a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2018 – Stavanger kommune

Investeringer

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 1,1 mrd. i 2018. Det er om lag kr 16 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken til det er endret finansiell framdrift på flere investeringsprosjekter. Investeringsinntektene ble i 2018 kr 529 mill., som er kr 45 mill. høyere enn justert budsjett.

Les mer

Finansielle måltall

Netto driftsresultat ble på 2,5 % i 2018 og er betydelige bedre enn det budsjetterte driftsresultatet på -0,4 %, Det langsiktige målet er på 3,0 %. Egenfinansieringsgraden ble 71 % og er godt over kommunens langsiktige målsetning på minimum 50 %. Gjeldsgraden havnet på 61 % og like i overkant av målet om lavere enn 60 %.

Les mer

Bedre resultat enn forventet

De økonomiske resultatene i 2018 er bedre enn tidligere forutsatt. Regnskapet for Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 261,3 mill., tilsvarende 2,5 % av samlede driftsinntekter. Nivået er høyere enn -0,4 %, som budsjettet la opp til. Det langsiktige målet er på 3,0 %.

Les mer

3 Økonomisk resultat

Stavanger kommune fikk i 2018 et netto driftsresultat på kr 261 mill., tilsvarende 2,5 % av driftsinntektene. Høyere frie inntekter, godt bidrag fra finansområdet samt mindre forbruk på tjenesteområdene er hovedforklaringene på at resultatet ble bedre enn forventet. Investeringene i bygg og anlegg utgjorde kr 1,1 mrd. Egenfinansiering av investeringene ble 71 % og gjeldsgraden stabiliserte seg på 61 %.

3.1 Økonomiske hovedtall

Økonomiske resultat omhandler i all hovedsak Stavanger kommune som bykasse. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 10.

Resultatene er bedre enn forventet

De økonomiske resultatene i 2018 er bedre enn tidligere forutsatt. Regnskapet for Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 261,3 mill., tilsvarende 2,5 % av samlede driftsinntekter. Nivået er høyere enn -0,4 %, som budsjettet la opp til. Det langsiktige målet er på 3,0 %.

Flere årsaker bidrar til det gode driftsresultatet:

Høyere nasjonal skatteinngang enn de statlige styringssignalene indikerte tidligere på høsten, medførte lavere utjevningskrav for Stavanger. Frie inntekter ble dermed om lag kr 32 mill. høyere sammenlignet med høstprognosene. Resultat av finanstransaksjoner ble kr 26 mill. høyere enn forventet og pensjonsutgiftene ble kr 32 mill. lavere enn budsjettert.

Tjenesteområdene hadde kr 78 mill. (1,1%) i mindre forbruk i forhold til et netto budsjett på kr 7,2 mrd. i 2018. Det har vært stor oppmerksomhet på økonomistyring.  De samlede regnskapsresultatene for tjenesteområdene viser enten balanse eller mindre forbruk sammenlignet med budsjett, men det er store variasjoner i resultatene innenfor de ulike tjenesteområdene.  Mindreforbruk fremkommer blant annet der det har vært utfordringer med å rekruttere fagpersonell. Det har også i lys av den fremtidige kommunesammenslåingen og forventede effekter av den vært utvist stor forsiktighet tilknyttet bruk av midler.

Samlet gir dette et regnskapsmessig mindreforbruk i driften på kr 200 mill.

Brutto investeringsutgifter ble kr 1 131 mill. i 2018. Dette er kr 16 mill. lavere enn budsjettert og følger i all hovedsak av endret finansiell framdrift i flere investeringsprosjekter. Investeringsinntekter utgjorde kr 529 mill. og ble kr 45 mill. høyere enn budsjettert.

Egenfinansieringsgraden ble 71 % for investeringsprosjekter gjennomført i 2018. Nivået er over kommunens langsiktige mål om minimum 50 %. Investeringsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr 0.

Kommunens ordinære lånegjeld var på kr 6,3 mrd. ved utgangen av 2018. I tillegg kommer startlån på kr 1,95 mrd. Gjeldsgrad eksklusivt startlån var på 61 % i 2018. Gjeldsgraden er dermed i overkant av kommunens langsiktige mål på 60 %.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet.

3.1.1 Finansielle målsettinger

Stavanger kommune har veletablerte langsiktige finansielle målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi.

Netto driftsresultat ble på 2,5 % i 2018 og er betydelige bedre enn det budsjetterte driftsresultatet på -0,4 %, Det langsiktige målet er på 3,0 %. Egenfinansieringsgraden ble 71 % og er godt over kommunens langsiktige målsetning på minimum 50 %. Gjeldsgraden havnet på 61 % og like i overkant av målet om lavere enn 60 %.

Økonomiske mål Mål20182017Gjennomsnitt siste 5 år
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene3,0 %2,5 %4,4 %2,8 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %71 %63 %56 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %61 %62 %60 %
Tabell 3.1 Finansielle målsettinger
Last ned tabelldata (Excel)

Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.

3.1.2 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.

Netto driftsresultat i 2018 ble kr 261,3 mill. og utgjorde 2,5 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på -0,4 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og bedre resultat på finanspostene, samt lavere driftskostnader (bl.a. mindre forbruk generelt).

Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune et gjennomsnittlig resultat på 2,9 %, hvilket er rett under det langsiktige måltallet om minimum 3 %. De gode årene veier ikke opp for utfordringene kommunen hadde med rask omstilling i 2013-2014. Utviklingen over tid vises i figur 3.1.

Figur 3.1 Netto driftsresultat i kroner og prosent av brutto driftsinntekter 2009-2018

Netto driftsresultat for ASSS-kommunene i 2018 falt til 3,4 % fra 4,2 % i 2017, mens gjennomsnitt alle kommuner falt til 2,3 % fra 3,5 % i 2017. (2018 er ureviderte bykassetall.)

3.1.3 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld

Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden eksklusivt startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Kommunen hadde per 31. desember 2018 en brutto lånegjeld på kr 8,2 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 1,95 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusivt startlån på 79 %, og en gjeldsgrad eksklusivt startlån på 61 %. Gjeldsgraden var følgelig også i 2018 rett i overkant av det langsiktige målet på 60 %

Figur 3.2 Gjeldsgrad

3.1.4 Egenfinansiering av investeringer

Kommunens langsiktige målsetting er at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Egenfinansiering av investeringer i 2018 tilsvarer 71 % av brutto investeringsutgifter (ekskludert avdrag og utlån til startlån, Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF og avsetninger). I egenfinansiering av investeringer inngår blant annet inntekter knyttet til salg av eiendommer, momskompensasjon, diverse tilskudd fra staten samt overføringer fra drift.

Nivået på egenfinansieringsgraden varierer fra år til år, og er avhengig av størrelsen på de ulike egenfinansieringskildene. I 2018 har Stavanger kommune blant annet mottatt tilskudd for oppføring av Lervig sykehjem som bidrar til at kommunen oppnår høyere egenfinansiering i et enkelt år. Figur 3.3 viser egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2009-2018.

Figur 3.3 Egenfinansiering av investeringer i perioden 2009-2018

3.1.5 Investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 1,1 mrd. i 2018. Det er om lag kr 16 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken til det er endret finansiell framdrift på flere investeringsprosjekter. Investeringsinntektene ble i 2018 kr 529 mill., som er kr 45 mill. høyere enn justert budsjett.

Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, samt lavere utbetalt startlån medførte at finansieringsbehov i 2018 ble kr 250 mill. lavere enn justert budsjett. Som følge av dette ble bruk av lån kr 388 mill. lavere enn budsjett. Udisponerte lånemidler fra 2018 er forventet brukt i løpet av 2019 for å finansiere utgifter som ble forskjøvet mellom regnskapsårene.

Hovedoversikt investeringerRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap 2017
Sum investeringsinntekter -529 293 -484 733 -44 560 -596 220
Brutto investeringsutgifter 1 131 456 1 147 628 -16 172 1 232 425
Finanstransaksjoner 512 636 701 755 -189 119 601 875
Finansieringsbehov 1 114 799 1 364 650 -249 851 1 238 080
Dekket slikt    
Bruk av lån -560 618 -949 005 388 387 -709 850
Salg av aksjer og andeler -54 0 -54 0
Mottatte avdrag på utlån -242 354 -167 450 -74 904 -206 662
Overført fra driftsregnskapet -167 295 -167 295 0 -179 667
Bruk av disposisjonsfond000 -1 500
Bruk av bundne driftsfond -86 0 -86 -1 013
Bruk av ubundne investeringsfond -80 900 -80 900 0 -86 155
Bruk av bundne investeringsfond -63 492 - -63 492 -53 233
Sum finansiering -1 114 799 -1 364 650 249 851 -1 238 080
     
Udekket/udisponert0000
Tabell 3.2 Hovedoversikt investeringer, tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.1.6 Driftsregnskapet

Driftsregnskapet for 2018 viser et regnskapsmessig resultat på kr 200,0 mill. Resultatet for 2017 var på kr 178,1 mill.

Driftsinntektene i 2018 ble litt høyere enn driftskostnadene og bidrar til et brutto driftsresultat på kr 22,8 mill. Tilsvarende resultat for 2017 var på kr 87,1 mill.

Netto driftsresultat ble positivt i 2018 med kr 261,3 mill. Dette er høyere enn forventet i justert budsjett, og samtidig betydelig lavere enn tilsvarende resultat i 2017 på kr 443,2 mill. Resultatene framkommer i tabell 3.3.

Hovedoversikt driftRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap 2017
Sum driftsinntekter-10 340 817-9 870 992-469 825-10 071 787
Sum driftsutgifter10 317 98310 055 521262 4629 984 722
Brutto driftsresultat -22 834184 529-207 363-87 066
Resultat eksterne finanstransaksjoner153 868179 563-25 695127 238
Motpost avskrivninger-392 360-324 981-67 379-483 378
Netto driftsresultat -261 32639 111-300 437-443 206
Netto avsetninger, fond-105 982-206 406100 42485 390
Overført til investeringsregnskapet167 295167 2950179 667
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-200 0130 -178 149
Tabell 3.3 Sammendrag av hovedoversikt drift. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.1.7 Balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 1 599 mill. i 2018. Anleggsmidlene økte med kr 1 517 mill. som følge av økte pensjonsmidler og aktiverte investeringer. Økningen i omløpsmidler på kr 82 mill. er hovedsakelig et resultat av økning i premieavvik og bankinnskudd. Egenkapitalen økte med kr 1 013 mill., noe som er kr 427 mill. mer enn økningen i gjelden. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 85 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 4 mill. fra 2017 til 2018. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i kapittel 3.4.

BalanseregnskapetRegnskap 2018Andel 2018Regnskap 2017Andel 2017Endring 2018-2017
Anleggsmidler27 51889.8%26 00289.5% 1 517
Omløpsmidler3 13410.2%3 05210.5% 82
Sum eiendeler30 652100 %29 053100 % 1 599
Egenkapital10 39833.9%9 38532.3% 1 013
Langsiktig gjeld18 57060.6%18 06362.2% 507
Kortsiktig gjeld1 6845.5%1 6065.5% 78
Sum egenkapital og gjeld30 652100 %29 053100 % 1 599
      
Arbeidskapital1 450 1 446 4
Tabell 3.4 Balanseregnskap. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.2 Analyser av investeringsregnskapet

Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.

Hovedoversikt investeringerRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap 2017
Sum investeringsinntekter -529 293 -484 733 -44 560 -596 220
Brutto investeringsutgifter 1 131 456 1 147 628 -16 172 1 232 425
Finanstransaksjoner 512 636 701 755 -189 119 601 875
Finansieringsbehov 1 114 799 1 364 650 -249 851 1 238 080
Dekket slikt    
Bruk av lån -560 618 -949 005 388 387 -709 850
Salg av aksjer og andeler -54 0 -54 0
Mottatte avdrag på utlån -242 354 -167 450 -74 904 -206 662
Overført fra driftsregnskapet -167 295 -167 295 0 -179 667
Bruk av disposisjonsfond000 -1 500
Bruk av bundne driftsfond -86 0 -86 -1 013
Bruk av ubundne investeringsfond -80 900 -80 900 0 -86 155
Bruk av bundne investeringsfond -63 492 - -63 492 -53 233
Sum finansiering -1 114 799 -1 364 650 249 851 -1 238 080
     
Udekket/udisponert0000
Tabell 3.5 Hovedoversikt investering. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av eiendom og anlegg, overføringer fra staten og andre samt refusjoner. Samlede investeringsinntekter i 2018 ble kr 529 mill. som var kr 44 mill. høyere enn justert budsjett.

Brutto investeringsutgifter ble kr 1,1 mrd. Det er om lag kr 16 mill. lavere enn justert budsjett. Mindreforbruket skyldes endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt.

Samlede finanstransaksjoner utgjør kr 513 mill. og er kr 189 mill. lavere enn justert budsjett. De største utgiftene som inngår i finanstransaksjoner er utlån og avdrag knyttet til startlån samt avsetninger til investeringsfond. Mottatt avdrag på startlån var kr 158 mill., og er om lag kr 44 mill. over budsjettet.

Det ble satt av kr 13,6 mill. på bundne investeringsfond. Midlene er knyttet til statlige tilskudd og er øremerket til konkrete prosjekter med forventet aktivitet i 2019.

I tillegg ble det avsatt kr 30 mill. på ubundne investeringsfond som følge av kjente tidsforskyvninger i flerårige byggeprosjekter, jf. Tertialrapportering per 31. august 2018.

Finansieringsbehov for investeringene utgjør kr 1,12 mrd., som er kr 250 mill. lavere enn budsjettert. Netto investeringsutgifter ble i 2018 finansiert som følger: Bruk av lån inkludert utlån (kr 560,6 mill.), mottatt avdrag på utlån (kr 242,4 mill.), overføring fra drift (kr 167,3 mill.) og bruk fond (kr 144,5 mill.)

Bruk av lån ble kr 388 mill. lavere enn budsjettert. Dette har i hovedsak sammenheng med endret fremdrift av investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt, lavere utbetalt utlån i tillegg til høyere mottatt avdrag relatert til utlån enn budsjettert.

3.2.1 Investeringsinntekter

Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av eiendom og anlegg, overføringer og refusjoner fra staten og andre, kompensasjon for merverdiavgift, samt overføringer knyttet til justeringsavtaler. Samlede investeringsinntekter ble i 2018 kr 529,3 mill., som er kr 44,6 mill. høyere enn justert budsjett.

I tertialrapportene i 2018 ble budsjetterte salgsinntekter nedjustert fra kr 54 mill. til kr 19 mill., en reduksjon på kr 35 mill. som følge av at oppgjøret for salg av utenriksterminalen til Stavanger havn IKS forventes i 2019/2020. Regnskapsførte salgsinntekter fra arealer og bygninger ved utgangen av året ble kr 13,6 mill. I salgsinntektene for 2018 inngår inntekter fra salg av blant annet oppgjør for opsjonstomt i Forum kr 12, 3 mill., kr 0,8 mill. for salg av tomt i Paradis sør og salg av småsnipper på kr 0,5 mill.

Mottatt kompensasjon for merverdiavgift ble kr 130,3 mill. og var kr 0,8 mill. over justert budsjett.

Statlige overføringer, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer ble totalt kr 387,1 mill., dvs. kr 50,9 mill. over budsjett. I overføringene inngår blant annet byggetilskudd for Lervig sykehjem på kr 230 mill. Årsaken til at inntektene ble høyere enn forventet i 2018 er blant annet byggetilskudd for Oddahagen på kr 13 mill. som var forventet i 2019, støtte fra EU til varmesentralen, som er kommunens delprosjekt i Triangulum ble mottatt i 2018 (kr 12,8 mill.) Utbetalingen var forventet å komme i 2019, men ble mottatt i 2018. Det er også mottatt utbyggerbidrag for prosjekter hvor inntektene tilhører aktiviteter for tidligere år, mens forsinkelser i overføringene gir en inntekt i 2018.

3.2.2 Investeringsutgifter

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 1,1 mrd. i 2018. Det er kr 16 mill. lavere enn justert budsjett. Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, fordi avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger, det vil si endret finansiell framdrift.

Tidsforskyvinger har ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger, endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt etc.

Byggeprosjekter med størst mindre forbruk i forhold til justert årsbudsjett 2018 var Selveide boliger i bofellesskap (kr 14 mill.), Hetlandshallen dobbelhall (kr 12 mill.), Nylund skole, rehabilitering av fasade (kr 12,5 mill.) og Gautesete skole (kr 7 mill.).

Byggeprosjekter med større merforbruk i forhold til årsbudsjett var Grovgarderober på 6 barnehager (kr 4,2 mill.), Olav Kyrres gate 19 og Stavanger svømmehall (kr 3,6 mill.).

Det gjøres oppmerksom på at prosjektenes merforbruk/mindreforbruk skyldes tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til prosjektenes årsbudsjett. Det innebærer ikke at investeringsprosjektene koster mer eller mindre enn planlagt totalt sett, men det forklarer avviket mellom regnskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.

Bykassens brutto investeringsnivå ekskludert finanstransaksjoner de siste 5 årene framgår av figur 3.4. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1,14 mrd. Investeringsnivået i 2018 ble like under gjennomsnittet for de siste 5 årene.

Figur 3.4 Brutto investeringer ekskludert finanstransaksjoner 2014-2018. Beløp i hele mill kr.

De samlede investeringene i ulike bygg og anlegg fordeler seg som spesifisert i figur 3.5. Det presiseres at avvikene mellom regnskap og årets budsjett hovedsakelig gjelder finansiell framdrift.

Figur 3.5 Investeringsutgifter fordelt etter hovedformål. Beløp i hele mill. kr. * Inkluderer investeringstiltak både i regi av Stavanger kommune og Stavanger boligbygg KF.

De største investeringsprosjektet knyttet til administrasjonslokaler og diverse bygg er Olav Kyrres gate 19 (kr 81 mill.) og Tou scene 2. byggetrinn (kr 56 mill.)

Investeringer i idrettsbygg i 2018 ble kr 146 mill. De største enkeltprosjektene som inngår i denne kategorien er Stavanger svømmehall1 (kr 75 mill.), Dobbelthall Hetlandshallen (kr 41 mill.) og Stavanger idrettshall (kr 9 mill.)

Investeringsutgifter knyttet til sykehjem/bofellesskap og kommunale boliger utgjorde om lag kr 134 mill. Her inngår blant annet prosjektene Blidensol sykehjem (36 mill.), bygging og kjøp av boliger til  flyktninger og vanskeligstilte (26 mill.) Bofellesskap Bjørn farmannsgate (17 mill.) og Oddahagen, boliger (21 mill.)

Investeringene i skolebygg i 2018 utgjorde om lag kr 125 mill. De største investeringsprosjektene som inngår her er Gautesete skole (kr 47 mill.), Hundvåg skole (kr 26 mill.), Lunde skole (kr 13 mill.) og Kannik skole (kr 12 mill.)

De største prosjektene knyttet til kirkelig formål i 2018 er Rehabilitering av Bekkefaret (kr 22 mill.) og Domkirken 2025 (kr 17 mill.)

Av barnehagebygg er Nybygg Tasta barnehage (kr 9 mill.) og Grovgarderober flere barnehager (kr 9 mill.) de største prosjektene i 2018.

Regnskapsskjema 2B gir en detaljert oversikt over investeringsprosjekter i 2018 og forbruket per prosjekt.

Tabell 3.6 viser en oversikt over enkelte byggeprosjekter som ble ferdigstilt i  . For de prosjekter hvor sluttregnskap ikke er avlagt innen 31.desember 2018, forutsettes det avlagt i løpet av første halvår 2018.

ProsjektAkkumulert regnskap per 31.12.2018Kostnadsramme
Lunde skole, innvendig ombygging27,328,0
Hundvåg skole40,040,5
Kannik skole24,227,2
Oddahagen, boliger24,325,0
Kari Trestakkvei, boliger28,428,4
Bjørn Farmannsgate, barnebolig52,152,6
Bad på 4 sykehjem, rehabilitering40,040,0
Hetlandshallen, dobbelthall81,988,2
Bekkefaret kirke, rehabilitering31,131,0
Tabell 3.6 Ferdigstilte prosjekter 2018. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.2.3 Finansiering av investeringer

Kommunens investeringsutgifter finansieres med låneopptak og egne inntekter. Om lag 29 % av bykassens brutto investeringsutgifter ble finansiert med bruk av lån mens 71 % ble finansiert med diverse inntekter. De største egenfinansieringskildene var relatert til statlige overføringer (kr 253 mill.), mottatt momskompensasjon (kr 130 mill.), overføring fra drift (kr 167 mill.), avdrag fra Lyse (kr 43,6 mill.) samt bruk av bundne og ubundne investeringsfond (kr 144 mill.).

Figur 3.6 viser utviklingen i finansieringen av brutto investeringsutgifter (ekskludert utlån) med låneopptak og egenfinansiering de siste 10 årene.

Figur 3.6 Utvikling i egen- og lånefinansiering av brutto investeringsutgifter (ekskludert utlån) siste ti år.

 

3.3 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2018 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.

Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-9.

3.3.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2018 ble kr 10 341 mill. Dette er en økning på kr 269 mill. tilsvarende 2,7 % fra 2017. Sett mot justert budsjett 2018 viser regnskapet merinntekter på kr 470 mill. I 2018 er kr 121,1 mill. av driftsinntektene overført til 2019 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2018 (tilsvarende i 2017 var kr 126,5 mill.).

Figur 3.7 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 48 % av de totale driftsinntektene i 2018 (49 % i 2017).

Figur 3.7 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune 2018
LinjeDriftsinntekterRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
1Brukerbetalinger-462 852-462 769-83100-441 955
2Andre salgs- og leieinntekter-643 428-581 530-61 898111-624 518
3Overføringer med krav til motytelse-1 226 218-867 924-358 294138,7-1 104 872
4Rammetilskudd-2 328 567-2 243 300-85 267104-2 145 544
5Andre statlige overføringer-348 980-349 79581599,8-448 556
6Andre overføringer-120 396-101 674-18 722120-99 125
7Skatt på inntekt og formue-4 944 822-4 998 00053 17898,9-4 887 727
8Eiendomsskatt-265 555-266 000445100-319 490
9Sum driftsinntekter-10 340 817-9 870 992-469 826105-10 071 787
Tabell 3.7 Driftsinntekter 2018. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Brukerbetalinger

Brukerbetalingene (linje 1) viser balanse mellom regnskap og budsjett for 2018. Sammenlignet med regnskap 2017 viser brukerbetalingene en økning på kr 21 mill. Dette skyldes både en generell prisvekst på gebyrsatsene og vekst i brukerbetaling sykehjem.

Andre salgs- og leieinntekter

Andre salgs- og leieinntekter er kr 62 mill. mer enn budsjettert. Dette skyldes inntekter tilknyttet Tall Ships race, økte inntekter på idrettshallene, kart og delingstjenester og merinntekter knyttet til vann og avløpsgebyrer.

 Overføringer med krav til motytelse

Overføringer med krav til motytelse viser kr 358 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er overføring av statlige refusjoner, refusjonsinntekter knyttet til sykefravær samt høyere momsinntekter enn budsjettert. Alle disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2017.

Andre statlige overføringer og andre overføringer

Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 19 mill. høyere enn budsjett. Merinntekter fra piggdekkavgiften utgjør kr 10 mill. i økte overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF.

 Eiendomsskatt

Eiendomsskatt utgjør kr 265,6 mill. i 2018 og er i tråd med justert budsjett og like i overkant av fjorårets tilsvarende inngang på kr 263,4 mill. når denne måles etter samme regnskapsprinsipper, jf. at fritak eiendomsskatt ikke lenger bruttoføres med en inntekt tilsvarende kostnaden.

Frie inntekter

Frie inntekter (linje 4 og 7) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)Regnskap 2018Opprinnelig vedtatt budsjett 2018Justert budsjett 2018Avvik justert budsjett-regnskapEndring 2017-2018
Skatt på inntekt og formue -4 944 822 -4 998 000 -4 998 000 53 178 -4 887 727
      
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -2 891 502 -2 882 800 -2 887 300 -4 202 -2 757 753
Inntektsutjevning 562 936 659 700 644 000 -81 064 612 167
Prosjektskjønn -3 630 0 -3 630 0 -1 100
Sum rammetilskudd -2 332 196 -2 223 100 -2 246 930 -85 266 -2 146 686
      
Sum frie inntekter -7 277 018 -7 221 100 -7 244 930 -32 088 -7 034 413
Tabell 3.8 Frie inntekter 2018. Alle tall i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 277 mill. i 2018 og dermed kr 32,1 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2018 ble kr 4 944,8 mill. Dette er en økning på kr 57,1 mill. (1,2 %) sammenlignet med 2017. Nivået er lavere enn budsjettert årsvekst på 2,3 % og gir dermed mindreinntekter isolert for skatt på kr 53,2 mill. i 2018. Dette må ses i sammenheng med inntektsutjevningen (se eget punkt).

Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) utgjorde 87 % av all skatteinngang i 2018. Inngangen lokalt økte med kr 72,7 mill. (+1,7 %) sammenlignet med 2017, mens landet hadde en tilsvarende vekst på 4,2 %. Budsjettprognosen lokalt la til grunn en litt høyere vekst i 2018, jf. lavere arbeidsledighet og forventninger om økt sysselsetting.

Forskuddsskatten1 i Stavanger ble på kr 414,6 mill. og er det laveste nivået i løpet av siste ti år. Inngangen ble 6,4 % lavere enn i 2017, mens landet erfarte en marginal vekst. Restanseinngangen ble 5,6 % høyere enn fjoråret.

Samlet skatteinngang for kommunene i 2018 ble på kr 162,5 mrd. og gir en vekst på 3,8 % og dermed over den anslåtte årsveksten på 2,4 % for kommunene i 2018 (jf. forslag til statsbudsjett 2019).

Figur 3.8 viser samlet skattevekst per måned i 2018 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.

Figur 3.8 Akkumulert skattevekst per måned i 2018

 

Lavere skatteinngang lokalt

Flere faktorer påvirker hvorfor lokal skatteinngang blir annerledes enn for landet. Rådmannen viser her til KFI sak 39/16 som belyser både generelle og mer konkrete, historiske forhold.

En viktig årsak i 2018 er at innbyggerveksten i 2017 ble 0,3 % for Stavanger kommune, mens landet fikk en høyere innbyggervekst på 0,7 %. (Innbyggerne må være bosatt i kommunen før 1. november i året før budsjettåret).

Utover dette økte skatt per innbygger i Stavanger kommune med 0,9 %, mens den for landet økte med 3,1 %, i 2018.
Noen av de viktigste faktorene til dette er:

• Ulik vekst i demografi; Stavanger erfarte tilnærmet nullvekst i den yrkesaktive aldersgruppen på 23-66 år, mens landet fikk halve innbyggerveksten i denne aldersgruppen. (Stavanger og landet utviklet seg tilnærmet relativt likt med reduksjon i aldersgruppen 0-22 år og vekst i aldersgruppen 67 år og over.)

• Sysselsettingsandelen i Stavanger er fortsatt like under landsgjennomsnittet (per 4. kvartal 2018 (sysselsatte i prosent av befolkningen 15-74 år)).

• Skatteetatens endringer i oppbygging av skattemanntallet for «Utland» fra 2017 medførte korreksjonseffekt i 2018 for tidligere uberettigede inntektsføringer til Stavanger kommune.

• Antall uføre og andelen uføre utgjør av aktuell befolkningsgruppe vokser i sterkere grad i Stavanger kommune enn for landet siste to år.

• Arbeidsledigheten i 2018 var 0,5-1,0 prosentpoeng lavere for landet enn for Stavanger (lokalt fallende kurve).

• Ulik profil for utbytteuttak (til beskatning) lokalt kontra nasjonalt.

• Gjennomsnittlig ligningsverdi bolig steg med hhv. 6,7 % og 5,7 % på landsbasis i 2016 og 2017, mens den for Stavanger først falt med 6 % og deretter kun steg med 4,3 %. Dette gir utslag i formuesbeskatningen (kommunal andel).

Økningen i nasjonal skatteinngang medfører en lavere skatteutjevning for Stavanger kommune sammenlignet med tidligere år. Budsjettet ble justert i henhold til prognosene per andre tertial 2018. Endelig nivå på skatteinngangen medførte et lavere krav om inntektsutjevning for Stavanger kommune. Skatteutjevningen havnet på kr 562,9 mill. og dermed kr 81,1 mill. lavere enn justert budsjett og kr 49,2 mill. lavere enn i 2017.

Stavanger kommune oppnådde skatteinntekter på kr 37 140 per innbygger i 2018, en økning på 0,9 % fra 2017. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,1 % til kr 30 693 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 121,0 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 123,7 % i 2017. Stavanger sin skatteinngang i 2018 utviklet seg i positiv retning. De siste fem årene har skatteutviklingen lokalt vært på et lavere nivå enn tilsvarende utvikling for kommunene samlet. Utviklingen framkommer i figur 3.9 og viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

Figur 3.9 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet

Figur 3.10 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 1,2 %, mens Sola kommune oppnådde 2,8 % og Sandnes kommune 3,0 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 2,0 % til 6,0 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 3,3 % sammenlignet med 3,8 % for landet.

Figur 3.10 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommuner og landsgjennomsnittet 2018

Med betydelig lavere skattevekst for Stavanger kommune de siste årene sammenlignet med landet og de andre storbyene, har Stavanger kommune havnet nedover på listen over skatteinntekt per innbygger i kommunen. Stavanger falt fra niende plass i 2013 til tjuende plass i 2018 (attende plass i 2017).

Av storbyene ligger Bærum kommune høyest som nummer fem på listen over de meste skattesterke kommunene i 2018 (med et snitt på 164,8 %) og Oslo kommune ligger på åttende plass med 136,3 %. Øverst står de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal.

Figur 3.11 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2017 og foreløpige regnskapstall for 2018 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i  Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.

Figur 3.11 Frie inntekter per innbygger

3.3.2 Driftsutgifter

Samlet viser driftsutgiftene et merforbruk i forhold til budsjett på kr 343,3 mill. og en vekst på 3,3 % fra 2017. Dette resultatet må sees i sammenheng med merinntekter på tjenesteområdene, herunder refusjonsinntekter eller øremerkede tilskudd som ikke er budsjettert inn. Hver virksomhet (innen tjenesteområdene) forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet. Se kapittel 3.3.6 for nærmere omtale av tjenesteområdene.

LinjeDriftsutgifterRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
1Lønnsutgifter4 657 8664 472 972184 894104 %4 364 878
2Sosiale utgifter1 193 4971 211 902-18 40598 %1 150 710
3Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon1 188 6131 206 844-18 23198 %1 067 083
4Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon2 010 6531 896 561114 092106 %2 006 405
5Overføringer874 995942 081-67 08693 %912 268
6Avskrivninger392 360325 16167 199121 %483 378
 Sum driftsutgifter10 317 98310 055 521262 462103 %9 984 722
Tabell 3.9 Driftsutgifter 2018. Alle tall i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

Lønn og sosiale utgifter

Lønn og sosiale utgifter (linje 1 og 2) viser et merforbruk på kr 166 mill. i forhold til budsjett 2018. Budsjettavviket må ses i sammenheng med refusjoner fra trygdeforvaltningen (sykepenger og svangerskap) og når disse inntektene er inkludert viser regnskapet at lønn og sosiale utgifter har et mindre forbruk på kr 38 mill. Dette kan skyldes mindre utgifter til pensjon enn forutsatt. Videre må dette også sees i sammenheng med kjøp av varer og tjenester som inngår tjenesteproduksjonen, da virksomhetene har full frihet til å styre innenfor disse postene samlet.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 3) viser et mindre forbruk på til sammen kr 18 mill. i 2018. Virksomhetene ser i stor grad linjene innenfor sitt budsjettområde under ett. Refusjonsinntekter knyttet til sykefravær blir blant annet benyttet til å leie inn vikarer fra eksterne leverandører som blir bokført som tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon.

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (linje 4) viser et merforbruk i forhold til budsjett 2018 på kr 114 mill., og er stabil i forhold til 2017. Budsjettavviket skyldes i all hovedsak en økning i kjøp fra eksterne leverandører ved helse og sosialkontorene og høyere kjøp fra kommunale foretak enn budsjettert.

Overføringer

Overføringer (linje 5) viser et mindre forbruk på kr 67 mill. i forhold til budsjett 2018 og utgjør en reduksjon på 4,1 % fra 2017  .

 Avskrivninger

Avskrivninger (linje 6) utgjør kr 91 mill. lavere nivå i 2018 sammenlignet med 2017, og kr 67 mill. høyere enn budsjettert. Dette har ingen praktisk betydning på resultatlinjene til kommunen da avskrivninger nulles ut før netto driftsresultat beregnes.

3.3.3 Pensjonsutgifter

Premieavvik

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år.

Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt.

Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.

Pensjonsberegningene for 2018 ble foretatt før 2017-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Dette resulterer i en del svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Blidensol er innlemmet for fullt i 2018 og uten historisk premieavvik (grunnet deres tidligere regnskapsbestemmelser). Høye premier motsvares av tilsvarende høye inntektsføringer av premieavvik. Kommunen har oppnådd en samlet netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 32 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 758,0 mill. er i 2018 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 108,5 mill. betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 18 % høyere enn i 2017, hvor særlig de økte reguleringspremiene (grunnet høyere lønnsvekst) bidrar til vekst. I 2018 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 110,6 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 64,6 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto inntektsføring av premieavvik i 2018 er kr 52,6 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2017 en kostnadsføring på kr 16,9 mill. Forskjellen utgjør kr 69,5 mill. i resultatforbedring.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, med unntak av 2015. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 426,1 mill. per 31. desember 2018 og viser en økning på kr 52,6 mill. fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene. Figur 3.12 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik, i årene 2009 til 2018.

Stavanger kommune har satt av kr 184,5 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik samlet for kommunene har økt fra nivået på kr 25,0 mrd i 2017.  til kr 26,9 mrd. i 2018

Figur 3.12 Utvikling av premieavvik 2009-2018 i mill kr. Akkumulert saldo premieavvik er her vist med negativt fortegn for å vise historiske inntektsføringer og framtidige kostnader

3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.10 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 25,7 mill. mot justert budsjett 2018. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.

LinjeEksterne finanstransaksjoner. Alle tall i 1000 kr. Regnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2017
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag-425 650-407 956-17 694104.3%-400 351
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter579 518587 519-8 00198.6%592 162
3Sum eksterne finanstransaksjoner153 868179 563-25 695 191 811
Tabell 3.10 Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 4,6 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 6,1 mill. lavere enn budsjett. Rente- og avdragsutgifter knyttet til investeringslån er lavere enn budsjettert blant annet som følge av at lånerammen for 2018 ikke ble fullt ut disponert. Netto renteinntekter knyttet til startlån ble kr 0,5 mill. lavere enn budsjett.

Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 218,4 mill. i 2018 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 2,7 mill. (eierandel på 33,15 %). Stavanger kommune har videre mottatt kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).

Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 12,2 mill. høyere enn budsjett. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var på kr 2,02 mrd. i 2018, noe som er kr 298 mill. høyere enn i 2017. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,6 mill. høyere enn budsjett. Urealisert tap på kr 1,2 mill., netto realisert tap på kr 8,2 mill. og direkteavkastning på kr 16,9 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 7,5 mill. i 2018. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til kapittel 3.6 og Årsrapport 2018 – Likviditets- og låneforvaltning.

3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer med kr 261,3 mill. Dette kr 300,4 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.11. Midlene er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 167,3 mill., langsiktig oppbygging av disposisjonsfond med kr 140,8 mill. Justert for en netto bruk av bundne driftsmidler fra fond med kr 28,5 mill. og kr 12,2 mill. fra vekstfondet, samt føring av +-3 % (mer- og mindreforbruk) på virksomhetene mellom årene, gir dette et regnskapsmessig overskudd med kr 200,0 mill. i 2018.

LinjeNetto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapetRegnskap 2018Justert budsjett 2018AvvikRegnskap
i % av budsjett
Regnskap 2017
1Netto driftsresultat -261 32639 111-300 437-668 %443 205
2Bruk av tidligere års mindreforbruk-178 148-178 1480100 %159 387
3Bruk av disposisjonsfond-156 245-115 557-40 688135 %78 580
4Bruk av bundne fond-149 568-149 808240100 %80 075
5Sum bruk av avsetninger-483 961-443 513-40 448109 %318 042
6Overført til investeringsregnskapet167 295167 2950100 %179 667
7Avsetning til disposisjonsfond256 840201 61855 222127 %276 920
8Avsetninger til bundne fond121 13935 48985 650341 %126 512
9Sum avsetninger545 274404 402140 872135 %583 099
10Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-200 0130  178 148
Tabell 3.11 Årsresultat 2018. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 484,0 mill. i 2018 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 545,3 mill. (linje 9). Overføringen til investeringene utgjør om lag 1,6 % av driftsinntektene i 2018 (tilsvarende 1,8 % i 2017) og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.

Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes at inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene er ført iht. delegasjonsreglementet og uten tilsvarende budsjettjustering. Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2017 om å styrke fondet og for bruk av disposisjonsfondet i tertialsakene.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 121,1 mill. (linje 8). Her inngår blant annet netto ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen med til sammen kr 31,5 mill.

Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av bystyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2018.

3.3.6 Resultat per tjenesteområde

Regnskapsresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 77,9 mill. av en netto budsjettramme på kr 7,15 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,9. Det har vært høy oppmerksomhet på økonomistyring også i 2018.

Tjeneste områdeneRegnskap 2018Budsjett 2018Avvik i krForbruk i %Regnskap 2017
Oppvekst og utdanning 3 223 335 3 228 817 -5 482 99,8 3 066 019
Helse og velferd 2 746 449 2 764 446 -17 997 99,3 2 649 140
By- og samfunnsplanlegging 59 514 66 021 -6 507 90,1 48 844
Bymiljø og utbygging 541 774 567 118 -25 344 95,5 487 009
Innbygger- og samfunnskontakt 219 907 229 248 -9 341 95,9 235 826
Stab og støttefunksjoner 284 364 297 601 -13 237 95,6 270 814
Sum 7 075 343 7 153 251 -77 908 98,9 6 757 653
Tabell 3.12 Hovedtall per tjenesteområde. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Oppvekst og utdanning

Regnskapsresultatet samlet for Oppvekst og utdanning viser et mindre forbruk på kr 5,4 mill. av en netto budsjettramme på kr 3,22 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,8.

Oppvekst og utdanning Regnskap 2018 Budsjett 2018 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2017
Stab Oppvekst og utdanning 35 876 35 970 -94 99,7 29 353
Barnehage 1 048 155 1 049 042 -887 99,9 1 020 240
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud 89 306 84 693 4 613 105,4 79 496
Grunnskole 1 317 012 1 315 069 1 943 100,1 1 224 347
Johannes læringssenter 186 463 188 612 -2 149 98,9 166 454
Stavanger kulturskole 39 776 39 473 303 100,8 37 114
Pedagogisk-psykologisk tjeneste 43 575 46 910 -3 335 92,9 42 537
Ungdom og fritid 71 006 71 489 -483 99,3 70 893
Helsestasjon og skolehelsetjenesten 78 473 80 890 -2 417 97 74 938
EMbo 63 456 72 284 -8 828 87,8 86 531
Barnevernstjenesten 250 238 244 385 5 853 102,4 234 116
Sum Oppvekst og utdanning 3 223 335 3 228 817 -5 482 99,8 3 066 019
Tabell 3.13 Oppvekst og utdanning. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Regnskapsresultatet for grunnskolene og barnehagene i Stavanger, som har de største budsjettrammene innenfor Oppvekst og utdanning, viser tilnærmet balanse.

Utfordringene i 2018 har vært knyttet til ressurssenteret for styrket barnehage og barnevern. Dette skyldes økt mengde barn med rett på spesialpedagogisk hjelp og økt antall akuttplasseringer i barnevernet. Ytterligere årsaksforklaringene redegjøres for i kap 5.

Mindreforbruket på EMbo skyldes redusert mottak av enslige mindreårige flyktninger med påfølgende avvikling av botilbud.

Helse og velferd

Regnskapsresultatet samlet for Helse- og velferd viser et mindreforbruk på kr 17,9 mill. av en netto budsjettramme på kr 2,76 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,3.

Helse og velferd Regnskap 2018 Budsjett 2018 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2017
Helse- og sosialkontor 666 128 642 918 23 210 103,6 653 104
NAV 298 813 304 178 -5 365 98,2 300 706
Fysio- og ergoterapitjenesten 64 380 67 621 -3 241 95,2 61 728
Helsehuset i Stavanger 23 237 23 355 -118 99,5 17 619
Hjemmebaserte tjenester 90 707 90 021 686 100,8 85 247
Bofellesskap 417 785 416 113 1 672 100,4 435 259
Alders- og sykehjem 837 069 848 982 -11 913 98,6 820 298
Stavanger legevakt 59 792 55 225 4 567 108,3 49 847
Rehabiliteringsseksjonen 46 726 47 412 -686 98,6 46 984
Arbeidstreningsseksjonen 13 032 13 668 -636 95,3 12 711
Boligkontoret 7 414 7 927 -513 93,5 7 053
Flyktningseksjonen 32 067 32 117 -50 99,8 27 650
Dagsenter og avlastningsseksjonen 223 247 218 097 5 150 102,4 138 012
Tekniske hjemmetjenester 2 443 2 320 123 105,3 888
Krisesenteret i Stavanger 12 994 12 637 357 102,8 12 688
Sentrale midler levekår -156 624 -128 123 -28 501 122,2 -126 789
Sentrale midler legetjeneste 72 102 74 647 -2 545 96,6 68 018
Stab Helse og velferd 35 135 35 331 -196 99,4 38 119
Sum Helse og velferd 2 746 449 2 764 446 -17 997 99,3 2 649 140
Tabell 3.14 Helse og velferd. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

De største utfordringene i 2018 har vært knyttet til tjenestene ved helse og sosialkontorene. Det fremkommer en kostnadsvekst både på pleie i hjemmet og på kjøp av tjenester fra eksterne   leverandører. Det har vært en vekst på 90 % fra 2017 til 2018 i antall utskrivningsklare pasienter fra SUS.

Utgiftene tilknyttet sosialhjelpen viser en utflating.

Mindreforbruket på alders og sykehjem skyldes i all hovedsak merinntekter tilknyttet brukerbetaling, og mindreforbruket på sentrale midler levekår skyldes merinntekter tilknyttet ressurskrevende tjenester.

Det vises for øvrig til analyser for alle virksomhetsområdene i kap. 6.

By- og samfunnsutvikling

Regnskapsresultatet samlet for By- og samfunnsplanlegging viser et mindreforbruk på kr 6,5 mill. av en netto budsjettramme på kr 66 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 90,1.

By- og samfunnsplanlegging Regnskap 2018 Budsjett 2018 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2017
Stab By- og samfunnsplanlegging 7 163 10 828 -3 665 66,2 6 720
Byggesaksavdelingen 3 071 3 024 47 101,6 972
Byutvikling 22 397 25 411 -3 014 88,1 27 874
Beredskap og samfunnsutvikling 11 396 12 120 -724 94 6 025
Kart og digitale tjenester 15 488 14 638 850 105,8 7 253
Sum By- og samfunnsplanlegging 59 514 66 021 -6 507 90,1 48 844
Tabell 3.15 By- og samfunnsplanlegging. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Mindreforbruket skyldes i all hovedsak merinntekter for Byutvikling, samt høyere turnover og sykefravær enn forventet.

Bymiljø og utbygging

Regnskapsresultatet samlet for Bymiljø og utbygging viser også et mindre forbruk på kr 25,3 mill. av en netto budsjettramme på kr 567 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 95,5.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 2018Budsjett 2018Avvik i krForbruk i %Regnskap 2017
Stab Bymiljø og utbygging 4 656 6 484 -1 828 71,8 4 369
Juridisk 11 195 12 236 -1 041 91,5 9 562
Stavanger Eiendom 265 137 272 584 -7 447 97,3 245 787
Park og vei 173 236 166 328 6 908 104,2 144 840
Idrett 100 511 102 848 -2 337 97,7 90 975
Vannverket -536 0 -536 0 -132
Avløpsverket -1 406 0 -1 406 0 -12
Renovasjon 122 140 -18 87,2 102
Plan og anlegg -301 0 -301 0 -347
Miljø -10 828 6 484 -17 312 -167 -8 148
Triangulum -11 14 -25 -79,7 13
Sum Bymiljø og utbygging 541 774 567 118 -25 344 95,5 487 009
Tabell 3.16 Bymiljø og utbygging. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Hovedårsaken til mindreforbruket er inntekter tilknyttet piggdekkavgiften. Merforbruket på Park og vei skyldes betydelige utgifter til vintervedlikehold vinteren 2017/18. Stavanger Eiendom har et mindreforbruk som følge av økte leieinntekter, samt forsinkelse på en del prosjekter. Merinntektene på Idrett skyldes økte leieinntekter og salg fra idrettsanleggene.

Det vises for øvrig til analyser for alle virksomhetene i kap. 8.

Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapsresultatet samlet for Innbygger- og samfunnskontakt viser et mindre forbruk på kr 9,3 mill. av en netto budsjettramme på kr 229 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 95,9.

Innbygger- og samfunnskontaktRegnskap 2018Budsjett 2018Avvik i krForbruk i %Regnskap 2017
Smartby 8 744 10 026 -1 282 87,2 2 806
Næring 7 094 9 938 -2 844 71,4 37 678
Kommunikasjon 9 137 9 819 -682 93,1 9 000
Kultur 166 900 170 012 -3 112 98,2 163 458
Innbyggerservice 16 248 16 456 -208 98,7 13 553
Stab Innbygger- og samfunnskontakt 2 145 2 642 -497 81,2 
Politisk sekretariat 9 639 10 355 -716 93,1 9 330
Sum Innbygger- og samfunnskontakt 219 907 229 248 -9 341 95,9 235 826
Tabell 3.17 Innbygger- og samfunnskontakt. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det har vært vakante stillinger i tjenesteområdet i store deler av året og særlig innenfor næringsavdelingen. Mindreforbruket hos Kultur skyldes blant annet at vaktmesterboligen på Holmeegenes ikke er realisert i 2018.

Stab og støttefunksjoner

Regnskapsresultatet samlet for Stab og støttefunksjoner viser et mindre forbruk på kr 13,2 mill. av en netto budsjettramme på kr 297 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 95,6.

Stab og støttefunksjonerRegnskap 2018Budsjett 2018Avvik i krForbruk i %Regnskap 2017
Kommuneadvokat 5 903 6 081 -178 97,1 5 572
Stab og støtte 278 461 291 520 -13 059 95,5 265 423
Sum Stab og støttefunksjoner 284 364 297 601 -13 237 95,6 270 814
Tabell 3.18 Stab og støtte. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Mindreforbruket innenfor stab- og støttefunksjoner skyldes merinntekter tilknyttet lærlinger på opplæringskontoret, merinntekter knyttet til vertskommunesamarbeidet hos kemneren, forsinkelser i prosjekter ved Stavanger byarkiv og mindreutgifter enn budsjettert hos IT-avdelingen. For øvrig har året vært preget av en generell forsiktighet i forhold til en forventning om en gevinstrealisering inn mot nye Stavanger.

3.4 Analyser av balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2018, og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 3.19.

 Hovedoversikt - BalanseNoterRegnskap 2018Regnskap 2017
 EIENDELER   
1Anleggsmidler 27 518 13726 001 548
2Faste eiendommer og anlegg713 546 58513 003 615
3Utstyr, maskiner og transportmidler7682 618618 395
4Utlån112 655 9552 682 166
5Konserninterne langsiktige fordringer11, 16880 112884 591
6Aksjer og andeler12792 469718 273
7Pensjonsmidler58 960 3978 094 508
8Omløpsmidler 3 134 1323 051 878
9Kortsiktige fordringer13, 16571 762589 200
10Premieavvik5426 146372 805
11Aksjer og andeler1400
12Obligasjoner14522 160525 346
13Kasse, postgiro, bankinnskudd 1 614 0641 564 527
14SUM EIENDELER 30 652 26829 053 426
 EGENKAPITAL OG GJELD   
15Egenkapital 10 397 5409 384 620
16Disposisjonsfond10644 294543 698
17Bundne driftsfond10166 895195 410
18Ubundne investeringsfond1029 39580 400
19Bundne investeringsfond1059 548109 474
20Regnskapsmessig mindreforbruk17200 013178 148
21Kapitalkonto249 337 2378 317 331
22Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift15-39 841-39 841
23Langsiktig gjeld 18 570 37318 062 900
24Pensjonsforpliktelser510 356 9089 927 872
25Ihendehaverobligasjonslån95 130 0004 790 000
26Sertifikatlån90150 000
27Andre lån93 019 4653 131 028
28Konsernintern langsiktig gjeld9, 1664 00064 000
29Kortsiktig gjeld 1 684 3561 605 906
30Annen kortsiktig gjeld161 684 3561 605 906
31SUM EGENKAPITAL OG GJELD 30 652 26829 053 426
 MEMORIAKONTI   
32Memoriakonto 442 328431 277
33Ubrukte lånemidler 421 535410 003
34Andre memoriakonti 20 79321 275
35Motkonto til memoriakontiene -442 328-431 277
Tabell 3.19 Hovedoversikt balanseregnskapet. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.4.1 Eiendeler

Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 30,7 mrd. per 31. desember 2018, noe som er kr 1,6 mrd. (5,5 %) høyere enn per 31. desember 2017.

Anleggsmidler

Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Anleggsmidlene består av faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner, transportmidler o.l. Bokført verdi av anleggsmidlene var på kr 27,5 mrd. ved utgangen av 2018. Dette er en økning på kr 1,5 mrd. (5,8 %) fra kr 2017.

Bokført verdi på faste eiendommer, anlegg, maskiner mv. ble samlet økt med kr 607 mill. Pensjonsmidlene økte med kr 866 mill., konserninterne langsiktige fordringer er redusert med kr 4 mill., mens aksjer og andeler økte med kr 74 mill. blant annet som følge av kjøp av Hagltårnet Næring AS. Utlån ble redusert med kr 26 mill. Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån. Per 31. desember 2018 var ansvarlig lån til Lyse AS på kr 874 mill. og startlånene på kr 1,7 mrd.

Omløpsmidler

Omløpsmidlene omfatter kortsiktige fordringer, premieavvik, aksjer og andeler, obligasjoner, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 3,1 mrd. per 31. desember 2018, noe som er en økning på kr 82 mill. (2,7 %) fra 2017. Akkumulert premieavvik var per 31. desember 2018 på kr 426 mill. Dette er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 7 år. Akkumulert premieavvik er økt med kr 53 mill. fra 2017. Premieavviket er nærmere omtalt i kapittel 3.3.3 og note 5. Bokført verdi av kommunens obligasjoner var på kr 522 mill., og er dermed redusert med kr 3 mill. fra 2017. Kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 1,61 mrd. Økt bankinnskudd på kr 50 mill. er et resultat av blant annet reduksjon i kortsiktige fordringer og økning i ubrukte lånemidler.

3.4.2 Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Bokført egenkapital var per 31. desember 2018 på totalt kr 10,4 mrd., noe som er kr 1 013 mill. (10,8 %) høyere enn ved utgangen av 2017. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 644 mill., bundne driftsfond kr 167 mill., samt ubundne og bundne investeringsfond på henholdsvis kr 29 mill. og kr 60 mill. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr 200,0 mill. er tilført egenkapitalen. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk vedtas av bystyret ved behandling av årsregnskap 2018.

Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering av fast eiendom og anlegg samt av- og nedskrivninger føres mot kapitalkonto. I tillegg føres kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån, netto endring i pensjonsforpliktelse mv. Kapitalkonto var per 31. desember 2018 på kr 9,3 mrd., noe som utgjør en økning på kr 1 mrd. fra 2017. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto vises det til note 23 i årsregnskapet.

Fond

Samlede fond er i løpet av 2018 redusert med netto kr 28,9 mill. Investeringsfond er redusert med kr 100,9 mill., bundne driftsfond er redusert med kr 28,5 mill. og disposisjonsfondet er økt med kr 100,6 mill. Disposisjonsfond ble tilført kr 181,1 mill. grunnet regnskapsmessig mindreforbruk i 2017. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 3.20 og i note 10.

FondDisposisjons-fondBundet driftsfondUbundet investerings-fondBundet investerings-fondSum fond
Inngående balanse 1.1.543 698195 41080 400109 475928 983
Avsetninger256 840121 13929 89513 565421 439
Bruk av fondsmidler i driftsregnskapet-156 244-149 56800-305 812
Bruk av fondsmidler i investeringsregnskapet0-86-80 900-63 492-144 478
Utgående balanse 31.12.644 294166 89529 39559 548900 132
Tabell 3.20 Oversikt over de ulike fond som Stavanger kommune har i 2018 og årets bevegelser. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond

Samlede disposisjonsfond utgjør 6,2 % av driftsinntektene i 2018 mot 5,4 % i 2017. Disposisjonsfond kan benyttes til drifts- og investeringsformål etter vedtak av bystyret eller ved delegert fullmakt og er per 31.12.2018 inndelt som følger av tabell 3.21.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2018Regnskap 31.12.2017
Vekstfond 21 350 33 500
Pensjonsfond 184 535 54 387
FOU-fond ROP-lidelser 10 000  
Miljøfond 13 000  
Nye Stavanger - Kompetanse 4 710 5 000
Digitaliseringsfond 100 000 100 000
Flyktning - Integreringsmidler 37 050 37 050
Asylant - vertskommune 2 300 2 300
Kursreguleringsfond 59 200 59 200
Disposisjonsfond - generelt 212 149 252 261
Sum disposisjonsfond 644 294 543 698
Tabell 3.21 Oversikt over disposisjonsfond i Stavanger kommune per 31.12.2018. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det frie disposisjonsfondet reduseres med kr 13,7 mill. i 2019 med bakgrunn i netto tilbakeføring til virksomhetene grunnet +/- 3 % i 2018, med forbehold om vedtak av bystyret. Fondene samlet vil deretter ha en saldo på kr 630,6 mill. og utgjør dermed en økonomisk buffer mot uforutsette svingninger og risiko, samt framtidige kostnader.

Øvrige fond

Bundne drifts- og investeringsfond har midler knyttet til bestemte formål som ikke kan endres. Ved utgangen av 2018 utgjør bundne driftsfond kr 166,9 mill. Herav utgjør selvkostfond om lag kr 43,6 mill. og kommunesammenslåingsprosjektet Nye Stavanger kr 31,5 mill.

Ubundet investeringsfond er til fri disposisjon til investeringsformål. Ved nyttår står kr 29,4 mill. igjen som ubrukte ubundne investeringsmidler.

Gjeld

Langsiktig gjeld var per 31. desember 2018 på kr 18,6 mrd. Dette er en økning på kr 507 mill. (2,8 %) fra 2017. Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld utgjør henholdsvis kr 429 mill. og kr 78 mill. av denne økningen. Det vises til note 5 i regnskapet for en nærmere redegjørelse for økningen i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2018 var kr 1,4 mrd. høyere enn pensjonsmidlene. Kortsiktig gjeld ble økt med kr 78 mill. fra 2017 til 2018.

Det gjenstod kr 422 mill. i ubrukte lånemidler per 31. desember 2018. Dette omfatter både udisponerte startlån og investeringslån.

3.5 Likviditet og soliditet

3.5.1 Likviditet

Likviditetsgrad

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.22 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Likviditeten er litt svekket per 31. desember 2018. Likviditetsgrad 1 svekkes ytterligere dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2017 på 1,6.

 20142015201620172018
Likviditetsgrad 11,31,471,641,91,86
Tabell 3.22 Likviditetsgrad 1
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

 20142015201620172018
Likviditetsgrad 20,530,781,031,31,27
Tabell 3.23 Likviditetsgrad 2
Last ned tabelldata (Excel)

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er styrket de siste årene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i kapittel 3.6.

3.5.2 Soliditet

Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital

 20142015201620172018
Egenkapitalprosent31 %31,30 %30,70 %32,30 %33,90 %
Tabell 3.24 Egenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2018 på 33,9 %. Som det framgår av tabell 3.23 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak vil over tid bidra til å svekke soliditeten.

3.5.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.24 vises endringen i omløpsmidler fra 2009-2018 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen. Arbeidskapitalen ble styrket med kr 4 mill. i 2018 som følge av at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden.

ENDRING I ARBEIDSKAPITAL2009201020112012201320142015201620172018
Omløpsmidler 01.01.1 880 3091 563 6051 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 878
Omløpsmidler 31.121 563 6051 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 8783 134 131
Endring omløpsmidler-316 704-75 195320 449158 926-137 116190 895342 783393 260294 27282 253
           
Kortsiktig gjeld 01.01.1 317 3341 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 906
Kortsiktig gjeld 31.121 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 9061 684 356
Endring i kortsiktig gjeld-51 320-82 987286 10376 310-60 49270 88957 33073 123-80 38478 450
           
Endring i arbeidskapital-265 3847 79234 34682 616-76 624120 006285 454320 136374 6563 804
Tabell 3.25 Endring i arbeidskapital 2009-2018. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.

Arbeidskapitalen per 31. desember 2018 var på kr 1,0 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 426 mill. En økning i akkumulert premieavvik på kr 53 mill. medførte at den korrigert arbeidskapitalen ble svekket kr 50 mill. fra 2017 til 2018. Per 31. desember 2018 var premieavviket ca. 14 % av omløpsmidlene, noe som er en økning på 1,5 prosentpoeng fra 2017. I tabell 3.25 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2009-2018.

Arbeidskapital 2009 -201831.12.200931.12.201031.12.201131.12.201231.12.201331.12.201431.12.201531.12.201631.12.201731.12.2018
Omløpsmidler 31.121 563 6051 488 4101 808 8601 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 8783 134 131
Kortsiktig gjeld 31.121 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 9061 684 356
Arbeidskapital297 591305 383339 730422 345345 721465 727751 1811 071 3161 445 9721 449 776
Herav premieavvik253 430285 507271 538395 791407 617528 271410 950389 708372 805426 146
Korrigert arbeidskapital44 16119 87668 19226 554-61 896-62 544340 230681 6091 073 1681 023 630
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap-265 3837 79234 34782 615-76 624120 006285 454320 135374 6563 804
Endring / korrigert arbeidskapital-299 809-24 28548 316-41 638-88 450-648402 774341 379391 559-49 538
Tabell 3.26 Arbeidskapital 2009-2018, korrigert for premieavvik. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Langsiktig lånegjeld har økt med 232 % de siste ti årene. Kommunen har i denne perioden hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på over kr 1 mrd. per år, en gjennomsnittlig egenfinansiering lavere enn målsettingen på 50 % og en betydelig økning i opptak av startlån. Tabell 3.27 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag.

Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr20082009201020112012201320142015201620172018
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser3 5354 0444 8025 3475 7436 2346 9097 4177 7988 1358 213
- Videre utlån / startlån377630893101412311400157117841 8601 9081 950
- Ubrukte lånemidler2677713690211176300374290410422
- Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen328314301287273259245231218204190
- Lån ifm. Reform 972723201612962200
- Lån skolebygg (staten betjener rentene)239222473456438421403372353323290
- Lån kirkebygg (staten betjener rentene)46467979858380140145139164
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner2 2512 7322 9003 4053 4933 8864 3044 5144 9305 1515 198
Tabell 3.27 Utvikling i lånegjeld. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.

Brutto lånegjeld økte med kr 78 mill. fra 2017 til 2018. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 47 mill. dersom det korrigeres for startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Korrigert lånegjeld økte mindre enn brutto lånegjeld blant annet som følge av økning i ubrukte lånemidler og nye prosjekt som gir rentekompensasjon.

Figur 3.13 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2009-2018.

Figur 3.13 Utvikling i brutto lånegjeld per innbygger 2008-2018

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2009-2018, og var per 31. desember 2018 på kr 46 637. Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.14 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for ASSS-kommunene i 2017 og 2018. Stavanger kommune har de siste årene hatt en betydelig økning i netto lånegjeld per innbygger, men nivået ligger likevel fortsatt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Figur 3.14 Netto lånegjeld per innbygger i ASSS-kommuner (konsern)

3.6 Finansforvaltning

Formål med finansforvaltningen:

  1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.
  2. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Etiske retningslinjer

Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI. (Principles for responsible investments).

Likviditet

Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelige driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dager. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet. Det utarbeides kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser, hvilket er en forutsetning for å kunne plassere kommunens overskuddslikviditet utenom hovedbankforbindelsen. All driftslikviditet har i 2018 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsernkonto.

Figur 3.15 Månedlig likviditetsutvikling

Langsiktige finansielle aktiva

Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning i 2018 på 1,3 % mot indeks på minus 0,7 %, hvilket er 2 prosentpoeng bedre enn indeks. Sett i lys av porteføljens struktur, diversifisering og innhold opp mot referanseindeksen, samt de nasjonale og globale markeder med høyere risiko, så må avkastningen sies å ha vært tilfredsstillende for året.

AktivaklasseMarkedsverdi, mill. krResultat i %%-vis andel av porteføljen
Bankinnskudd4929 %
Obligasjoner med garantier, evt fortrinnsrett481,48 %
Industriobligasjoner, type "investment grade" verdipapir1851,632 %
Ansvarlige lån, fondsobligasjoner, og høyrente industriobligasjoner1991,635 %
Aksjefond330,16 %
Egenkapitalbevis186,93 %
    
Grønne Investeringer39-1,67 %
Sum571 100 %
Tabell 3.28 Oversikt plasseringer
Last ned tabelldata (Excel)

Låneporteføljen

Per 31. desember 2018 var låneporteføljen kr 8 149 mill. brutto, mot kr 8 071 mill. på samme tid i 2017. Gjeldsportefølgen hadde en gjennomsnittsrente på 2,4 % mot 2,46 % i 2017.

KreditorGjeld pr. 31.12.2018% av totalgjeldRente Durasjon
Kommunalbanken AS 2 655 33 %1,68 %1,75
Husbanken 1 964 24 %1,55 %1,5
Obligasjonslån 3 530 43 %1,64 %1,3
Sertifikatlån   
Swap(2 390)  (2,9)
Netto Gjeld eks. swap 8 149 100 %2,40 % 
Tabell 3.29 Lånetyper, inklusiv særskilte lånegivere, per 31.12.2018. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.7 KOSTRA – sammenligning av økonomiske nøkkeltall

Barnehage

Figur 3.16 Korrigerte brutto driftsutgifter (f201) per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager

I Stavanger kommune koster det kr 53 per time for et stort barns opphold i kommunal barnehage. Det er over snittet i ASSS. Økningen fra 2017 skyldes i all hovedsak lønnsoppgjøret. I tillegg har aktiviteten i kommunale barnehager i Stavanger kommune gått ned, samtidig som høy bemanningstetthet forklarer økningen i kostnadene.

Barnehagene har gjort nødvendige omstillingstiltak, og samlet sett ender barnehagerammen i tilnærmet balanse.

Grunnskole

Figur 3.17 Netto driftsutgifter grunnskole (f202) per innbygger 6-15 år

Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisninger i Stavanger utgjør kr 81 081 per innbygger fra 6 til 15 år, en økning på 5,7 % sammenlignet med 2017.

Dette er rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Stavanger kommune har i tidligere år ligget over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, men på grunn av blant annet reduserte budsjettrammer i grunnskoleområdet i 2016 har Stavanger kommune havnet under snittet. Budsjettrammen i Stavanger kommune har økt i både 2017 og 2018, noe som illustreres gjennom økninger i indikatoren med 5,7%. Fra 2017 til 2018 har økningen i Stavanger kommune vært høyere enn ASSS-gjennomsnittet.

Barnevern

Figur 3.18 Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år, konsern

Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger fra 0 til 17 år er kr 11 217 i 2018. Dette er tilnærmet uendret fra 2017.

Sosialtjenesten

Figur 3.19 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger

Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp i Stavanger utgjør kr 1370 per innbygger i 2018. Dette er en reduksjon på 1,79 % sammenlignet med 2017. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp totalt sett er redusert med 1,7 % sammenlignet med 2017. Antallet unge sosialhjelpsmottakere er fortsatt på et høyt nivå, men det var en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere under 25 år på hele 7,4 % i 2018.

Oversikten kan ikke sammenlignes med tall fra fjorårets årsrapport pga. endringer i statistikkbanken til SSB som gjør at vi ikke lengre kan hente ut oversikt over netto driftsutgifter til økonomisk sosialtjeneste per innbygger 20-66 år.

Pleie og omsorg

Figur 3.20 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter

Andelen av netto driftsutgifter som går til pleie- og omsorgstjenester i Stavanger kommune, utgjør 28,6 % av samlede netto driftsutgifter i 2018.

Dette er en marginal økning i forhold til 2017, da andelen lå på 28,3 %. Andelen er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, der andelen utgjør 29,3 % av totale netto driftsutgifter.

Utviklingen de det siste året skyldes blant annet økning i antall brukere av hjemmetjenesten.

 Kultur

Figur 3.21 Netto driftsutgifter til kultur per innbygger

Netto driftsutgifter til kultursektoren, idrett, tiltak barn og unge samt kulturskolen er kr 3 918 per innbygger i 2018. Dette er en oppgang på 2 % i forhold til 2017, og fortsatt høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Årsaken til økningen er blant annet at det ble tildelt kr 2,1 mill. til barn og unge for å bekjempe barnefattigdom, samt at Nye Gamlingen ble styrket med kr 2 mill. til drift.