker, og 45 respondenter på nabolagsparker. Undersøkelsen har kartlagt forhold som : hundehold (hundekontroll), biologisk mangfold, belysning, trygghet, lysforhold, turstier, gressvedlikehold, renhold, skilting, toalettfasiliteter, benker og bord, lekeområder samt trær og beplantning.

Disse destinasjonsparkene var med i undersøkelsen: Byparken, turveien langs Hafrsfjord, Mosvannsparken, Stokkavannet, Vaulen og Sørmarka friområde.

Standardiserte snitt 0 = svært misfornøyd, 50 = både og, 100 = svært fornøyd

Disse nabolagsparkene var med i undersøkelsen: Emmaus, Kvernevik, Tastaveden og Vannassen.

Undersøkelsen viser at det er toalettfasilitetene som brukerne er minst fornøyd med av samtlige parametere, både blant brukerne av destinasjonsparkene og blant brukerne av nabolagsparkene. Brukerne av destinasjonsparkene er mest fornøyd med turstiene, lysforhold og trygghet, mens brukerne av nabolagsparkene er mest fornøyd med turstier, trygghet og biologisk mangfold. Totalinntrykket blant brukerne både i destinasjonsparkene og i nabolagsparkene er at de er fornøyde med tilbudet.

Framtidsutsikter

Stavanger natur- og idrettsservice KF har i tillegg til vårt driftsansvar en sentral posisjon i Stavanger kommune både med hensyn til miljø, innovasjon og beredskap. Legger vi til evnen til å rekruttere og implementere ansatte i organisasjonen fremstår foretaket sterkt og synlig i Stavanger kommune.

Dagens organisasjon gjenspeiler formålet med foretaket og Stavanger kommune, ved bystyret som eier, kan se frem mot flere år der ansvarsområdene vi har blir ivaretatt til det beste for innbyggerne i Stavanger kommune.

Dialogen med ansatte på Finnøy og Rennesøy ble godt etablert i 2018 og kartleggingen av ansvarsområder og oppgaver er så å si ferdig. Driftsmodellen på våre ansvarsområder vil bli godt ivaretatt fra første dag i Nye Stavanger 2020 og aktuelle ansatte vil bli overført til foretaket i tråd med retningslinjer som er utarbeidet av fellesnemnda for nye Stavanger.

Lederløftet i NIS med oppstart i 2017 ble videreført i 2018 og fokuserer på samhandlingen mellom administrasjon og mellomledere. Formålet med Lederløftet er å øke ansvar og oppgaver til ledere og mellomledere for å optimalisere hver enkelt avdeling og underavdeling. Programmet består i hovedsak av personaloppfølging og økonomi innen eget ansvarsområde. Med de interne tiltak som er iverksatt er foretaket mer robust for fremtidig vekst og ytterligere sysselsetting. Fokus på arbeidsoppgaver og ansvarsområder for den enkelte ansatte, bidrar til å styrke den ansattes rolle i foretaket og ledere blir trent til å arbeide innenfor de rammebetingelser foretaket har å forholde seg til. Avhengig av samfunnskonjunkturene fremover og eiers vilje til å satse på foretaket er det er sannsynlig at NIS kan ansette 5-10 nye medarbeidere hvert år de neste 5 årene. Dette er mulig på grunn av fremtidig naturlig avgang fra organisasjonen, samt foretakets evne til utvikling og endring innenfor viktige ansvarsområder.

Foretaket stiller fortsatt sterkt i konkurransen om arbeidskraft og arbeidsvilkår. Sykefraværet er på nivå med de beste som det er naturlig å sammenligne oss med. Ved behov for nyansettelser er pågangen stor fra både private og interne søkere. Sunn arbeidskultur og gode rekrutteringsmuligheter gir godt grunnlag for å lykkes i alle markeder.

Med økte investeringsrammer kan foretaket endelig styrke maskin- og utstyrsparken som i dag preges av forfall og brekkasje. En slik satsing er avgjørende for å lykkes med våre tjenesteleveranser.

Foretaket ser generelt positivt på fremtiden, og evner stadig å bli en enda bedre samarbeidspartner for Stavanger kommune både med hensyn til kvalitet, økonomi og beredskap.

 Styret

Foretaket har et styre der 4 av medlemmene er oppnevnt av bystyret og et medlem er valgt av og blant foretakets faste ansatte. Det har i 2018 vært holdt 7 styremøter og styret har hatt 38 saker til behandling. Styret får jevnlige oppdateringer på foretakets økonomi, sykefravær, avviksmeldinger i synergi, foretakets satsningsområder samt øvrige driftsrelaterte forhold.

Styrets oppsummering

 Styret vurderer foretakets arbeid i 2018 som grundig, bærekraftig og fremtidsrettet. Viktige prosesser er videreført fra 2017 og forankret i foretakets organisasjon gjennom hele året. I tillegg til å fokusere på å utføre tjenester for Stavanger kommune på en kostnadseffektiv og god måte blir nye prosjekter igangsatt og gjennomført innenfor tildelte rammer.

Styret og ledelsen prioriterer HMS høyt og det synes i stabilt gode målinger gjennom hele året. Det synes også positivt at ledelsen nå vektlegger mer tid på budsjettarbeidet samt resultatoppnåelse i forhold til budsjett. Foretaket har vist evne til å tilpasse seg endringene i omgivelsene, men samtidig sett nye løsninger innenfor sine ansvarsområder. Med nye investeringsrammer vil også standarden på maskin- og utstyrspark kunne heves til nødvendig nivå for å utføre tjenester og beredskapsarbeid på akseptabelt nivå.

Styret ønsker også å trekke frem foretakets evne til å arbeide med fokus på miljøriktige tiltak, ivareta ansattes rettigheter og samspillet med oppdragsgivere. Det er etter styrets oppfatning viktige forutsetninger for å lykkes også kommende år.

Takk til alle ansatte i Stavanger natur- og idrettsservice KF. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid der styret fortsatt skal bidra der vi kan.

10.4.2 Årsoppgjør med noter

Årsoppgjør med noter (PDF)

10.4.3 Revisors beretning

Revisors beretning (PDF)

10.5 Stavanger utvikling KF

10.5.1 Årsberetning

FORMÅL OG OPPGAVER

Stavanger utvikling KF skal være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk. Foretaket ble vedtatt etablert fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.

Stavanger utvikling KF`s kjerneoppgaver er å – utvikle kommunens utbyggingsområder, strategiske byutviklingsprosjekt og andre utviklingseiendommer – tilrettelegge for overordnet infrastruktur i utbyggingsområder – skaffe eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov. Til grunn for foretaket virksomhet ligger kommunens bolig- og utbyggingspolitikk som fremkommer i kommuneplanen, utbyggingsplan og handlings- og økonomiplaner.

Foretakets virksomhet skal primært utøves i Stavanger med utgangspunkt i foretakets eiendomsportefølje. Stavanger utvikling KF kan også eie og erverve eiendommer og inngå samarbeidsprosjekter i andre kommuner, så sant dette kan bidra til regional tilrettelegging av ønsket byutvikling. Foretakets kan danne datterselskap når dette er hensiktsmessig.

Foretaket skal være selvfinansierende i den forstand at det ikke ytes årlig driftstilskudd fra kommunen.

Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger utvikling KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016:

  • Foretaket skal være kommunens viktigste verktøy for å nå mål om boligproduksjon -ledende og fremtidsrettet
  • Foretaket skal være pådriver for utvikling av strategiske byutviklingsprosjekter – en aktiv aktør – der det er formålstjenlig
  • Foretaket skal være en kostnadseffektiv og leveringsdyktig aktør, av eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov
  • Foretaket skal ha en sentral posisjon i forhold til eksterne/private aktører – strategisk og operativt – både innenfor bolig- og næringsutvikling
  • Til enhver tid arbeide for å optimalisere verdiene av eiendommene i forhold til marked
  • Foretaket skal gjøres i stand til å foreta strategisk oppkjøp
  • Virksomheten skal være selvfinansierende
  • Foretakets handlinger og disposisjoner skal preges av langsiktighet og mål om begrenset risiko
  • Foretrukken arbeidsgiver

Visjon – Vi skaper an attraktiv by
Verdier – Handlekraft, ansvarlig og modig

STYRET OG ADMINISTRASJON

Foretakets styre består av seks medlemmer, fem folkevalgte og en representant valgt av ansatte. Av disse er det fire menn og to kvinner. Styremedlemmene har personlige varamedlemmer. Styret har utarbeidet styreinstruks.

Det er i 2018 avholdt 9 styremøter.

Styret har i 2018 foretatt en egenevaluering av styrets virksomhet og sammensetning.

Foretaket har 10 årsverk som består av 3 kvinner og 7 menn. I tillegg kommer sentrale økonomiske- og administrative tjenester som deles med Stavanger boligbygg KF, der vår andel utgjør 0,9 årsverk. Utover dette er det inngått egne tjenesteavtaler med støttefunksjoner i Stavanger kommune.

Stavanger utvikling KF har sine lokaler i Løkkeveien 51 og har kontorfellesskap med Stavanger boligbygg KF. Stavanger utvikling har høsten 2018 arbeidet med alternativ lokalisering av virksomheten. Det er inngått leieavtale med Statens vegvesen om lokaler i Bergelandsgården AS – overtagelse medio februar 2019.

ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med «Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at foretaket skal ha en høy etisk standard.

Foretaket legger vekt på å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven.

Stavanger utvikling KF er opptatt av å opprettholde og videreutvikle et høyt faglig nivå. På bakgrunn av dette er det avholdt flere seminar og prosjektmøter der tverrfaglig satsing og utvikling ble berørt via felles arbeid. I tillegg til kompetanseheving bidrar dette også til bedre felles forståelse av oppgaver som foretaket står overfor, samt bedre samhandling.

Stavanger utvikling KF har valgt å ikke ta del i kommunens medarbeiderundersøkelser ettersom vi er få ansatte. Det er gjennomført medarbeidersamtaler.

Styret anser arbeidsmiljøet som meget godt.

I 2018 har en registrert et sykefravær på 0,8 %. Sykefraværet anses ikke å være arbeidsrelatert.

Det er inngått avtale med Bedriftshelsetjenesten om leveranse av bedriftshelsetjenester.

Stavanger utvikling KF samarbeider med Stavanger boligbygg KF og IT-avdelingen om verneombud, brannvern, ol. Dagen virksomhet gir ingen negativ påvirkning av ytre miljø. Det arbeides for å få i stand gode rutiner og prosedyrer for i minst mulig grad påvirke ytre miljø ved fremtidige prosjekter.

AKTIVITET 2018

Stavanger utvikling fikk på plass en komplett målmatrise januar 2018 som grunnlag for prioritering og rapportering. Foretakets webside ble ferdigstilt februar 2018.

Stavanger utvikling KF ble utsatt for økonomisk svindel i mai 2018. Ble håndtert av styret i styremøte den 25.05.2018.

Etter påpeking fra revisjonen i årsoppgjørsnotat 2017, er det etablert nye rutiner fra og med regnskapsåret 2018 der daglig leders utgifter godkjennes av styreleder.

Arbeidet med foretakets eiendomsportefølje – 200 eiendommer alt i alt – ble videreført i 2018. Her er gjort en vurdering av hvilke eiendommer som anses å ha utviklingspotensialer og hvilke som kan/bør avhendes. 18 eiendommer er i prosess for salg. Det er startet opp et arbeid for utvikling av et økonomisk analyseverktøy for drift/investeringer av eiendommer/bygg og økonomiske analyser ifm strategiske kjøp – som et beslutningsgrunnlag.

Det er i løpet av 2018 foretatt en gjennomgang av foretakets eiendommer som Stavanger eiendom forvaltet. Utgifter og inntekter knyttet til disse ble opprinnelig bokført i bykassen og overført til foretaket ved årsoppgjør. Fra og med regnskapsåret 2019 vil foretaket selv stå for fakturering av leieforhold og alle utgifter og inntekter vil bli direkte bokført i foretakets regnskap.

Av større utviklingsarbeider med betydelig ressursbruk kan trekkes frem videreutvikling av Jåttåvågen 2, arkitektkonkurranse Nytorget, mulighetsstudie knyttet til Teknikken og eiendommer ved Lagårdsveien, utvikling Østre Havn – Bekhuskaien (rettsbygning), sentrallager tomt på Forus, forhandling Madla Revheim og eiendomsutvikling Ullandhaug.

Stavanger utvikling har vært aktive i sitt arbeid inn mot kommunedelplan for Stavanger sentrum og Interkommunal kommunedelplan for Forus.

Stavanger utvikling KF har etter vår vurdering tatt en posisjon i markedet som en betydningsfull aktør og tilrettelegger. Stavanger utvikling sin rolle er etter hvert blitt langt tydeligere – både innen kommunen og eksternt i markedet.

Område- og eiendomsutvikling

Jåttåvågen2 – er foretakets største og viktigste utviklingsprosjekt (bolig/næring, 205.000 m2 BRA, potensiale = ca. 1300 boliger og 6000 arbeidsplasser). Foruten forvaltning av foretakets eiendommer/bygg, har en i 2018 brukt betydelige ressurser på å optimalisere gjeldende områdereguleringsplan, tilpasning av bussvei gjennom området og forberedende arbeider knyttet til partnersøk for videre utvikling av eiendommene.

Parallelt med dette pågår prosjektering og gjennomføring av teknisk infrastruktur. Skråtårnet inngår i foretakets eiendomsportefølje. Skråtårnet medfører betydelig driftskostnader.

Atlanteren – totalt ca. 880 boliger, derav ca. 450 boliger som tilligger Stavanger utvikling KF. Det er inngått avtale om utbygging av området med Østerhus AS. Stavanger utvikling har ansvaret for gjennomføring av overordnet infrastruktur, noe som forventes startet opp høst 2019.

Nytorget – foretaket har fått ansvar for å drive frem prosjekt Nytorget i nært samarbeid med øvrige enheter i kommunen. I 2018 gjennomførte Stavanger utvikling en begrenset Plan og designkonkurranse med juryering i desember samme år. Offentliggjøring av vinner ila januar 2019.

Stavanger utvikling har utført påkrevde utbedringsarbeider ved Jugendmuren. Utearealer er midlertidig oppgradert og tatt i bruk – Nyparken åpnet våren 2018. Arbeidet er gjort i samarbeid med mange ulike aktører. Utviklingsarbeidet på Nytorget skjer i nært samarbeid med Entra Eiendom AS.

Sentrallagertomt Forus – Stavanger utvikling KF overtok brannstasjonsbygningen i mai 2017. Som oppfølging av samarbeids- og leieavtale med Creator Makerspace, har Stavanger utvikling foretatt betydelig utbedringer av bygget og tilpasning nytt formål – Forus LAB. Smartby Stavanger er involvert og er gitt en plass i bygget. Forus LAB åpnes formelt februar 2019.

Foretaket bistår for øvrig i arbeid med relokalisering av IKS Renovasjon og VA- verket, sistnevnte arbeides det med lokalisering til nybygg på Åsen (tidligere Ungdommens motorsportsenter). Sentrallagertomten er i forslag til Interkommunal kommunedelplan for Forus vist som et av tre sentrale utviklingsområder på Forus – SU er involvert i pågående planprosess for å sikre gode rammer for realisering av området.

Teknikken – det gjennomføres mulighetsstudier, taksering og økonomiske analyser av eiendommen, inkludert eksisterende bygg. Dette som et grunnlag for vurdering og beslutning av fremtidig bruk – offentlig program/bolig.

Lagårdsveien – SU har gjennomført 1. fase av en mulighetsstudie av brannstasjonstomt og eiendommer sør for Skattens Hus. Dette som en aktiv oppfølging av Sentrumsplanens disposisjoner – der disse er vist benyttet til kombinert formål – vesentlig kontor.

Ullandhaug/sykehusområde – Stavanger utvikling KF er grunneier i området. I tillegg er Stavanger kommune deleier (15%) i de eiendommer som Rogaland fylkeskommune besitter. Foretaket er gitt i oppdrag å representere Stavanger kommune i arbeidet med å utarbeide en modell for videre utvikling av de arealer som gjenstår etter at en vesentlig del av disse i 2017 ble solgt til Helse Stavanger (nytt sykehus). Det arbeides med en avtale med Rogaland fylkeskommune.

Infrastruktur

 Madla Revheim – områdereguleringsplan ble godkjent våren 2018. Stavanger utvikling er i forhandlinger med Hafrsby AS og Coop om avtale for planlegging/gjennomføring av overordnet infrastruktur. Til grunn for dette ligger den forståelse av at partene ser det som nødvendig at Stavanger utvikling KF skal ha en sentral rolle for gjennomføring av overordnet infrastruktur. Totalt utgjør kostnader til overordnet i størrelsesorden kr. 1,1 mrd som adresseres til utbyggere i området.
Foretaket har i dag en mindre eiendom med utviklingspotensialer, vil kunne gi ca. 200 boenheter. Det er regulert inn et omfattende offentlig program som foretaket på sikt skal utvikle/byggemodne.

Hillevåg og Paradis – Stavanger utvikling KF har en koordinerende rolle for å gjennomføre sentrale deler av overordnet infrastruktur i området. Det er utarbeidet en anleggsbidragsavtale for undergang ved Sandvikveien med tilhørende vegomlegginger. De større grunneierne har uttrykt støtte til avtaleformen som antas å bli signert i løpet av 1. kvartal 2019. Det er satt i gang arbeid om mulig kjøp av Essotomten (Bane Nord Eiendom) som er regulert til friområde. Foretaket har intensjon om å forskottere nødvendige investeringer med anleggsbidrag fra utbyggere.

Sikre offentlige behov

Ny rettsbygning – Stavanger utvikling har en rolle på vegne av Stavanger kommune for å bidra aktivt med tilrettelegging av tomt for ny rettsbygning i Stavanger. Stavanger formannskap har vedtatt at rettsbygning skal lokaliseres til Bekhuskaien. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med Stavangerregionen Havn IKS. Det holdes jevnlig kontakt med Stavanger tingrett og Domstolsadministrasjonen.

Brannstasjoner – foretaket har vært involvert i utredning- og analysearbeidet vedrørende lokalisering av ny brannstasjon i Østre bydel. Brannstasjonstomt i Schanceholen ble overlevert til Stavanger Eiendom høsten 2018.

Vålandstunet – etablering av seniorboliger i privat regi. Stavanger utvikling har gjennomført forhandlinger med Ineo Eiendom om salg av eiendommen, antatt signering februar 2019.

ØKONOMI OG ÅRSREGNSKAP

Årsregnskapet for Stavanger utvikling KF avlegges med et regnskapsmessig resultat på kr 0 etter at der er tilført kr 6,2 mill. fra egenkapital.

LinjeSærbudsjett Stavanger utvikling KFRegnskap 2018Justert budsjett 2018Avvik
1Sum driftsinntekter 25 466 26 000 -534
2Sum driftskostnader 29 323 31 665 2 342
3Driftsresultat -3 857 -5 665 1 808
4Sum finanstransaksjoner -2 346 -2 200 -146
5Ordinært resultat -6 203 -7 865 1 662
6Overført fra annen egenkapital 6 203 7 865 -1 662
7Årsresultat-00
Last ned tabelldata (Excel)

Foretakets driftsinntekter i 2018 var på kr 25,5 mill. (linje 1 i tabell over) og består av inntekter fra salg av tomter (kr 16,6 mill.), leieinntekter knyttet til utleie av bygg og grunn (kr 7,8 mill.), samt inntekter relatert til salg av tjenester (kr 1,1 mill.). De samlede driftsinntektene var kr 0,5 mill. lavere i forhold til justert budsjett.

I løpet av 2018 er det regnskapsført kr 16,6 mill. i salgsinntekter. Det er solgt to erstatningstomter, en i Husabøryggen og en i Søra Bråde, for kr 3,9 mill. Resterende salgsinntekter på kr 12,7 mill. er relatert til internsalg til Stavanger kommune og gjelder salg av brannstasjonstomt Schancheholen og salg av eiendommer til Jåtten skolegård. Korrigert for kostnadsført verdi av solgte eiendommer (varekostnad som inngår i linje 2- driftskostnader) utgjorde netto salgsgevinst kr 1,9 mill.

I driftskostnader (linje 2) inngår ulike kostnader relatert til foretakets drift og virksomheten for øvrig. Dette omfatter blant annet kostnadsført bokført verdi av solgte eiendommer (varekostnad), personalkostnader, drift og vedlikeholdskostnader av eiendommer, leiekostnader, kjøp av tjenester og honorarer.

Siden foretaket fører regnskap etter regnskapslovens regler skal kostnader som er påløpt for å skape en inntekt resultatføres i samme periode som inntekten (sammenstillingsprinsippet). Det innebærer at investeringskostnader og personalkostnader som kan henføres til investeringsprosjekter kan periodiseres/aktiveres. I 2018 utgjør aktiverte kostnader kr 19,2 mill., hvorav aktiverte lønnskostnader var på kr 2,7 mill. og aktiverte rentekostnader kr 1,9 mill. Samlet investeringsnivå i 2018 var kr 81 mill. av en investeringsramme på kr 170 mill.

Foretakets driftskostnader for 2018 var om lag kr 0,5 mill. høyere enn reelt på grunn av økonomisk svindel som foretaket ble utsatt for. En rutinesvikt medførte til at uberettiget beløp ble utbetalt. Forholdet er politianmeldt.

 I finanstransaksjoner (linje 4) inngår rentekostnader knyttet til konsernintern gjeld korrigert for aktiverte renter.

Ordinært resultat (linje 5) i 2018 var kr -6,2 mill. som er kr 1,7 mill. bedre enn budsjettet la opp til som følge av noe lavere driftskostnader enn forutsatt.

Bruk av egenkapital i 2018 var kr 6,2 mill. (linje 6).

Balanse

LinjeBalanseRegnskap 2018Regnskap 2017Endring
 Eiendeler   
1Anleggsmidler 1 770 1 735 35
2Omløpsmidler 523 747 481 296 42 451
 Sum eiendeler 525 517 483 031 42 486
3Egenkapital 299 217 307 818 -8 601
4Langsiktig gjeld 156 956 162 463 -5 507
5Kortsiktig gjeld 69 344 12 750 56 594
 Sum egenkapital og gjeld 525 517 483 031 42 486
Last ned tabelldata (Excel)

Anleggsmidler (linje 1 i tabell over) er de eiendelene foretaket har til varig eie eller bruk. Foretakets anleggsmidler består av egenkapital KLP og aksjer. Bokført verdi av anleggsmidlene var på kr 1,7 mill. ved utgangen av 2018.

Omløpsmidlene (linje 2) omfatter utviklingseiendommer og tomter, kunde fordringer, andre fordringer, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 523,7 mill. per 31. desember 2018, noe som er en økning på kr 42,4 mill. fra 2017. Av denne økningen utgjør økning av varebeholdning (utviklingseiendommer og tomter) kr 63,9 mill., kundefordringer kr 15 mill. og reduksjon av bank kr 36,5 mill. Bankinnskudd per 31.12 utgjorde kr 60,6 mill.

Bokført egenkapital (linje 3) var per 31. desember 2018 på kr 299,2 mill., som er kr 8,6 mill. lavere enn ved utgangen av 2017. Reduksjonen skyldes korrigering av foretakets åpningsbalanse på kr 2,4 mill. og redusering av egenkapital på kr 6,2 mill. som ble disponert til saldering av regnskapsresultat.

Langsiktig gjeld (linje 4) var per 31. desember 2018 på kr 157 mill. Dette er en reduksjon på kr 5,5 mill. fra 2017. Reduksjonen er relatert til nedbetaling av gjeld til Stavanger kommune. I 2018 ble det ikke tatt opp lån.

Kortsiktig gjeld (linje 5) ble økt med kr 56,5 mill. fra 2017 til 2018 og utgjorde kr 69,2 mill. ved utgangen av året. Kortsiktig gjeld er gjeld som skal betales tilbake innen ett år.

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om foretakets evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

Likviditetsgrad 2 var på 1,1 % ved utgangen av fjoråret.

Soliditet er i økonomi et uttrykk for en bedrifts evne til å tåle tap. En generell hovedregel er at jo større andel egenkapital som finansierer selskapet, jo høyere og bedre er soliditeten.

Foretakets egenkapitalprosent i 2018 var 56,9 %. Dette er en reduksjon på 6,8 % i forhold til året før.

Foretaket må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for foretakets likvide situasjon.

Arbeidskapitalen ble redusert med kr 14 mill. i 2018. Dette betyr at kortsiktig gjeld økte mer enn omløpsmidlene.

FORUTSETNING FOR FORTSATT DRIFT

Stavanger utvikling KF har en positiv utvikling med et godt resultat og solid balanse. Foretakets omløpsmidler består i all hovedsak av tomter som ikke er de mest likvide omløpsmidler som raskt kan omgjøres i kontanter. Med tanke på foretakets likviditet og evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, samt betjening av framtidige låneforpliktelser er det nødvendig å bygge opp egenkapital for å kunne realisere oppgaver iht bystyrets vedtak for handlings- og økonomiplan 2019-2022.

Etter styrets vurdering er forutsetningene for fortsatt drift til stede.

10.5.2 Årsoppgjør med noter

Årsoppgjør med noter (PDF)

10.5.3 Revisors beretning

Revisors beretning (PDF)

10.6 Stavanger boligbygg KF

10.6.1 Årsberetning

FORMÅL OG OPPGAVER

Stavanger boligbygg KF skal være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Rammene for virksomheten vil følgelig fastsettes i ulike kommunale planer og strategier, herunder kommuneplanen, handlings- og økonomiplaner, boligsosial handlingsplan og vedlikeholds strategi for bygg og uteområder. Visjonen for det boligsosiale arbeidet i Stavanger kommune er at «alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø».

Stavanger boligbygg KF ble vedtatt etablert i bystyret fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.

Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger bolig KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016. Der kommer det tydelig fram at foretaket skal:

  • eie den kommunale boligmassen
  • ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling av de kommunale boligene
  • stille boligene til disposisjon for Helse og velferd/Boligkontoret som tildeler boligene
  • være en profesjonell forvalter og byggherre, herunder sikre realkapitalen gjennom verdibevarende vedlikehold
  • drives etter forretningsmessige prinsipper
  • ha ansvar for at det etter behov bygges etablererboliger og utleieboliger- både til vanskeligstilte og andre
  • være et sosialt virkemiddel for å framskaffe boliger til målgruppen som kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med et tilbud om bolig
  • inngå leiekontrakt med den enkelte leieboer
  • sammen med Boligkontoret utgjøre kommunens boligsosiale tilbud
  • være kommunens kompetanseenhet innenfor offentlig boligforvaltning bl.a. gjennom plan-, strategisk- og innovasjonsarbeid
  • innenfor sitt ansvarsområde bidra til å realisere mål fastsatt av bystyret i ulike kommunale planer og strategier

Stavanger boligbygg KF skal være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Foretaket vil stimulere til utvikling av nye konsepter som kan sikre at ulike målgrupper vil kunne skaffe seg en selveid bolig til en lavere pris enn markedspris.

STYRE OG ADMINISTRASJON

Foretakets styre består av seks medlemmer, fem folkevalgte og en representant valgt av ansatte. Av disse er det fire menn og to kvinner. De folkevalgte styremedlemmene har personlige varamedlemmer.

Styret har i 2018 hatt 7 møter og behandlet 37 saker.

Ved utgangen av året hadde Stavanger boligbygg KF 16 ansatte, 6 kvinner og 10 menn. I tillegg kjøper foretaket noen administrative tjenester av kommunen i henhold til egne tjenesteavtaler. Dette gjelder blant annet regnskap, revisjon, IT, bedriftshelsetjeneste o.l. Sykefravær var på 0,97 %.

ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med «Etisk standard for ansatte» ligger til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at foretaket skal ha en høy etisk standard.

På grunn av lavt antall ansatte har foretaket ikke eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU). Det er imidlertid holdt ukentlige samarbeidsmøter hvor alle ansatte deltar.

Stavanger boligbygg KF legger vekt på å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven.

Bedriftshelsetjenester leveres av Stavanger kommune.

I 2018 er det registrert et sykefravær på 1,16 %. Sykefraværet anses ikke å være arbeidsrelatert.

Stavanger boligbygg KF samarbeider med Stavanger utvikling KF og IT-avdelingen om verneombud, brannvern, ol. Det arbeides for å få i stand gode rutiner og prosedyrer for i minst mulig grad påvirke ytre miljø.

AKTIVITET 2018

Drift og utleie av boligene går uavbrutt. Det merkes fortløpende på henvendelsene fra leietakere at vedlikeholdsnivået er kritisk lavt. Forventningene til vedlikehold og oppussing er stort, også fra interne leietakere som benytter våre lokaler til kontorer og base.

Daglig henvender beboere seg vedrørende vedlikehold. Det er krevende for de ansatte å avvise henvendelsen på et forhold som åpenbart skulle vært utbedret. Det er utvilsomt at husleien i enkelte tilfeller ikke står i stil med leieobjektet. Det er grunn til å kunne frykte at betydelige husleieinntektene kan bortfalle som direkte konsekvens av det utelatte vedlikeholdet.

Stavanger boligbygg KF ferdigstilte det siste selvbyggerfeltet, Tastarustå B1 og B2, med totalt 88 boliger. Vi anser oss godt fornøyd med totalprosjektet, det gjenstår imidlertid en tvistesituasjon som har krevd mye av vår organisasjon. Saken vil strekke seg inn i 2019. Det er krevende å stå i slike saker og det har vært nødvendig med ekstern bistand.

I høst ble arbeidet med å tilstandsvurdere boligene styrket. Vårt nye FDV-system, IK-bygg ble tatt i bruk med nytilsatt ressurs. Dette er i tråd med forvaltningsrevisjonsrapporten om kommunalt vedlikehold om å få bedre oversikt over tilstanden ved boligene.

Planlegging for realisering av et bofellesskap i Gunnar Warebergs vei for Foreldregruppe 2, startet opp tidlig høst. Bofellesskapet skal ha 7 beboere med PUH, samt en base som vi vil eie. Forventningen er at prosjektet er realisert innen 2 år.

KOMMUNALE BOLIGER

Boligmassen som foretaket forvalter har fra 2017 til 2018 blitt redusert med en enhet. Ved utgangen av året hadde foretaket 2 575 leiligheter til forvaltning fordelt på totalt 170 000 m2. Boligmassen kan klassifiseres under to hovedgrupper: ordinære boliger og bofellesskap og omsorgsboliger.

Foretaket eier alle boligene med unntak av 45 omsorgsboliger fordelt på sykehjemmene Ramsviktunet og Rosendal, som er integrert i sykehjem og eies av Stavanger eiendom, men forvaltes av boligforetaket.

Når det gjelder eierforhold utgjør egne boliger (selveier) 1 665 leiligheter og 910 borettslagsleiligheter tilknyttet OBOS og BATE.

Boligene har ulik størrelse. Slik som det framgår av figur under består ca. 65 % av boligmassen av toroms leiligheter.

Tilgang og avgang boliger

 Boliger som inngår under gruppen omsorgsboliger/bofellesskap er redusert med ti enheter sammenlignet med året før. Reduksjonen skyldes følgende forhold:

  • I Ramsvigkroken 4 er det frigjort 13 av 28 leiligheter i forbindelse med bygging av demenslandsby. I tillegg er det revet ett bofellesskap for mindreårige flyktninger for å bygge skole.
  • Fire leiligheter i bofelleskap psykiatri er tatt i bruk på Lassa.

Antall ordinære kommunale boliger er økt med ni enheter. Endringen skyldes følgende forhold:

  • Det er kjøpt inn 7 rekkehus i Elias Tastas gate. I Kari Trestakkvei er det tatt i bruk 10 nye leiligheter.
  • Det er solgt 5 hus med 6 leiligheter.
  • To hus er tatt ut av bruk

Tabell under viser endring i boligmassen de tre siste årene.

 201820172016
Omsorg/bofellesskap kjøpt/ bygget4-110
- herav kjøpte (bbl)   
- herav nybygde/ombygde   8
Ordinære, kjøpt / bygget1766
Sum tilgang21524
Solgt/ombygd673
Tatt ut av bruk16713
Sum avgang 221416
Sum endring-1-98
Last ned tabelldata (Excel)

Istandsetting av boliger

I 2018 ble det avsatt kr 40 mill. til oppussing av boliger i forbindelse med ut-/innflytting. I løpet av året ble det oppusset totalt 380 leiligheter til en total kost på kr. 50,9 mill., som er kr 10,9 mill. høyere enn budsjettert. Dette gir en snittpris per bolig på kr. 133 940.

Selv om antall oppussede boliger i 2018 er 27 færre leiligheter enn året før, ble oppussingskostnader kr 11,7 høyere sammenlignet med regnskapsåret 2017. Alle oppussinger er nøye vurdert til en nøktern standard, men som følge av tidligere utsatt vedlikehold øker renoverings omfang ved inn- og utflytting.

I 2018 er det i større grad foretatt utskifting av kjøkkeninnredninger som ikke lar seg lenger fikse med kosmetisk vedlikehold i form av maling. Mange av disse er fra byggeår eller fra 80-90 tallet. Det samme gjelder vinduer, garderobeskap, gulvbelegg, og bad som trenger totalrenovering. I tillegg ble det også skiftet ut gamle sikringsskap med skrusikringer, samt monterer komfyrvakt på nye kjøkken.

Boligkontoret har i 2018 tildelt 302 boliger, hvorav 101 er bytter til annen kommunal bolig. Bytter er en naturlig ting av boligforvaltningen i og med at leietakernes livssituasjon stadig endres. Bytter er imidlertid kostnadskrevende og innebar i 2018 oppussingskostnader på kr 13,5 mill. Stavanger boligbygg har en løpende dialog med boligkontoret, for å holde antall bytter på et så lavt nivå som mulig.

Utflyttingsår2009201020112012201320142015201620172018
Til bbl m/eget innskudd1076815101910910
Til selvbygger/ eget hus/leil22162940402729232819
Til privat leieforhold25445430404561998484
Til alders/sykehjem10221529222934172328
Død45453751453736463343
Flyttet fra byen23323028143040412930
Utkastelse15242027152825282426
Bytte til annen kom.leil.3548397767699097118101
Revet/solgt/brann 412318143291291724
Antall pusset opp302306307309308325394393407380
Oppussingsutgifter pr. år30,12930,327,735,645,736,737,339,250,9
Oppussingsutgifter pr. leil. 99,694,998,889,665115,73140,693,394,996,5133,94
Last ned tabelldata (Excel)

VEDLIKEHOLDSETTERSLEP

Foretakets eiendomsportefølje omfatter totalt 2 575 leiligheter med en varierende tilstand, fra helt nye boliger til rehabiliteringsobjekter. For å angi byggetekniske tilstandssvekkelser på eiendommene benyttes følgende” tilstandsgrader”: TG0 (ingen avvik), TG1 (mindre eller moderate avvik), TG2 (vesentlige avvik) og TG3 (stort eller alvorlig avvik).

I 2013 ble tilstand av kommunens bygg kartlagt. Kartleggingen viste at gjennomsnittlig teknisk tilstand var på 1,65 for kommunale boliger. Oppgraderingsbehovet for kommunale boligbygningsmassen den gang ble anslått til ca. kr 500 mill.

Foretakets langsiktige mål er å bringe bygningsmassen til god teknisk standard (tilstandsgrad 1). Som følge av kommunens økonomiske utfordringer er verdibevarende vedlikehold av boligmassen ikke styrket i 2018 utover disponering av eget vedlikeholdsfond, samt omdisponering av egne midler grunnet endret låneopptak. Oppgradering av boligmassen til god teknisk standard skjer i kombinasjon av verdibevarende vedlikehold og salg av boliger i dårlig teknisk stand. Utfordringen er at forfallet øker eksponentielt med tiden når vedlikeholdet utsettes. Se figur under.

Dagens vedlikeholds situasjon er uholdbar. Forfaller øker og blir mer og mer kostbart å ta igjen. Det er solgt unna eiendommer som totale renoveringsobjekter fordi forfallet var kommet så langt at det var umulig å rette det opp innenfor gitte rammer. Verditapet ved denne praksisen er ikke tallfestet, men er betydelig.

Forvaltningsrevisjon av vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg ble utarbeidet i 2018 etter en bestilling fra kommunens kontrollutvalg. Rapporten konkluderte med at tilstandsgradene for kommunale formolsbygg (skoler, barnehager og sykehjem) er stort sett tilfredsstillende, mens for boliger synes situasjonen å være mer kritisk.

Vedtatt handlings- og økonomiplan legger ikke til grunn opptrapping av vedlikeholdsmidler, som medfører at flere eiendommer vil forfalle ytterligere og vil måtte vurderes solgt. Dette er ikke et strategisk riktig perspektiv. Disse boligene må en erstatte enten ved kjøp eller ved utbygging. Finansiering av nye boliger vil medføre økt låneopptak som vil redusere et allerede lavt vedlikeholdsbudsjett, da vedlikeholdsmidlene ville måtte bli omdisponert til dekning av økte kapitalkostnader.

ØKONOMI OG ÅRSREGNSKAP

Driftsregnskapet til Stavanger boligbygg KF avlegges med et regnskapsmessig merforbruk på kr 6,4 mill., etter at det er disponert kr 15 mill. fra vedlikeholdsfondet og betalt utbytte på kr 20,4 mill. til Stavanger kommune.

LinjeHovedoversikt driftRegnskap 2018Justert budsjett 2018Avvik
1Sum driftsinntekter 248 450 241 789 6 661
2Sum driftskostnader 258 021 242 789 -15 232
3Brutto driftsresultat -9 571 -1 000 -8 571
4Sum finanstransaksjoner -42 725 -45 000 2 275
5Motpost avskrivninger 30 927 31 000 -73
6Netto driftsresultat -21 369 -15 000 -6 369
7Bruk av avsetninger 15 000 15 000 0
8Regnskapsmessig resultat -6 369 0 6 369
Last ned tabelldata (Excel)

Driftsinntekter

Foretakets driftsinntekter i 2018 var på kr 248,4 mill. (linje 1 i tabell over). Inntektene fordeler seg mellom husleieinntekter (kr 243,1 mill.), momskompensasjon (kr 4,1 mill.), samt andre diverse inntekter som refusjoner og internsalg til kommunen og kommunale foretak (kr 1,2 mill.).

Samlet sett var driftsinntektene kr 6,7 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak fakturert leie av kontorer og møteroms arealer i bofellesskapene (kr 5,8 mill.) til Helse og velferd som disponerer disse arealene. Fakturert beløp gjelder for regnskapsårene 2017 og 2018 og har tilsvarende motpost på utgiftssiden (tapsavsetning) siden beløpet ikke er innbetalt til foretaket. I løpet av de siste årene har foretaket vært i dialog med Helse og velferd om fastsettelse av leienivå, i tillegg til at det er utarbeidet en leiekontrakt knyttet til disponering av arealene. Rådmannen ønsket å utsette saken til en helhetlig avklaring av økonomiske forhold mellom foretaket og bykassen. Så lenge arealene disponeres av Helse og velferd har en i henhold til husleieloven anledning til å kreve husleie. Leien er ment å dekke utgifter knyttet til disse eiendommene, som kapitalkostnader, forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter.

De samlede husleieinntekter var på kr 243,1 mill. Korrigert for utgiftsført leietap på kr 9,9 mill. var netto leieinntekt i 2018 kr 233,2 mill. Med leietap menes den leieinntekten en går glipp av i det tidsrommet en bolig av ulike årsaker står tom. Av det samlede leietapet på kr 9,9 mill. skyldes kr 2,9 mill. at leilighetene ikke ble leid ut av Helse og velferd og Flyktning seksjonen, som disponerer leilighetene. Totalt leietap har økt beløpsmessig i forhold til tidligere år, mens antall dager per oppusset enhet er stabilt. Leitap i 2018 var kr 0,6 mill. høyere enn budsjettert.

Boligforetaket eier den kommunale boligmassen og står for utbygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av den, mens Helse og velferd har tildelingsansvar for boligene. Når boligene står tomme, er det boligforetaket som får et økonomisk tap i form av manglende inntekter / leietap. Økonomisk ansvar bør plasseres til den enheten som kan påvirke / redusere det økonomiske tapet. Dette er også innarbeidet i foretakets budsjettforslag til 2019-2022, mens rådmannen har utsatt behandling av denne saken. I tillegg har rådmannen utsatt avklaringer relatert til gjengsleie og full kostnadsdekning av investeringsprosjekter som bestilles av Helse og velferd (bykassen) og realiseres i regi av foretaket.

For at foretaket skal ha forsvarlig drift framover og drive etter bystyrets intensjon er det avgjørende å ta en prinsipiell avklaring av overnevnte økonomiske forhold.

Driftskostnader

Foretakets driftsutgifter i 2018 var på kr 258 mill. (linje), som er kr 15,2 mill. høyere enn budsjettert. Tapsavsetning av leie var på kr 7 mill., hvorav kr 5,8 mill. er knyttet til ikke betalt leie av helse og velferd, og kr 1,27 mill. ubetalte fordringer eldre enn ett år. Korrigert for tapsavsetninger og fordelte utgifter på kr -1,9 mill. ligger driftsutgifter kr 10,2 mill. over budsjettet. Av merkostnaden utgjør kr 1,9 mill. leietap og tap på fordringer og resten er relatert til utgifter knyttet til kommunale boliger.

I driftskostnader inngår ulike kostnader relatert til foretakets drift og virksomheten for øvrig. Kostnader til foretakets drift omfatter blant annet personalkostnader, leie av lokaler, kjøp av tjenester, honorarer ol.

Kostnader til virksomheten kan hovedsakelig deles inn i faste kostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Faste kostnader utgjør en stor andel av de samlede kostnadene og omfatter faste utgifter som husleie til borettslag, forsikring, serviceavtaler, strøm, eiendomsavgifter, driftsinstrukser og mye mer. I 2018 var det avsatt kr 86 mill. til faste kostnader, mens utgifter var kr 2 mill. høyere enn budsjettert.

Drifts- og vedlikeholdskostnader utgjør differansen mellom de samlede kostnadene og driftskostnadene.

Justert budsjett for 2018 var på kr 76,4 mill., hvorav kr 50 mill. til driftskostnader (kr 40 mill. til istandsetting av leiligheter ved inn- og utflytting og kr 10 mill. til straksvedlikehold) og kr 26,4 mill. til vedlikehold. I 2018 ble det disponert kr 82,6 mill. til drift og vedlikehold, som er ca. kr 6,2 mill. mer enn budsjettert.

Utgifter til istandsetting av 380 leiligheter etter inn- og utflytting var på kr 50,9 mill. Vedlikeholdskostnader knyttet til planlagt vedlikehold utgjorde kr 19,2 mill., kr 10,3 mill. ble brukt til straksvedlikehold, og resten ble disponert til uforutsatte utgifter og serviceoppgaver.

I finanstransaksjoner (linje 4) inngår i all hovedsak rentekostnader og avdrag knyttet til konsernintern gjeld.

Netto driftsresultat (linje 6) var på kr – 21,4 mill., som er kr 6,4 mill. lavere enn budsjettet la opp til.

I bruk av avsetninger (linje 7) inngår bruk av vedlikeholdsfond som ble bygget opp ved mindreforbruk i 2016.

Regnskapsmessig resultat (linje 8) viser et udekket beløp på kr 6,4 mill. etter at det er disponert kr 15 mill. fra vedlikeholdsfondet og utbetalt utbytte på kr 20,4 mill. til Stavanger kommune. Merforbruket foreslås dekket inn ved overføring fra bykassen.

Investeringsregnskap

 Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.

Investeringsregnskapet for Stavanger bolig KF er gjort opp med et regnskapsmessig merforbruk på kr 3,4 mill. Merforbruket foreslås dekket inn ved disponering av ubrukte investeringsmidler.

LinjeInvesteringsbudsjettRegnskap 2018Justert budsjett 2018Avvik
1Sum investeringsinntekter 19 687 20 040 -353
2Sum brutto investeringsutgifter 53 937 49 627 -4 310
3Finanstransaksjoner 87 0 -87
4Sum investeringer 54 024 49 627 -4 397
5Finansieringsbehov -34 337 -29 587 4 750
6Dekket slik:   
7Bruk av lån 27 500 27 500 0
8Bruk av investeringsfond 3 421 2 087 -1 334
9Udekket/udisponert -3 416 0 3 416
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntekter

Investeringsinntekter (linje 1 i tabell over) var på kr 19,7 mill. og består av eiendomssalg, kr 16,2 mill., og tilskudd fra Husbanken, kr 3,4 mill.

I løpet av året ble følgende eiendommer solgt: Folke Bernadottesvei 13b, Oddmunds Viks vei 8, Pedersgata 84, Vålandsgaten 13 og Kannikgata 21b.

Det er mottatt kr 3,4 mill. investeringstilskudd fra Husbanken som følge av kjøp av eiendommer i Sagafjordveien.

Investeringsutgifter

Brutto investeringsutgifter (linje 2) utgjør kr. 54 mill. og er ca. kr 4,3 mill. høyere enn budsjett for 2018.

Investeringsutgifter knyttet til etablereravdeling var på kr 30,2 mill. og er relatert til prosjekter Husabøryggen (kr 3,5 mill.) og Tastarustå B7 (kr 26,7 mill.).

Korrigert for justering av tidligere års feil på kr – 5 mill. var investeringsutgifter til forvaltningsavdelingen kr 28,8 mill. Utgiftene var relatert til kjøp av sju boliger i Elias Tastas gate (kr 26,4 mill.), og investeringsprosjektet bofellesskap i Stokkaveien 33 (kr 2,1 mill.). Resterende utgifter er relatert til kostnader i forbindelse med eiendomssalg.

Merforbruket for 2018 er også knyttet til disse to prosjektene, der kr 2,4 mill. er relatert til høyere utgifter i forbindelse med kjøp av eiendommer og kr 1 mill. er knyttet til forskyving av utgifter mellom år på bofellesskapet.

Finansieringsbehov (linje 5) i 2018 var på kr 34,3 mill. etter at investeringsinntektene ble disponert.

I 2018 er det disponert kr 3,4 mill. av investeringsfond (linje 8) og er relatert til prosjektet Husabøryggen.

Regnskapsmessig resultat (linje 9) viser et udekket beløp på kr 3,4 mill. etter bruk av fondsmidler (linje 8) og låneopptak på kr 27,5 mill. (linje 7). Merforbruket foreslås dekket inn ved disponering av ubrukte investeringsmidler.

UTFORDRINGER OG FREMTIDSPLANER

Boligforetaket eier den kommunale boligmassen og står for utbygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av den. Vedtatte vedlikeholdsmidler de siste årene har ligget på et svært lavt nivå som gjør at dagens vedlikeholds situasjon er uholdbar, noe som også forvaltningsrevisjonens rapport påpeker. Forfaller øker og blir mer og mer kostbart å ta igjen. Det er solgt unna eiendommer som totale renoveringsobjekter fordi forfallet var kommet så langt at vi umulig ville klare å rette det opp med de midlene foretaket disponerer. Ved salg av gamle og forfalte eiendommer slipper en et tungt og kostbart vedlikehold av disse, samtidig må en investere i nye boliger for å ha tilstrekkelig antall av kommunale boliger. Økt investeringsnivå vil utløse økning av kapitalkostnader på bekostning av vedlikeholdsbudsjett. I tillegg til erstatning av solgte eiendommer er det i handlings- og økonomiplan meldt inn økt behov for ulike type bofellesskap som vil øke foretakets investeringsnivå betydelig i de kommende årene.

Boligforetaket har bygg- og teknisk ansvar for kommunale boliger som foretaket leier ut, mens Helse og velferd yter tjenester til en del av foretakets leietakere. Per dags dato er det en rekke uavklarte økonomiske forhold mellom foretaket og Helse og velferd som påvirker foretakets handlingsrom. Dette er påpekt både i tertialrapportering og handlings- og økonomiplan uten at rådmannen har per d.d lagt fram en politisk sak med forslag til løsning.

Forslag til vedtak:

Årsmelding for 2018 godkjennes. Styret bemerker atter at vedlikeholdet er underfinansiert og forfallet øker.

Driftsregnskapet avlegges med et merforbruk på kr 6,4 mill. og foreslås dekket inn med overføring fra bykassen.

Investeringsregnskapet avlegges med et merforbruk på kr 3,4 mill. og foreslås dekket inn ved bruk av ubrukte investeringsmidler.

10.6.2 Årsoppgjør med noter

Årsoppgjør med noter (PDF)

10.6.3 Revisors beretning

Revisors beretning (PDF)

10.7 IUA Sør-Rogaland

10.7.1 Årsberetning

Innledning

Forurensningslovens § 47 pålegger kommunene å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke dekkes av privat beredskap. Alle kommuner må delta i interkommunalt samarbeid om beredskap mot akutt forurensning (forurensningsforskriften § 18A-7), Norge er delt inn i 32 regioner.

Kommunenes myndighet etter § 47 i forurensningsloven er delegert til de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA). IUA Sør-Rogaland omfatter 18 kommuner. Samarbeidet skal sette deltakerkommunene i stand til å møte kravene til kommunal beredskap mot akutt forurensning og gi den mest kostnadseffektive beredskapen.

IUA Sør-Rogalands øverste styringsorgan er årsmøtet hvor en representant fra hver deltakerkommune møter. Årsmøtet beslutter budsjett og planer for kommende periode, og behandler beredskapsstyrets årsrapport, årsregnskap og revisors beretning.

Beredskapsstyret ivaretar oppgaver for årsmøtet gjennom driftsåret sammen med vertsbrannvesen og vertskommune. Årsmøtet velger leder og nestleder for beredskapsstyret, styret konstituerer seg selv ut over dette. Styret skal ha representanter fra Rogaland brann og redning IKS (RBR), Sandnes Havn, Stavangerregionen havn, Eigersund kommune, samt en fra de sørligste kommunene og en fra de nordligste kommunene.

Stavanger kommune fungerer som vertskommune for IUA og RBR er vertsbrannvesen, og ivaretar den daglige driften og fungerer som sekretariat for årsmøtet og beredskapsstyret. I oktober 2018 ble det ansatt en IUA-rådgiver i 80 % stilling i RBR, lønnsmidler til stillingen dekkes av IUA.

IUA Sør-Rogaland har en ansatt i 80 % stilling (ansatt i og lønnes via RBR). IUA disponerer andre mannskaper fra medlemskommunene ved innsatser og i forbindelse med kurs og opplæring (instruktører). Det har ikke vært registrert skader, ulykker eller andre uønskede hendelser i tilknytning til IUA sin aktivitet i 2018.

Oppgaver som ivaretas av vertskommune, vertsbrannvesen og beredskapsstyret:

  • Utarbeide forslag til budsjett
  • Føre regnskap
  • Utarbeide forslag til årsrapport
  • Utarbeide og følge opp øvelses- og opplæringsplaner
  • Rapportere fra utførte øvelser og kurs/opplæring
  • Planlegge og iverksette utstyrsanskaffelser
  • Revidere miljørisikoanalyse
  • Revidere beredskapsplan
  • Holde oversikt over deltagerkommunenes kompetanse og utstyrsnivå
  • Utøve operativ innsats der kommuneberedskapen ikke strekker til

Beredskapsstyret

Sammensetning i 2018:

Leder                    Nils-Erik Haagenrud, brann- og redningssjef, Rogaland brann og redning IKS

Nestleder           Ståle Fjellberg, varabrannsjef, Rogaland brann og redning IKS

Medlem              Svein Oskar Wigestrand, Eigersund kommune

Medlem              Kristian Nomedal, Bjerkreim kommune

Medlem              Asgeir Gjerde, Strand kommune

Medlem              Odd Bjørn Bekkeheien, daglig leder Stavangerregionen havnedrift AS

Medlem              Thor Thingbø, havnesjef Sandnes Havn KF

Aktivitet

Beredskapsstyret har hatt 3 møter i løpet av 2018. Geir Nilsen deltok som sekretær på de to første møtene. Mona Svela ble ansatt som IUA-rådgiver (80 %) 1. oktober 2018 og deltok som sekretær i desember-møtet. Steinar Østbø og Tommy Pedersen fra brannbåten Vektaren har også deltatt på møtene ved behov for å legge fram saker innenfor deres område.

Beredskapsstyret har bl.a. diskutert og behandlet:

  • Ansettelse av IUA-rådgiver (80 %)
  • Opprettelse av øvelses- og opplæringsutvalg
  • Forberedelser til årsmøte
  • Nytt lokale for IUA-lager i Risavika
  • Opplæringsopplegg for farlig gods og kjemikalievern
  • Øvelseskonteiner for farlig gods og kjemikalievern
  • Utstyrskonteiner for farlig gods og kjemikalievern
  • Øvelses- og opplæringsplan 2019/2020

Aktiviteter i 2018

Hendelser med akutt forurensning

Det er registrert 44 hendelser knyttet til akutt forurensning i IUA Sør-Rogaland sine deltakerkommuner i 2018. Alle hendelsene er håndtert lokalt. Informasjonen om disse er hentet fra Bris, Vision (110-sentralen sitt system) og oppdragsoversikten til Vektaren. 30 hendelser er registrert som ubetydelig forurensning (under 10 liter), disse er ikke tatt med i oversikten under.

DatoKommuneAdresseHendelse
2-JanRennesøyVektstasjon, SoknLekkasje fra slange på tank (ca. 50 liter).
20-JanSandnesGrenseveien 19Diesellekkasje fra buss.
23-JanSandnesKvernelandsveien 135Diesellekkasje fra siderør går i Figgjoelva. Ikke første gang brannvesenet kalles ut til dette området for samme problem. Sandnes kommune må kontakte entreprenørene i området for å få klarhet.
1-FebStavangerHillevågsveien 37Bensinlekkasje fra personbil (ca. 50 liter).
3-FebSandnesForuskanalenLitt blåskimmel i kanal, for lite til å samle opp.
5-FebRoskliå 7bLiten LNG-lekkasje fra tank.
9-FebStavangerLangflåtveien 35Oljesøl, ca. 30 liter.
18-FebSandnesJærveien 140Fant svak film av diesel enkelte plasser i bekken. Det kan være noe som har kommet med overvannet og ut i bekken ved stor nedbørsmengde. Lagt ut lenser.
19-FebSandnesKvernelandsveien 143Utslipp fra forurenset grunn til Figgjoelven. Sannsynligvis diesel. Ikke mye som går i elva ved oppholdsvær. Lagt ut lense som fanger opp det meste av utslippet.
24-FebRennesøyMosterøyveien 625Gjødselkjeller sprang lekk grunnet svakheter i gammel gjødselport
24-FebSandnesTronsholen 1Lagt ut lense i utløp av bekk i forbindelse med ett lite oljeutslipp fra trafokiosk for en stund siden.
3-MarStavangerRosenbergVektaren rykket ut til oljesøl ved Rosenberg.
5-MarStrandRyfylkevegen 1946Liten diesellekkasje fra båt på service.
8-MarTimeRøyrvika 10Kanne med klor mistet i gulvet, ca. 60 liter væsken rant ut på gulv og ned i sluk. Klarerte med IVAR at kloren kunne skylles ned i avløpet med store mengder rent vann. Kjemikaliedykkere tok seg inn og spylte.
8-MarStavangerVågenDieselsøl. Kontroll på land og til sjøs, søl avtok i utbredelse. Ikke mulig å aksjonere.
8-MarSandnesHavnegata 3-CTo bilbatterier som sto på isen i Vågen. Overflateredder gikk ut på isen og bar batteriene til land.
9-MarBjerkreim Vikedalsvegen 404000 liter gjødsel rant ut pga. kran som ikke var stengt.
11-MarRennesøyÅmøyveien 69Utslipp av mindre mengder diesel i båthavn. Lagt ut engangslenser langs flytebrygge.
16-MarSandnesJærveien 3343-4 store bilbatterier på en semitrailertralle veltet. Lekket ut en del batterisyre.
22-MarSandnesAmboltveien 7Mindre dieselsøl fra en anleggsplass. La ut lenser i enden av en bekk som rant ned til sjø.
27-MarSokndalJøssingfjord500 liter miljøvennlig olje (panolin) rant ut i sjøen under vedlikeholdsarbeid ved lasteanlegget til bedriften Titania AS. Industrivern håndterte hendelsen selv. Lokal brannvakt var på stedet like etter utslippet, men trakk seg senere tilbake.
6-AprStavangerRosenbergVektaren var ute på oljesøl ved Rosenberg.
17-AprStavanger Dusavikveien 310Diesel (20-50 liter) ut over vei, flere hundre meter.
17-AprBjerkreimSaglandsbakkenBensinlekkasje fra personbil (40-70 liter).
25-AprStavangerKalhammerenVektaren la ut 2 x 250 meter lenser ved Kalhammeren.
23-MayStavangerLagerveien 20HPU (Hydraulic Power Unit) veltet, lokket sprakk og anslagsvis 1000 liter hydraulikkolje rant ut. Mye ble liggende i gårdsrom, men noe fant veien til ei renne og videre til avløpssystem. Oljerester i gårdsrom ble samlet opp med Zugol og matter av NOV. Avløpssystemer ble spylt av Stene Renovasjon og hydraulikkolje tatt opp ved oljelenser i Foruskanalen. To oljetilsølte fugler ble avlivet.
26-MayEigersundHamraneveien 2Fiskefett i Hovlandsvika. Ca. 200m strand, båter og sjøbuer tilgriset.
29-MayTimeFV44Oljesøl (0,5 x 30 m) pga. lekkasje fra en personbil, hadde på 3 sekker med Zugol.
30-MayStrandVelandsveienDiesellekkasje fra lastebiltank (ca. 200 liter).
5-JunSolaRisavika Havnering 14Lekkasje av ca. 60 liter råolje pga. stoppet sjøvannspumpe.
5-JulStavangerHalvorstraen 2Sunket 50 foter ved flytebrygge. 15 meter dypt. Litt diesel i overflaten. Lenser ble lagt ut som en forsikring, ettersom det normalt vil være en del olje og diesel i en så stor båt.
8-AugHagavatnetOljelekkasje til grunn (ca. 200 liter).
13-AugKleppSveinsvollvegen 207Hjulgående gravemaskin som drev med kantslått kom ut av vegen og veltet på ei mark. Lekkasje av 20 liter diesel som ble tatt opp med Zugol.
21-AugSolaSola Prestegårdsveg 5Borerigg fra T.Stangeland skulle bore hull til fundamenter. Ved en feil boret de hull i gassledningen (LNG) til Lyse som går fra Risavika til Jæren. Gassledningen ble stengt automatisk i Risavika og manuelt ved Sømme. Røykdykkere evakuerte beboere i nærheten. Satte en sikringssone på 300 m.
22-AugSandnesSkogsbakken 82Containerbil fra Westco kjørte i et steingjerde og fikk hull i dieseltanken.
23-AugStavangerHundvågVektaren la ut lenser i forbindelse med en sunket trebåt.
23-AugBjerkreimRøyslandsvegen 36Ryddet skadested etter trafikkulykke.
9-OctJærvegen 44Diesellekkasje, ca. 100 liter, fra veltet lastebil.
15-OctStavangerBoganesveien 17Person hadde fylt diesel i beholder som ikke var tett, ca. 30-50 liter rant ut. Mestepart havnet i oljeavskiller og resten ble tatt opp med Zugol.
22-NovStavangerStrømvigveien 15Dieselsøl fra lastebil grunnet skade på dieseltank. Rant ut ca. 300 liter diesel på tursti, trakk med i grunnen og noe gikk på sjøen.
1-DecKleppBorevegen 5Ammoniakk, tank tappet før sertifisering.
3-DecStavangerLagerveien 39Olje-/dieselfilm i Foruskanalen. La ut en engangslense.
24-DecGjesdalSandnesveien 40Pumpestasjon stoppet og førte til at vaskevann fra vaskehaller rant over i kummer og ut i overløp som rant ut i elva.
27-DecBjerkreimVikesågata 8Lekkasje i gjødselkjeller pga. vannlekkasje i fjøs. Rant mot vei og kummer. Lekkasjen ble stoppet og sluker på veien ble tettet.
Last ned tabelldata (Excel)

Planverk

Beredskapsplanen for IUA Sør-Rogaland ble i 2018 revidert og bygd opp på ny lest etter ELS prinsippet. Den nye beredskapsplanen er sendt ut til alle deltakerkommunene og lagt inn i CIM.

Øvelses- og opplæringsutvalget

Beredskapsstyret besluttet i mars å etablere et øvelses- og opplæringsutvalg som skal planlegge, utvikle, koordinere og arrangere kurs og øvelser for personell tilknyttet IUA Sør-Rogaland. Utvalget skal bestå av fire medlemmer som pekes ut av beredskapsstyret, et av medlemmene velges fra en deltagerkommune uten kystlinje, et fra sør-fylket og to fra RBR sitt maritime mannskap (brannbåten). Utvalget har som intensjon å avholde minimum 4 møter i året.

Øvelses- og opplæringsutvalget hadde to møter 2018 (mai og september). Møtene har primært blitt brukt til å diskutere behov, legge planer for opplæring og gi innspill til 2-årig øvelsesplan. To av utvalgets medlemmer var på studietur hos IUA Sør-Trøndelag i Trondheim for å se på deres øvelsescontaineren for farlig gods og lære mer om opplæringsopplegget de har etablert for håndtering av hendelser med farlig gods og kjemikalier på land. Utvalget ønsker å utvikle et tilsvarende opplegg for IUA Sør-Rogaland.

Utvalget har også gitt innspill til beredskapsstyret angående IUA sin utstyrscontainer for farlig gods og kjemikalievern, utstyret i denne er gammelt og det er behov for en gjennomgang av dette.

Kurs, opplæring og øvelser

Repetisjonsøvelser for strandrenselag

Det ble i 2018 gjennomført repetisjonsøvelse for kommunenes strandrensere i 8 av IUA-regionens kommuner. Totalt 76 mannskaper deltok.

KommuneDeltakere
Eigersund10
Forsand7
8
Klepp13
Kvitsøy12
Sokndal10
Stavanger10
Strand5
Last ned tabelldata (Excel)

Deltakerne hadde tidligere gjennomført grunnkurs i håndtering av akutt forurensning. Opplegget startet med en kort repetisjon fra grunnkurset og en gjennomgang av beredskapscontaineren. Deretter ble det gjennomført en praktisk strandrenseøvelse med spesielt fokus på HMS og ren/skitten sone. Teiglederne fikk også øvet seg i sin rolle.

Materiellkurs ved Norges Brannskole

IUA Sør-Rogaland sendte et av de nye mannskapene fra RBR sin brannbåt på materiellkurs ved Norges Brannskole i 2018. Målet med kurset er å bidra til en god og effektiv materialforvaltning i innsatser mot akutt forurensning. Kurset har fokus på pakking, lagring, bruk, vedlikehold og feilsøking på relevante materiellgrupper. Kurset er rettet mot personell som har materiellansvar i IUA, eller i private bedrifter med pålegg om beredskap mot akutt forurensning.

Skadestedslederkurs oljevern

Det ble arrangert skadestedslederkurs i uke 36 på Mosterøy i samarbeid med Norges Brannskole. Kurset hadde 19 deltakere fra IUA Sør-Rogaland. Målet med kurset er å kvalifisere deltakerne til å kunne fylle rollen som skadestedsleder ved innsats mot akutt forurensning. Kurset omhandler bl.a. organisering og ledelse av personell, taktisk disponering og bruk av ressurser, samt miljømål for innsatsen

Avinor-øvelse

Avinor sin årlige samordningsøvelse i oktober 2018 tok utgangspunkt i en kollisjon mellom en tankbil og en hjullaster på rullebanen på Stavanger lufthavn, Sola. Scenariet innebar personskade og stor lekkasje av flybensin. Øvelsen var lagt opp som en fullskalaøvelse inne på flyplassens område, denne gikk så over i en spilløvelse når flybensinen kom ut i grunn og endte opp på Solastranden. Spilløvelsen var en stabsøvelse for Avinor, Sola kommune og IUA Sør-Rogaland (RBR). En representant fra IUA sitt øvelses- og opplæringsutvalg var med i planleggingen og gjennomføringen av øvelsen. Vakthavende overbefal i RBR etablerte liten stab for IUA på stabsrommet ved hovedbrannstasjonen i spilløvelsen.

Vektaren

RBR sin brannbåt, Vektaren, og det maritime mannskapet utgjøre en viktig ressurs for IUA Sør-Rogaland. De har ansvar for koordinering og vedlikehold av mye av IUA sitt beredskapsutstyr. Mannskapene på Vektaren gjennomfører flere øvelser, treninger og befaringer knyttet til IUA-utstyr gjennom året. I følge Vektarens egen logg har båten hatt 22 oppdrag knyttet til IUA, dette har vært IUA-øvelse/-kurs eller at mannskapene selv har øvd på å bruke IUA-utstyret om bord.

Kjemikaliedykking og gassmålerutstyr

Mannskaper fra Eigersund brannvesen som er tilknyttet IUA-depot gjennomførte øvelse i skarp kjemikaliedykking, samt opplæring i gassmålerutstyr i november 2018.

Øvelsene startet med teori i klasserom i SASIRO, med påfølgende gjennomgang og praktiske øvelser på øvelsesfeltet.

Årsregnskap

Brutto driftsresultat for 2018 er positivt, på 812 895 kr. Driftsinntektene var 3 241 548 kr og driftsutgiftene var 2 428 652 kr.

Regnskapet føres av Stavanger kommune og blir revidert av Rogaland Revisjon IKS.

Beredskapsstyret foreslår at overskuddet fra 2018 (årsresultat på 1 090 042 kr) settes av til fri egenkapital (fond) for å kunne dekke uforutsette utgifter ved aksjoner og til fremtidige investeringer i nytt utstyr. Dette er en målrettet oppsparing til nødvendig investering for å slippe å be deltakerkommunene om mer penger til slike prosjekter. Beredskapsstyret må ved disponering av disse midlene ta hensyn til fremtidige avskrivninger på allerede foretatte investeringer.

Beredskapsstyret mener at resultatregnskapet og balansen gir et riktig bilde av IUA Sør-Rogalands drift og finansielle stilling, og at det dermed er grunnlag for fortsatt drift. IUA Sør-Rogaland har positiv egenkapital per 31.12.2018. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets avslutning som har betydning for vurderingen av det interkommunale samarbeidet.

Beredskapsstyret godkjente årsrapporten i møte 4. mars 2019:

10.7.2 Årsoppgjør med noter

Årsoppgjør med noter (PDF)

10.7.3 Revisors beretning

Revisors beretning (PDF)